Forbrukerrådet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Forbrukerrådet
TypeEtat
VirkeområdeNorge
Etablert7. juli 1953
Org.nummer871 033 382
DirektørInger Lise Blyverket[1]
HovedkontorOslo
UnderlagtBarne- og familiedepartementet
Nettsidehttp://www.forbrukerradet.no/

Forbrukerrådet er en uavhengig interesseorganisasjon som hjelper forbrukerne og påvirker myndigheter og næringsliv i en forbrukervennlig retning.

Rådet ble stiftet i 1953 for å gi myndighetene råd på vegne av forbrukerne. Forbrukerrådet gav tidligere ut bladet Forbrukerrapporten. Bladet kom ut for første gang i 1958 og ble lagt ned vinteren 2010.

Det er Staten som finansierer Forbrukerrådet, og organet er administrativt underlagt Barne- og familiedepartementet. Politisk er Forbrukerrådet imidlertid uavhengig av departementet; departementet kan ikke instruere Forbrukerrådet om hvilke saker det skal arbeide med.[2] Rådet har særskilte fullmakter, eget styre og egne vedtekter fastsatte ved kongelig resolusjon. Direktør i Forbrukerrådet er Inger Lise Blyverket. Forbrukerrådets styre ledes av Anne Kathrine Slungård.[3]

Grensen mot Forbrukertilsynet[rediger | rediger kilde]

Forbrukerrådet må ikke forveksles med Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet). Mens Forbrukerrådet driver rådgiving og politisk arbeid, fører Forbrukertilsynet tilsyn med markedsføring og avtalevilkår, etter blant annet markedsføringloven. Fra 1. januar 2020 ble tvisteløysingsarbeidet flyttet fra Forbrukerrådet til Forbrukertilsynet, og det samme ble Forbruker Europa.[2][4]

Forbrukerrådets arbeid[rediger | rediger kilde]

Forbrukerpolitikk[rediger | rediger kilde]

En av Forbrukerrådets oppgaver er å drive interessepolitisk arbeider mot myndigheter, organisasjoner og næringsdrivende og å sette forbrukerspørsmål på dagsorden i samfunnsdebatten. De prioriterte politikkområdene i strategiperioden 2021-2025 er skiftet til et bærekraftig samfunn, digital utvikling og økonomisk sårbarhet.[5]

Forbrukerrådet tar jevnlig saker til retten eller bidrar som partshjelper for å få avklart viktige prinsipielle spørsmål, slik som "Røeggensaken" (2013) hvor DNB ble dømt for å selge lånefinansierte spareprodukter[6] og gruppesøksmålet mot samme bank (2019), hvor DNB ble dømt til å tilbakebetale 345 millioner kroner. [7] Forbrukerrådet har også klaget inn en rekke teknologiselskaper, blant annet Facebook og Zynga for brudd på personvernlovgivningen[8], sjekkeappen Grindrs deling av personopplysninger,[9] Google for ulovlig sporing [10] og flere smartklokker for barn for manglende sikkerhet.[11]

Forbrukerveiledning og klagenemnder[rediger | rediger kilde]

Forbrukerrådet svarer hvert år på 50 000 henvendelser fra forbrukere på telefon og e-post[12]. Forbrukerrådet er også representert i en rekke klagenemnder, slik som Finansklagenemnda, Boligtvistnemnda, Transportklagenemnda og Parkeringsklagenemnda.

Sammenligningstjenester[rediger | rediger kilde]

Forbrukerrådet driver sammenligningstjenestene finansportalen.no,[13] strømpris.no[14] og hvakostertannlegen.no.[15] Tjenestene har som har mål å gi forbrukerne korrekt, oppdatert og sammenlignbar informasjon om priser på boliglån, forsikringer, pensjon, strøm og tannhelsetjenester, og dermed bidra til økt konkurranse, rette priser og effektivitet i økonomien. Portalene skal gjøre det vanskeligere å utnytte forbrukeres manglende kunnskap om markedet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om oss - Forbrukerrådet
  2. ^ a b «Organisasjonen». Forbrukerrådet. Besøkt 7. januar 2022. 
  3. ^ «Styret». Forbrukerrådet. Besøkt 7. januar 2022. 
  4. ^ «Forbrukertilsynet får ansvar for å behandle forbrukerklager». Regjeringen.no (norsk). Barne- og familiedepartementet. 20. mars 2020. Besøkt 7. januar 2022. 
  5. ^ «Forbrukerrådets strategi 2021-2025». Forbrukerrådet. 27. desember 2020. Besøkt 7. januar 2022. 
  6. ^ «Enstemmig dom: Røeggen vant mot DNB i Høyesterett». 
  7. ^ «Forbrukerrådet vant historisk gruppesøksmål mot DNB». 
  8. ^ «Klager inn Facebook for Datatilsynet». 
  9. ^ «Gebyr til Grindr». 
  10. ^ «Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåkning». 
  11. ^ «Elendig sikkerhet i GPS-klokker for barn». 
  12. ^ «Forbrukerrådets årsrapport 2020» (PDF). 
  13. ^ «Finansportalen». www.finansportalen.no. Besøkt 7. januar 2022. 
  14. ^ «Strømpris.no - Finn de billigste strømprisene der du bor.». Strømpris. Besøkt 7. januar 2022. 
  15. ^ «Hva koster tannlegen?». www.hvakostertannlegen.no. Besøkt 7. januar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]