Hjelm Waage Thurn-Basberg
| Hjelm Waage Thurn-Basberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. nov. 1917 | ||
| Død | 29. nov. 2006 (89 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren | ||
Hjelm Waage Thurn-Basberg (født 3. november 1917 i Kristiania, død 29. november 2006) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han arbeidet som etterretningsmann for britiske Secret Intelligence Service (MI6).
Da Norge ble okkupert i 1940 deltok Thurn-Basberg i kampene mot tyskerne. Etter dette ble han med i Milorg. Han rømte til Sverige i 1943, men returnerte for å drive etterretningsvirksomhet.[1]. Dekknavnet var «Per».[2]. Han deltok da i etterretningsgruppen Aquila[3].
Thurn-Basberg var først basert i Kristiansand der han arbeidet med Oluf Reed-Olsen.[1] I 1943 ble radiostasjonen flyttet til Lommedalen og gitt kodenavn Meton.[4]
Etter igjen å ha rømt, i januar 1944 til England via Sverige, fikk han trening som fallskjermsoldat og returnerte til Bærum.[1] Han ledet radiostasjonen Gullfaks som ble drevet fra forskjellige steder i Bærumsmarka og Nordmarka frem til frigjøringen.[5]
For innsatsen under krigen ble han tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[6]
Etter krigen med-grunnla Thurn-Basberg den norske stay-behind organisasjonen, og han forble aktiv i denne i 28 år. I det sivile arbeidet han som forretningsmann, med import av franske viner (virksomhet videreført fra hans far) og med handel med forskjellig utstyr for bensinstasjoner.[2] Han bodde på Ullern i Oslo,[1] og døde i november 2006, 89 år gammel.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «Hjelm Waage Thurn-Basberg er 85 år 3. november». Norwegian News Agency. 30. oktober 2002.
- ^ a b c Monsrud, Josef (20. desember 2006). «Hjelm Waage Thurn-Basberg (nekrolog)». Aftenposten.
- ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1990). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 261. ISBN 8202124212.
- ^ Christensen, Trygve (1995). Bærum og krigen 1940–1945 (norsk). Bekkestua: Bærum Public Library. s. 100. ISBN 82-991713-5-0.
- ^ Christensen, 1995: s. 102
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 200. ISBN 8250421906.