Ridabu
Ridabu er en forstad til Hamar som ligger i et historisk viktig område. Gårdene Torshov og Vidarshov ble sannsynligvis brukt som gudesteder i før-kristen tid, mens Åker gård var et høvdingsete og maktsentrum. Det er gjort arkeologiske funn på alle stedene. Planene for riksvei 25, som går gjennom Ridabu, måtte i sin tid gjøres om på grunn av fredede gravhauger i området.
To av Norges mest kjente kokebokforfattere gjorde karriere på Ridabu: Hanna Winsnes' Lærebog i de forskellige grene af husholdningen kom ut i 1845. Henriette Schønberg Erken ga i 1914 ut Stor kokebok for større og mindre husholdninger. De var bosatt på nabogårdene Vang prestegård og Dystingbo gård.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Navnet er fra norrøn tid (med formen Ríðabú). Det er et gammelt bygdenavn, og det omfattet det nåværende Vang sogn – eller iallfall den eldste delen av sognet nede ved Mjøsa/Vangsvika. Etterleddet -bú betyr rett og slett 'bygd', men betydningen av forleddet har ingen sikker tolkning. Forleddet i flere gamle bygdenavn på -bú er imidlertid gamle stedsnavn (f.eks forleddet i Selbu, norrønt Selabú, som har navn etter Seli, det opprinnelige navnet på Selbusjøen). Et navn *Ríði (med genitiv Ríða) kan settes i sammenheng med substantivet reiðr f 'red, ankerplass, åpen havn' og verbet ríða 'svinge, sveive; heise anker'. Et fjordnavn med betydningen 'ankerplassen, havna' kunne være et godt og passende navn på Åkersvika: Dette er den eneste større naturlige havna i Mjøsa – og gården Åker var allerede i eldre jernalder bosted for mektige høvdinger og småkonger. Det er forøvrig interessant å merke seg at en her har funnet tufter etter store båtnaust som kunne romme skip på opptil 20 meter. Betydningen av navnet Ríðabu blir i så fall 'bygda ved/rundt vika Ríði '.
(Et navn med lignende betydning er Hemne (norrønt Hefni(r)). Dette fjordnavnet er trolig avledet av ordet höfn f 'havn', og det viser da til den gode naturlige havnen ved Hemnskjela.)
