Hardrock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hard rock)
Hopp til: navigasjon, søk
Hardrock
Sjanger-opprinnelse:Bluesrock
Garasjerock
Psykedelisk rock
Rock and roll
Kultur-opprinnelse:1960-tallet, Storbritannia
Vanlige instrumenter:bassgitar - Trommer - Elektrisk gitar - Keyboard
Sjangerslektninger
Alternativ rock - Garasjerock - Glamrock - Heavy metal - Punkrock
Undersjangere
Glam metal - Grunge - Sleazerock - Post-Grunge
Krysningsjangere
Boogierock - Powerpop - Stonerrock - Sørstatsrock

Hardrock er en løst definert undersjanger av rockemusikk som begynte på midten av 1960-tallet med garasjerock, psykedelisk musikk og bluesrock. Den kjennetegnes med tung bruk av aggressiv vokal, vrengte gitarer, bass og trommer, og tidvis også akkompagnert av tangentinstrumenter.

Hardrock utviklet seg til en betydelig form for populærmusikk på 1970-tallet med band som The Who, Led Zeppelin, Queen, Black Sabbath, Deep Purple, Aerosmith, Kiss, AC/DC og Van Halen. I løpet av 1980-tallet var det en del hardrockband som begynte bevege seg vekk fra deres hardrockrøtter og mer mot en en form for poprock,[1][2] mens andre begynte å vende tilbake til en hardrock-sound. Etablerte band gjorde en tilbakekomst på midten av 1980-tallet og det fikk en kommersiell topp det samme tiåret med glamrockband som Bon Jovi og Def Leppard og det råere lydbildet til Guns N' Roses, som fulgte opp med større suksess i den siste halvdelen av tiåret. Hardrock begynte å tape popularitet opp mot den kommersielle suksessen til R&B, hiphop, urban popmusikk, grunge og senere britpop på 1990-tallet.

Til tross for dette, mange post-grungeband tilpasset seg en hardrock-sound og på 2000-tallet kom det en fornyet interesse i etablerte band, forsøk på en gjenopplivelse, og nye hardrockband oppsto fra garasjerocken og post-punkmiljøet. Ut av denne bevegelsen kom garasjerockband som The White Stripes, The Strokes, Interpol og senere også The Black Keys. På 2000-tallet kun noen få hardrockband fra 1970- og 1980-tallet fortsatte å opprettholde vellykket karriere med å spille inn nye plater.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Trommenote for backbeat.[3]

Hardrock er en form for høy, aggressiv rockemusikk. Elektriske gitarer er ofte framhevet, brukt med forvrenging og andre effekter, både som et rytmeinstrument ved gjentatte riff i varierende grad av kompleksitet, og som et hovedinstrument med solospill.[4] Trommespillet fokuserte karakteristisk på å drive rytmene, sterk basstromme og en backbeatskarptrommen, tidvis med cymbaler for trykk.[5] Bassgitaren spilte i samspill med trommene, tidvis riff, men vanligvis ga støtte for rytme og førstegitaren.[6] Vokalen er ofte knurring, raspete eller involverer skriking eller jamring, tidvis i høye toner eller tilogmed i falsett.[7]

På engelsk kalles hardrock tidvis for «cock rock» («pikkrock») grunnet dens framheving av dens åpenbare maskulinitet og seksualitet, og grunnet at den historisk sett har vært overveiende framført og dominert av menn: i tilfellet med dets publikum, er den i overveiende grad preget av hvite ungdommer og voksne fra arbeider- og middelklassen.[5]

På slutten av 1960-tallet ble begrepet heavy metal eller tungmetall benyttet som synonymt med hardrock, men har gradvis gått over til å beskrive en rockemusikk med enda mer volum og intensitet.[8] Mens hardrock har beholdt en bluesbasert rock-identitet, inkludert en del swing i dens backbeat og riff som tenderer til å streke opp akkordprogresjonen, fungerer riffene til heavy metal mer som enkeltstående melodier og har ingen swing.[4] Heavy metal fikk et mørkere eller dystrere preg etter Black Sabbaths gjennombrudd på begynnelsen av 1970-tallet. På 1980-tallet utviklet den til en rekke undersjangre, ofte betegnet som ekstremmetal, en del som påvirket hardcore punk, og som ytterligere adskilte de to stilene.[6] Til tross for denne differensieringen, hardrock og heavy metal har eksistert side om side med band som jevnlig står på grensen av sjangrene, og eller som krysser dem.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erlewine, Stephen Thomas: «Queen», Allmusic, arkivert fra originalen den 12. februar 2011.
  2. ^ Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris; Erlewine, Stephen Thomas (2002): All Music Guide to Rock: The Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul, 3. utg., Milwaukee, WI: Backbeat Books, ISBN 0-87930-653-X, s. 903–905.
  3. ^ Anger, D. (10. januar 2006): «Introduction to the 'Chop'» i: Strad (0039-2049), 117 (1398), s. 72–77.
  4. ^ a b «Hard Rock», Allmusic, arkivert fra originalen den 12. februar 2011.
  5. ^ a b Walser, Robert (1993): Running With the Devil: Power, Gender, and Madness in Heavy Metal Music, Middletown, CT: Wesleyan University Press, ISBN 0-8195-6260-2, s. 7.
  6. ^ a b Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris; Erlewine, Stephen Thomas (2002): All Music Guide to Rock: The Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul, s. 1332–1333
  7. ^ Macan, Edward (1997): Rocking the Classics: English Progressive Rock and the Counterculture, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-509887-0, s. 39.
  8. ^ Du Noyer, Paul, red. (2003): The Illustrated Encyclopedia of Music, Flame Tree, ISBN 1-904041-70-1, s. 96.
  9. ^ Walser, Robert (1993): Running With the Devil: Power, Gender, and Madness in Heavy Metal Music, Middletown, CT: Wesleyan University Press, ISBN 0-8195-6260-2, s. 7.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kahn-Harris, Keith (2007): Extreme Metal: Music and Culture on the Edge, Oxford: Berg, ISBN 1-84520-399-2.
  • Weinstein, Deena (1991): Heavy Metal: A Cultural Sociology. Lexington. ISBN 0-669-21837-5. Revdiert utgave: (2000): Heavy Metal: The Music and its Culture. Da Capo. ISBN 0-306-80970-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:hard rock – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons