Hans Kristiansen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Kristiansen
Hans Kristiansen i 2010.
Foto: Carl-Erik Eriksson
Født14. aug. 1913[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død9. aug. 2015[2]Rediger på Wikidata (101 år)
Trondheim[2]
BeskjeftigelseLyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Hans Kristiansen (født 14. august 1913 i Kristiania, død 9. august 2015 i Trondheim[3]) var en norsk lektor, poet, dramatiker og librettist.

Kristiansen fikk sitt gjennombrudd som lyriker allerede med debutboken Lilje i blekkhus i 1948. Den er senere utgitt i flere utgaver. Som dramatiker både skrev og gjendiktet han lettere operetter og skrev libretto til mer dramatiske operaer, som Anne Pedersdotter med musikk av Edvard Fliflet Bræin. Denne er oppført flere ganger i inn- og utland og er oversatt til engelsk og tysk. Kristiansen var flittig brukt som prologforfatter, hadde en fortid som leverandør av viser til studentrevyene under UKA i Trondheim på 1950-tallet, og skrev små dikt i Adresseavisen med skråblikk på samfunnet og sans for ordspill.

Egentlig er jeg en musiker som ikke kan spille
– Hans Kristiansen[4]

Lektoren[rediger | rediger kilde]

Hans Kristiansens foreldre var Olav Kristiansen, som var lærer ved Lilleborg skole i Kristiania, og Marthe Marie Kristiansen, født Skovseth. Hans var eldst av tre søsken. Han tok examen artium i 1932 og studerte deretter filologi i Kristiania.[4] I 1938 flyttet han til Kristiansund for å praktisere som lektor ved Kristiansund høyere almenskole.

Etter ti år i Kristiansund, flyttet Kristiansen til Trondheim. Her arbeidet han som lektor, først ved Strinda gymnas og senere ved Gerhard Schønings skole.

Kristiansen skrev flere ordlister og lærebøker, blant annet:

  • Norsk-tysk fremmedordliste (1967)
  • Das rechte Wort am rechten Ort : hjelpebok ved oversettelse fra norsk til tysk (1968)
  • Mit Per und Siri nach Deutschland : tysk lesebok for ungdomsskolen (1969)

Etter å ha arbeidet som lærer i ca. 30 år, førtidspensjonerte Kristiansen seg rundt 1970 og kunne bruke mer av sin tid på diktning.

Poeten[rediger | rediger kilde]

Denne karikaturen tegnet Jan O. Henriksen til en artikkel i Adresseavisen i anledning Kristiansens 95-årsdag

Selv om Kristiansen i et intervju understreket at lyrikken aldri hadde vært hans «hovedbeskjeftigelse som skrivende menneske»,[5] utgav han i alt elleve diktsamlinger gjennom årene, inklusive ulike utgaver av debutboken.

Lilje i blekkhus[rediger | rediger kilde]

Kristiansens debutbok, diktsamlingen Lilje i blekkhus, ble utgitt i 1948. Boken ble positivt mottatt av publikum. Den ble en bestselger og utkom i to opplag. Den fikk også stor oppmerksomhet fra kritikerne. En av dem avslutter sin anmeldelse med dette ønsket: «Hans Kristiansen, sett flere liljer i blekkhuset!»[6]

De fleste diktene i Lilje i blekkhus ble skrevet mens Kristiansen bodde i Kristiansund, men boken ble først utgitt etter at han hadde flyttet til Trondheim. Mange av diktene er betraktninger over livet sett fra kateteret, som i «Ordene», der lektoren fabler om en stille verden der man kunne få betalt for å holde kjeft. Diktet starter slik: «Ordene gir meg mitt brød/ Jeg spyr dem ut i tusenvis/ Jeg sprøytelakkerer ungdom med dem hver eneste dag …» Et annet kjent dikt som tar utgangspunkt i skolehverdagen, er «Elevportrett». I et av versene skriver han «Han presser frenetisk/sin ånds sitroner/og skyter på snøkvit spurv/med kanoner.» Diktet avsluttes med «Men Else hun drømmer/hva ingen får vite,/no’ grenseløst stort/og uendelig lite/Akk ja.»

Debutboken er totalt utgitt i fire utgaver, hver ny utgave med tilføyelse av nye dikt. Alle diktene er i bunden form, og i sin anmeldelse av 1973-utgaven skrev lyrikeren Jan Erik Vold at «alt er musikk».[7]

Prologer, vers og sanger[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de publiserte diktsamlingene, hadde Kristiansen en variert produksjon bak seg, med prologer, viser og andre vers.

Daværende teatersjef Alfred Maurstad ba ham i 1948 om å skrive en 17. mai-prolog for Trøndelag Teater.[5] Senere var han en flittig brukt prologforfatter, både av teateret og i andre sammenhenger.

På 1950-tallet var han med i forfatterkollegiet bak fem studentrevyer i Trondheim, og skrev viser som «Det var i 1905!» og «Jeg har artium, jeg har briller på», som stadig trykkes opp i trondheimsstudentenes visebøker.

Han skrev i en årrekke små poetiske «dagsvers» i Adresseavisen, med skråblikk på store og små hendelser og fenomener i samfunnet. Versene var alltid skrevet i bunden form; ikke sjelden med ordspill og sluttpoeng. Diktene var ofte illustrert av avisens faste tegner Jan O. Henriksen.

Flere av Kristiansens dikt er blitt tonesatt, av ulike komponister. Diktet «Fattig», som han skrev i Kristiansund under krigen og publiserte i Lilje i blekkhus, har senere fått melodi av Øistein Sommerfeldt. Kirsten Flagstad var begeistret for både diktet og melodien, og fremførte sangen ved sin avskjedskonsert i Carnegie Hall i New York.[8] Oddvar S. Kvam brukte Kristiansens dikt i sitt korverk Kateter-episoder : op. 11 : for blandet kor. Per Hjort Albertsen laget melodi til «Jenta med hatten», og arrangerte den for damekor. Albertsen og Kristiansen har samarbeidet om flere ulike typer musikkverk. De har blant annet skrevet revyviser, akademisk kantate,[7] operaer og forestillingen Dikt og ulikt, fremført på Ringve Museum i 1998. De to fremførte selv åpningsnummeret «Ouverture for to fossiler».[9]

Dramatikeren[rediger | rediger kilde]

Hans Kristiansen morer seg under urpremièren på «Sensommer i Selbu»
10. august 2007
Foto: Kj. Lie

Mange assosierer nok ennå Kristiansen med Lilje i blekkhus, og i Trondheim er han kjent for sine små, ofte ironiske, vers på «Ordet fritt»-siden i Adresseavisen, men det er teaterscenen som er hans fremste arena.[5] Han har en mangfoldig teaterproduksjon bak seg. Han har oversatt og gjendiktet teaterstykker på oppdrag fra Trøndelag Teater, både klassiske drama som Antigone og komedier som Slapp av du'a, mamma.

Etterhvert er operaer og operetter blitt Hans Kristiansens spesialitet.

Librettisten[rediger | rediger kilde]

Det første større verk Kristiansen skrev for scenen, etter initiativ av Edvard Fliflet Bræin, var operaen «Anne Pedersdotter». Bræin hadde vært Kristiansens elev på gymnaset i Kristiansund og ble nå hans samarbeidspartner. Kristiansen skrev librettoen til Anne Pedersdotter med utgangspunkt i Hans Wiers-Jenssens skuespill ved samme navn – og Bræin skrev musikk til. Operaen ble en suksess. Den hadde première på Den norske opera i 1971 og er senere oppført flere ganger der, i tillegg er den spilt i utlandet, både på norsk, engelsk og tysk. Den var også del av kulturprogrammet under Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Kristiansen selv regner denne librettoen som det beste han har gjort.[4]

Bræin og Kristiansen rakk bare å skrive én opera til, Den stundesløse, før Bræin døde i 1976. Den stundesløse var basert på Ludvig Holbergs komedie ved samme navn. Dette stykket er også oversatt til engelsk og tysk.

Kristiansen har skrevet operaer sammen med flere komponister. Han fremholder selv samarbeidet med Per Hjort Albertsen som spesielt givende.[7] Sammen skrev de skoleoperaen Russicola i 1957 og har laget en operaversjon av folkeeventyret De tre kongsdøtre i berget det blå (1985).

I samarbeid med komponisten Terje Bjørklund skrev Kristiansen librettoen til operaen Frøken Victoria i 1989/1990. Historien var en fri tolkning av Knut Hamsuns roman Victoria. Operaen, som opprinnelig var en kammeropera, ble skrevet på bestilling fra Trondheim Opera, men ensemblets anstrengte økonomi gjorde at prosjektet ble droppet. Trondheim Opera hadde fem års opsjon på å sette opp operaen. Da den tiden var omme, ble Frøken Victoria urfremført under Nordland Musikkfestuke i Bodø i 1998. I 2003 ble den fremført, i utvidet, nyarrangert og nyorkestrert utgave i Olavshallen i Trondheim.[10] Denne oppsetningen var et samarbeid mellom Trondheim Symfoniorkester, Trondheim Kammerkor og Musikkteatret.[11]

I tillegg til operalibrettoene, der dikteren i de fleste tilfeller skriver teksten først – og komponisten deretter setter musikk til denne; har Kristiansen oversatt og gjendiktet flere operetter, der musikken allerede eksisterte. De fleste av disse er gjort på oppdrag fra Trøndelag Teater, og oppført der.

Språkmannen[rediger | rediger kilde]

Jan Erik Vold har omtalt Hans Kristiansen som «en formens mester».[12] Kristiansens produksjon viser at han har en sikker sans for rim og rytme, et lekent forhold til ord og ordspill og stor interesse for dialekter og språk. Han skriver som oftest på riksmål, men han har også dikt i et ganske muntlig Oslo-språk og dikt på nynorsk og dialekt. I diktsamlingen Målet hennar mor (2002), skrev han på ulike norske dialekter, og han har utgitt Norske eventyr på todalsmål (1999).

Kristiansen ble kjent med sin finske livsledsager i voksen alder. Han bodde med henne i Finland i måneder av gangen gjennom mange år. Han lærte seg finsk på egen hånd i en alder av 60 år, og tok etterhvert eksamen i finsk for utlendinger ved universitetet i Helsingfors. Han skrev dikt, med rim og rytme, på finsk.[13] Som den lekne lyriker han var, bestemte han seg en gang for å skrive et dikt om president Kekkonen, der han brukte Kekkonens navn i alle 15 kasus av det finske språket. Diktet er senere trykket i en lærebok, som ligger oppslått på dette diktet i en monter i Kekkonen-museet.[8]

I Finland holdt han norskkurs ved universitetene i Jyväskylä og Tammerfors. Sammen med Einar Lundeby skrev han en lærebok i norsk, som er utgitt ved Universitetet i Tammerfors: Akkurat, sa nordmannen : kompendium i norsk (1989)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Forsiden av 1986-utgaven av Lilje i blekkhus.
Tegning og utforming: Helge Ryvarden
  • (no) Publikasjoner av Hans Kristiansen i BIBSYS
  • Lilje i blekkhus – dikt (1948) (illustrert av Gösta Hammarlund)
  • Russicola : skoleopera i en akt : for 3 solister, 3 elevkor, piano eller orkester – operalibretto (1957) (musikk: Per Hjort Albertsen)
  • Lilje i blekkhus og nye dikt (1962)
  • Lidenskapens ildtenger – komedie (1966)
  • Anne Pedersdotter – operalibretto (1971) (musikk: Edvard Fliflet Bræin). Senere oversatt til engelsk og tysk
  • Lilje i blekkhus, samt noen drypp fra min kjøkkenvask – dikt (1973)
  • Hjemme var best – dikt (1974)
  • Den stundesløse – operalibretto (1975) (musikk: Edvard Fliflet Bræin). Senere oversatt til engelsk og tysk
  • De tre kongsdøtre i berget det blå – operalibretto (1985) (musikk av Per Hjort Albertsen)
  • Lilje i blekkhus, samt noen drypp fra min kjøkkenvask, ispedd nye dikt (1986) (illustrert av Helge Ryvarden)
  • Pitkä vierailu Suomessa – dikt (1995) (Kristiansen skrev denne diktsamlingen på finsk. Tittelen betyr Langt opphold i Finland)[13]
  • Frøken Victoria : lyrisk opera i 7 scener – operalibretto (1999) (musikk: Terje Bjørklund)(medarbeider på librettoen: Heidi Brusen Sørensen ; italiensk arietekst: Benito Nava)
  • Målet hennar mor – dikt (2002)
  • Premierommet : dikt om idrett (2004)
  • Tistler i norgesglass – dikt (2005)
  • Lilje og tistler : dikt i samling : 1948-2005 (2006)
  • Dans på vollen – dikt (2008)
  • Nordmenns vis : Hans Kristiansen i 100 : dikt (2013)

Gjendiktninger og oversettelser[rediger | rediger kilde]

Der årstall for oversettelsen er kjent, står dette i parentes.

  • Nordlands trompet – en modernisering og gjendiktning av Petter Dass' tekst (1962) (Illustrert med tresnitt av Hans Gerhard Sørensen). Boken ble prisbelønnet som et utsøkt stykke bokkunst på bokmessen i Frankfurt.[14]
  • Die Kraniche des Ibykus : Ibykus' traner – av Friedrich Schiller
  • Die schöne Müllerin av Franz Schubert[9]

Oppdrag for Trøndelag Teater[rediger | rediger kilde]

  • Carmen – av Georges Bizet; H. Meilhac og L. Halévy (1951)
  • O, mon papà – oversettelse og gjendiktning med Sven Gisvold (1954) (musikk: Paul Burkhard). Norgespremière ved Trøndelag Teater
  • Ninotschka – av M. Lengyel og M. Gilbert-Sauvajon (1954). Norgespremière
  • Adieu, Mademoiselle – av Jacques Deval (1955). Skandinavisk première
  • Madame Pompadour – av L. Fall, E. Welisch og R. Schanzer (1959)
  • Spillemann på taket – av J. Bock og J. Stein (1968)
  • Slapp av du'a, mamma – av Megan Terry (1969).
  • Antigone – av Sofokles (1969) (Kristiansens tekst er basert på oversettelser av P. Østbye, Erik Vandvik og Hjalmar Gullberg)
  • Mutter Courage – av Bertolt Brecht (1970) (oversatt i samarbeid med Ole Grepp)
  • Den tapre soldat Svejk – av J. Hasek (1971)
  • Sommer i Tydal – fri gjendiktning av operetten Sommer i Tyrol (1972) Uroppføring.[15][16]
  • Smilets land – av L. Herzer og F. Lohner (1976)

Kristiansen har i tillegg hatt oversetter- og gjendiktningsoppgaver for Trondheim Symfoniorkester.[17]

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

  • Anderssen, Odd-Stein. «En Byron på kateteret» I: VG, 02.12.1948, s.7. Anmeldelse av førsteutgaven av Lilje i blekkhus
  • Stølan, Arne Hugo. «Presise observasjoner» I: VG, 21.12.2004, s. 53. Anmeldelse av Premierommet : dikt om idrett
  • Horgar, Fartein. «På kornet» I: Adresseavisen, 23.12.2008, s. 4. Anmeldelse av Dans på vollen

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.adressa.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sande, Bård (12. august 2015). «Poeten og kulturpersonligheten Hans Kristiansen (101) er død», adressa.no. Les i fulltekst
  4. ^ a b c Våpenstad (2010)
  5. ^ a b c Rolfsen (2003)
  6. ^ Anderssen (1948)
  7. ^ a b c Rolfsen, Rolf. «En poet runder 90». I: Adresseavisen. 11.08.2003, s. 9
  8. ^ a b Hoel (2008)
  9. ^ a b Nergård (1998)
  10. ^ Andersen, Ole-Einar (17. september 2003). «Fortsatt like forelsket i Victoria». Adresseavisen. 
  11. ^ Midling, Anne Sliper (18. september 2003). «Skal kysse i femten sekunder». Adresseavisen. 
  12. ^ Vold (2008)
  13. ^ a b Dahle (1995)
  14. ^ Rolfsen (1988)
  15. ^ «"Sommer i Tydal", Trøndelag Teater 1972. Kilde: www.sceneweb.no.». Besøkt 13. juni 2016. 
  16. ^ Senere utviklet til Sensommer i Selbu, med aktualisert tekst av Kjersti Lie og regissør Eli Sørensen. Oppført utendørs ved Norsk Radiomuseum sommeren 2007 og 2008
  17. ^ Redaksjonelt (2009). «Jevngammel med orkesteret». I: TSO jubileumsmagasin, nr. 1, s. 24

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dahle, Sissel. «En nordmanns finske verden». I: Aftenposten, 08.04.1995
  • Hoel, Ole Jacob. «Hans har sin rytme». I: Adresseavisen, 13.08.2008, s. 7
  • Isern, Gerd. «Vi snylter på fortiden». I: Adresseavisen, 30.04.1976
  • Nergård, Halldis. «To nervøse fossiler». I: Adresseavisen, 30.10.1998
  • Nylund, Anjo. «Litterær altmuligmann». I: Adresseavisen, 17.04.1971 – i forbindelse med urpremiere på Anne Pedersdotter
  • Rolfsen, Rolf. «Versemester på 75». I: Adresseavisen, 13.08.1988, s. 11
  • Rolfsen, Rolf. «Mannen med prologene». I: Adresseavisen, ??dato?? 1991, s. 20
  • Rolfsen, Rolf. «Lekelysten lyriker». I: Adresseavisen, 26.03.2003, s. 3
  • Vold, Jan Erik. «Gammel av å være munter?». I: Adresseavisen, 13.08.2008, s. 5. Artikkelen ble også publisert i Klassekampen 14.08.2008 under tittelen «En mangfoldets mann»
  • Våpenstad, Ruth (2010) «Fortsetter å dikte». I: 70+ : informasjon til seniorer i Trondheim, årg. 2, nr. 1, s. 5–7 Les i fulltekst

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans_Kristiansen&oldid=22625252»