Florence Nightingale
| Florence Nightingale | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 12. mai 1820[1][2][3][4] Firenze (Storhertugdømmet Toscana)[5][6] | ||
| Død | 13. aug. 1910[1][2][3][4] (90 år) London (England, Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Sykepleier, statistiker, skribent, politiker, lærer | ||
| Far | William Nightingale[7][8] | ||
| Mor | Frances Smith[7][8][9] | ||
| Søsken | Frances Parthenope Verney[7][8] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Wellow[10] | ||
| Medlem av | Royal Statistical Society | ||
| Utmerkelser | Order of Merit (1907)[8] Fellow of the Royal Statistical Society (1858)[8] Dekorasjon av det Kongelige Røde Kors (1883) | ||
| Spesialitet | Sykepleiehygiene | ||
| Arbeidssted | Selimiye-brakkene i Scutari | ||
| Fagfelt | Helsevesen | ||
| Kjent for | Å fremme moderne sykepleie | ||
| Signatur | |||
 | |||
Florence Nightingale (født 12. mai 1820 i Firenze i Toscana, død 13. august 1910 i Park Lane i London), kjent som The Lady With The Lamp, var en pioner innen moderne sykepleie. Hun er særlig kjent for tiden hun tjenestegjorde på det britiske feltsykehuset i Selimiye-brakkene i Scutari og for i 1860 å utvikle moderne og profesjonell sykepleie gjennom etableringen av sykepleieskolen ved St. Thomas' Hospital i London, den første sekulære sykepleierskolen i verden.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun ble født inn en rik britisk familie med gode forbindelser i Firenze i Toscana. Hun ble kalt opp etter sin fødeby (som heter Florence på engelsk) i likhet med sin eldre søster Parthenope. Hun var en intelligent og viljesterk kvinne som gjorde opprør mot den forventede rollen for en kvinne av hennes status, som gikk ut på å bli en lydig kone.
Sykepleie som kall[rediger | rediger kilde]
Nightingale henga seg til sykepleien etter det hun selv oppfattet som et hellig kall. (Det første opplevde hun i en alder av 17 år i 1837 ved Embley Park, og hun fikk også kall senere i sitt liv.) Sykepleie var en karriere med dårlig rykte og bestod stort sett av fattigere kvinner. Tradisjonelt sett ble jobben som sykepleier utført av kvinner som fulgte med hæren. De kunne like gjerne fungere som kokker eller prostituerte. Nightingale var spesielt opptatt av de dårlige forholdene for medisinsk pleie av legionene av fattige og trengende. Hun la frem sin beslutning for sin familie i 1845 og vekket dermed harme og uro for disse, især hennes mor.
I desember 1844 førte døden til en tigger i et arbeiderhospital i London til en offentlig skandale. Som svar på dette ble Nightingale den ledende forkjemperen for bedret medisinsk pleie i hospitalene, og hun fikk snart støtte fra Charles Villiers, formannen i komiteen for The Poor Law Act. Dette førte henne til en aktiv rolle i reformasjonen av fattigdomslovene og gikk langt utover det å gi medisinsk pleie.
I 1846 besøkte hun Diakoniewerk Kaiserswerth nord for Düsseldorf, et foregangshospital grunnlagt av den protestantiske teologen Theodor Fliedner, som var starten på diakonissevirksomheten til den protestantiske kirken i Preussen. Hun var meget imponert over kvaliteten på den medisinske pleien og av engasjementet og praksisen til diakonissene. Sykehuset i Kaiserswerth er oppkalt etter sin mest berømte sykepleierelev, og heter Florence Nightingale Krankenhaus den dag i dag.
Myten og virkeligheten[rediger | rediger kilde]
Overklassekvinnen Florence Nightingale ble regnet som en myte og en legendarisk skikkelse allerede før hun var 40 år gammel. Myten ble skapt under Krimkrigen, da hun som en mild engel med lampe i hånden vandret gjennom de dystre sykehusstuene i Üsküdar og hvisket trøstende ord til sårede og syke britiske soldater.
Men virkeligheten er annerledes enn myten, og historikere gir et annet bilde av Nightingale. Hun var ikke den ømme og milde[trenger referanse], men den bestemte og autoritære administrator og organisator. Hun ville ha plan og orden på hospitalene og begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som ordentlige latriner og sanitære anlegg, diettkjøkkener, rent sengetøy, vinduer som kan åpnes og slippe frisk luft inn – og minst mulig støy[11].
Statistikk[rediger | rediger kilde]
Hun regnes for å være skaperen av coxcomb-grafen samt en rekke andre statistiske konsept. De fleste av disse er forklart i Notes on Matters Affecting the Health, Efficiency and Hospital Administration of the British Army som Nightingale publiserte i 1858.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Florence-Nightingale, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Найтингейл Флоренс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 35241[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Florence Nightingale: The Grave at East Wellow», besøkt 7. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mai 2019. Besøkt 11. mai 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Florence Nightingale – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Florence Nightingale – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Florence Nightingale på Discogs
- (en) Florence Nightingale på MusicBrainz
- (en) Florence Nightingale hos The Peerage