Grand Hotel (Molde)
| Grand Hotel | |||
|---|---|---|---|
 Grand Hotel i Molde | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Grandvegen 6 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Molde sentrum | ||
| Sted | Molde | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Turisthotell | ||
| Eier(e) | Se liste over eiere | ||
| Arkitekt | Henrik Thrap-Meyer | ||
| Stilretning | Sveitserstil | ||
| Påbegynt | 1884 | ||
| Ferdigstilt | 23. juni 1884 | ||
| Restaurert | 1904 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 2 | ||
| Rom | 85 | ||
| Kart | |||
 Grand Hotel 62°44′13″N 7°10′19″Ø | |||
Posisjonskart   Grand Hotel (Møre og Romsdal) | |||
Grand Hotel var et turisthotell ved sjøfronten i Molde, like øst for dagens sentrum. Hotellet sto klart 23. juni 1885 og brant ned til grunnen natt til 15. mai 1919.
Hotellet har gitt navn til to gater i dagens Molde: Grandvegen og Grandfjæra, som begge ligger i området rundt hotellet (Grandvegen 6 er dagens adresse til tomten).
På gamle bilder fra Molde fremstår hotellet som en dominerende bygning liggende i østre del av byen. Det lå for seg selv, tilsynelatende langt fra sentrum. Adkomsten var først via Fannestrandvegen. Senere ble Strandgata anlagt østover fra Olsmedbakken gjennom Østre Schultzhagen og direkte til hotellet.[1]
Bygningen brant ned til grunnen i 1919. Seks mennesker omkom, og flere ble skadd i brannen.
Idé og bygging[rediger | rediger kilde]
Hotellets historie startet 30. desember 1882. Da gikk initiativtakerne Hans Rasmus Astrup, utflyttet moldenser og industrileder i Stockholm, og Bastian Dahl, forfatter og filantrop, ut med en offentlig innbydelse til tegning av aksjekapital til nytt turisthotell i Molde. Arbeidet gikk tregt, og etter ett år ble Ulrich og Hans Thiis Møller på Moldegård med i innbydelsen.[2]
Det var uenighet om hotellet skulle bygges vest eller øst for det daværende sentrum. Da familien Møller tilbød en naturskjønn tomt øst for byen, avgjorde det saken, og byggingen startet sommeren 1884. Året etter, 23. juni 1885, åpnet hotellet, men helt ferdigstilt ble hotellet først i 1886. Tomten ble verdsatt til 8 000 kroner, og Møller fikk betaling i form av 80 aksjer. Moldes andre turisthotell, Alexandra hotell, lå i vestre bydel, slik at Molde nå hadde et hotell på hver sin kant av sentrum. Disse hotellene var dominerende i bybildet, særlig sett fra fjorden. De dokumenterte at Molde i løpet av 1880-årene etablerte seg som en viktig turistby i Norge.[2]
Arkitekten var Henrik Thrap-Meyer fra Kristiania, Ole Ranheimsæter fra Christiansund var dekerasjonsmaler og malte og dekorerte spisesalen, noe Romsdals Budstikke kalte «det flotteste dekorerte værelse på våre kanter». Hotellet ble bygget i sveitserstil og hadde 85 rom. Det hadde egen dampskipsbrygge, kjeglebane og en stor anlagt hage. Kjeglebanene lå vest for Banehaugen på Moldegårds grunn.[3]
Grunner til å bygge hotellet[rediger | rediger kilde]
Det var flere grunner til at Molde hadde behov for et nytt turisthotell. Turismen til Norge var begynt å øke i 1860- og 70-årene. Fra 1869 og frem til 1880-årene kom koleraen til Middelhavslandene, noe som gjorde at mange turister heller reiste nordover enn sørover i Europa. I Molde var det på denne tiden svært enkle overnattingsmuligheter. Det var kun enkelte bolighus som hadde blitt omgjort til pensjonater med få rom. I Reisehåndbog over Norge skriver Yngvar Nielsen i 1879 at «Intet av de to hoteller kan anbefales», og disse to var «Simonsens Hotel» og «Søstrene Holms Hotel» i sentrum. Dette var bakgrunnen for at Astrup og Dahl gikk ut med sin aksjeinnbydelse til bygging av nytt turisthotell i Molde. Med til historien hører også at Peder Hanevold 1. januar 1883 kjøpte Simonsens Hotel og kalte det Alexandra hotell. Hotellet eksisterer fremdeles.[4]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Eiere og tidlig bruk[rediger | rediger kilde]
Den første hotellverten var Ernst Wahlstrøm, forstander for Grand Hôtel i Stockholm. Han leide og drev hotellet i ett år, før det endte med konkurs.[5]
Den neste hotellverten var Sven Svanfeldt fra Uppsala. Han greide seg godt; i 1888 var det underskudd, men i 1889 var det hele 2000 gjester og et godt overskudd. Svanfeldt drev Grand Hotel frem til cirka 1896. De første årene ble hotellet drevet som turisthotell, i sommersesongen juni–september. Sesongen var kort, og det måtte drives aktivt om skulle investeringene forsvares. Den neste verten ble Albert Obelin. Han drev hotellet fra 1896 frem til rundt 1900. Paül Hänel fra Tyskland drev fra cirka 1900 og frem til 30. desember 1905.[6]
Hans Rasmus Astrup døde i 1898, og 1. januar 1906 ble hotellet solgt av Astrups arvinger til Lilly Pommerenk for 60 000 kroner (rundt 4,1 millioner i dagens valuta) for eiendommen og 27 000 kroner (rundt 1,8 millioner i dagens valuta) for inventaret. Storlihytta, dampskipskaien og kjeglebanen var spesielt nevnt som en del av eiendommen. Hennes far, George Pommerenk, drev hotellet til 12. august 1910. Da overtok hun selv driften for et år.[7]
Pommerenk sr. var fra Hamburg, men flyttet tidlig til Norge og åpnet Hotel Norge i Bergen i 1885, som han drev frem til 1902. Da leide han Hotel Victoria i Christiania og drev dette frem til 1904. Etter overtagelsen av Grand Hotel ble det foretatt en større oppussing og fornying av inventaret. Pommerenk var den første som drev hotellet både i sommersesongen og vintersesongen. 1. november 1911 ble hotellet solgt, ekskludert inventar for 60 000 kroner til Kristoffer Stensrud. Stensrud drev hotellet frem til 10. august 1917, da han solgte hele hotellet for 280 000 kroner til aksjeselskapet Grand Hotel. Beløpene var cirka 150 000 kroner for eiendommen og cirka 150 000 kroner for løsøret (rundt 4,8 millioner per del i dagens valuta).[8]
Liste over eiere[rediger | rediger kilde]
| Eier | Fra | Til |
|---|---|---|
| Ernst Wahlstrøm | 1885 | 1886 |
| Sven Svanfeldt | 1886 | 1896 |
| Albert Obelin | 1896 | 1900 |
| Paül Hänel | 1900 | 1905 |
| George og Lilly Pommerenk | 1906 | 1911 |
| Kristoffer Stensrud | 1911 | 1917 |
| Aksjeselskap | 1917 | 1919 |
Brann og riving[rediger | rediger kilde]
Det nye aksjeselskapet som overtok i 1917, foretok en større oppussing som var ferdig til sommersesongen 1919. Like etter oppussingen var ferdig, natt til 15. mai 1919 brøt det ut brann i hotellets andre etasje. Hotellet brant ned til grunnen, og seks personer mistet livet, mens flere personer ble skadd i brannen. Dette var bare to dager før 17. mai, og hotellet var helt fullbooket. 3 av de 6 omkomne var ansatte på hotellet, mens de øvrige tre var gjester.[9]
Flere av de ansatte sov i tredje etasje. Noen greide å ta seg ned trappene, mens andre igjen måtte hoppe ut. I avisreportasjene etter brannen ble flere av de ansatte på hotellet nevnt med navn, og av de omkomne fant man bestyrerinnen frøken Vik samt Emma Nilsen og Olga Bjørnaa. Av øvrige ansatte som ble skadd i brannen, nevnes sjåfør Hans Øverland, kasserer Halldis Myrset, Oskar Bruaset, Sigge Karlsen, Sigrid Olsen, Jenny Brustad, Olga Marhaug, Vivian Henrikson, Hjørdis Carlsen, Ingeborg Larsen og Berta Bringstad.[10]
Årsaken til brannen ble rapportert til at en gjest røykte sigaretter i husets andre etasje.[11]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Etter at hotellet brant ned til grunnen, ble det vurdert å bygge opp igjen bygningen. Men 1920-årene kom med stor økonomisk uro og en finansnæring som var betydelig svekket, noe som gjorde dette vanskelig. Jevnlig dukket det opp saker i byens aviser forslag til nybygging, men det ble vanskelig å finansiere dette. 31. desember 1936 ble tomten solgt, og det ble bygget private villaer på tomten. Brannen 15. mai 1919 satte dermed punktum for hotellet etter 34 års drift.[12]
Behovet for turisthoteller med sesongdrift ble også redusert med tiden, og etter andre verdenskrig tok forretningshotellene over.[12]
Grandvegen er ikke lenger så langt fra sentrum. Det er nærmest midt i byen, ettersom byen har utvidet seg betydelig østover. Gaten er nå blitt envegskjørt og stille og rolig, og det er gangveg hele veien til sentrum.[13]
Kjente personer som har bodd på hotellet[rediger | rediger kilde]
Sommeren 1885 var begge hotellene ferdige til turistsesongen, og Henrik Ibsen var den første kjente person som besøkte byen. Han tok inn på Alexandra. 1885 kom også William Gladstone og prinsen av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia, og hans hustru, prinsesse Alexandra av Storbritannia. Gladstone kom med lystyachten «Sunbeam» og prinsen og prinsessen kom i den kongelige yacht «Osborne». Andre fyrstelige personer som besøkte Molde, var kong Leopold av Belgia, (tok inn på Grand), enkekeiserinne Eugénie de Montijo, de østerrikske erkehertugene Karl Ludvig og Frantz, maharajaen av Baroda (hadde ti rom og én salong på Grand) og keiser Wilhelm. Han kom hvert år fra 1889 til 1914, unntatt året 1905, med keiserskipet «Hohenzollern» og tyske marinefartøyer. Han gikk gjerne i land på Grand Hotels brygge og spaserte i hagen der.[5]
På kroningsferden i 1906 kom kongefamilien fra Åndalsnes til Molde med kongeskipet «Heimdal» og tok inn på Grand. Det ble avholdt lunsj på hotellet 16. juni klokka 14, med tale av ordføreren og takketale av kongen. De overnattet to netter og dro videre i karjol 18. juni klokka 10.[5]
Betydning for Molde[rediger | rediger kilde]
Hotelldriften førte med seg mange arbeidsplasser. Hvor mange som ble engasjert, er usikkert, men for Molde var dette en betydelig arbeidsplass. Etter hvert ble det helårsdrift, og de ansatte fikk faste stillinger. Med byggingen av Grand Hotel fikk byen en flott festsal, og den ble brukt til konserter og opptredener. Hotellet arrangerte soareer med dans, opptredener, middager og liknende. Byens innbyggere fikk et helt nytt kulturtilbud, som igjen trakk nye turister til Grand Hotel og Molde. Festsalen ble brukt til store arrangementer, brylluper og festligheter, og festsalen var blant annet pyntet til fest da bygningen brant.[12]
At Molde kunne skilte ikke bare med ett, men to store turisthoteller hadde en grunnleggende betydning for den videre utviklingen av byen og industrireisningen som kom etter 1905.[14]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Grand Hotel, Molde -
Grand Hotel, Molde sett fra sjøen -
Grand Hotel, Molde med hage -
Hotelldirektør Lilly Pommerenk -
Hotelldirektør Kristoffer Stensrud
_(4150054212).jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Rosenes by i historisk perspektiv». Molde Kommune. Arkivert fra originalen 12. september 2016. Besøkt 30. juni 2017.
- ^ a b Sættem 2002, s. 173.
- ^ Sættem 2002, s. 173-175.
- ^ Sættem 2002, s. 176.
- ^ a b c Sættem 2002, s. 178.
- ^ Sættem 2002, s. 178-179.
- ^ Sættem 2002, s. 179.
- ^ Sættem 2002, s. 180.
- ^ Sættem 2002, s. 190.
- ^ Sættem 2002, s. 182.
- ^ «Da 17.mai-feiringa ble avlyst»
. Romsdals Budstikke. Besøkt 30. juni 2017.
- ^ a b c Sættem 2002, s. 186.
- ^ Sættem 2002, s. 188.
- ^ Sættem 2002, s. 187.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sættem, Johan (2002). Romsdalsmuseets Årbok 2002 (norsk). I. Molde: Romsdalsmuseet. ISBN 82-90251-72-6.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Historie |  | |
|---|---|---|
| Politikk og administrasjon | ||
| Geografi | ||
| Kultur | ||
| Relaterte artikler | ||