Hakadals verk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°07′15″N 10°49′22″Ø

Hakadals verk i 2012.

Hakadals Verk er et tidligere jernverk i Hakadal i Nittedal kommune. Det kan ha vært Norges eldste jernverk; trolig lå det et jernverk på stedet så tidlig som på 1400-tallet.[1]

Verket ligger ved Hakadalselva, nordvest for Hakadal kirke. Det het opprinnelig Hadelands jernverk, og ble startet omkring 1550. Jernverket fikk i starten malm fra nærområdet, denne malmen ble brutt ut fra åsene i Hakadal og Gjerdrum. Frem til den ble nedlagt i 1814 var Dalsgruva i Gjerdrum verkets viktigste gruve i lokalområdet.[1] Det ble også hentet malm fra Grua på Hadeland. Etter en tid begynte man å hente malm fra Sørlandet med skip til Vækerø. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn via Maridalen og Nordmarka.[1] Senere kom det i familien Robsahms eie. I 1798 kjøpte Bernt Anker verket, i 1820 gikk det over til Peder Anker, og ved dennes død tilfalt det svigersønnen grev Herman Wedel-Jarlsberg. Verket ble nedlagt i 1869.

I nyere tid (1996) er det få spor igjen av selv jernverksdriften, men hovedbygningen fra 1700-tallet står fortsatt tilnærmet intakt. Også verkets arbeiderboliger finnes fortsatt, og på Nes gård står skolebygningen som ble bygget for arbeidernes barn på 1840-tallet. Dette var den første faste skolen i bygda.[1]

Henrik Wergeland[rediger | rediger kilde]

Etter sin Hadelandsreise ønsket Henrik Wergeland å overnatte på Hakadals verk, men ble avvist av den svenske forvalter Widerberg, som i Hassel-Nødder kalles Gästström. Wergeland ble først vist inn, men da forvalteren fikk vite hvem han var, måtte han forlate huset.

Navneformer[rediger | rediger kilde]

Det forekommer flere navneformer for Hakadals verk, slik at det er vanskelig å fastslå ett riktig navn. Dels skrives det som Hakadal verk, en form som har økende oppslutning bl.a. i lokalmiljøet; dels forekommer begge disse variantene med stor V i Verk. Vi har valgt å bruke den navneformen som er anbefalt av Statens kartverk som normerende myndighet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Ewart, Roderick (1996). Akershus: veiviser til kulturminner og severdigheter. Oslo: Cappelen. s. 48. ISBN 8202154944. 
  2. ^ Kartverket, anbefalt skrivemåte [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

akershusstubbDenne akershusrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.