Ludwig Erhard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ludwig Erhard
Bundesarchiv B 145 Bild-F041449-0007, Hamburg, CDU-Bundesparteitag, Ludwig Erhard.jpg
Født 4. februar 1897
Fürth
Død 5. mai 1977 (80 år)
Bonn
Ektefelle Luise Erhard
Utdannet ved Hochschule für Wirtschafts- und Sozialwissenschaften Nürnberg, Johann Wolfgang Goethe-Universität
Parti CDU
Nasjonalitet Tyskland
Språk tysk
Religion Den evangelisk-lutherske kirke
Utmerkelser Den bayerske fortjenstorden, storkorset av Isabella den katolskes orden
Tysklands forbundskansler
19631966
Regjering Erhard I, Erhard II
Forgjenger Konrad Adenauer
Etterfølger Kurt Georg Kiesinger

Ludwig Erhard (født 4. februar 1897, død 5. mai 1977) var en tysk samfunnsøkonom og konservativ politiker (CDU). Han var i årene 1963 til 1966 Tysklands andre forbundskansler. Etter den andre verdenskrigen steg Erhard raskt til høye politiske verv. Han huskes særlig fra sin tid som Tysklands næringsminister (1949 til 1963) i regjeringene til Konrad Adenauer. Erhard støttet teoriene om den sosiale markedsøkonomi for å nå målsettingen om velstand for alle. Hans politikk la grunnlaget for den raske tyske økonomiske fremgang (det økonomiske under) etter den andre verdenskrigen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ludwig Erhard ble født i Fürth, som sønn av tekstilvarehandleren Wilhelm Philipp Erhard og hans hustru Augusta, født Hassold.[1]

Han tjenestegjorde under første verdenskrig fra 1916 i artilleriet, kjempet i Romania, og ble alvorlig skadet nær Ypres i 1918.[1]

Etter krigen studerte han økonomi, først i Nürnberg og senere i Frankfurt am Main. Han tok doktorgraden (dr. oecon.) i 1925. I Frankfurt giftet han seg med Luise Schuster, og de flyttet til Fürth, hvor han ledet farens selskap. Tre år senere ble han imidlertid assistent og senere underdirektør ved markedsforskningsinstituttet Institut für Wirtschaftsbeobachtung der deutschen Fertigware.

På grunn av krigsskadene kunne han ikke delta aktivt i andre verdenskrig, men studerte isteden økonomiske scenarioer ved ulike utfall av krigen.

Etter den andre verdenskrig ble han finansminister i Bayern, og arbeidet senere med den tyske pengepolitikken. I 1949 ble han innvalgt i Forbundsdagen, og sluttet seg til CDU. I september 1949 ble han utnevnt til føderal finansminister i Adenauers første regjering.

Da Adenauer gikk av i 1963, ble Erhard kansler, og ved valget i Tyskland 1965 ble han gjenvalgt. I 1966 gikk fridemokratene FDP ut av koalisjonen i protest mot at et budsjett var offentliggjort for tidlig, og Erhard måtte gå av. Hans etterfølger Kurt Georg Kiesinger dannet en såkalt storkoalisjon av CDU og SPD.

Erhard var medlem av Forbundsdagen til sin død i 1977.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Ludwig Erhard». www.hdg.de. Besøkt 23. mars 2016. 

Se også[rediger | rediger kilde]