Leopold II av Belgia
| Leopold II Belgiernes konge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Léopold Louis-Philippe Marie Victor de Saxe-Cobourg-Gotha 9. april 1835 Brussel  | ||
| Død | 17. desember 1909 (74 år) Brussel | ||
| Beskjeftigelse | Monark[1] |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marie Henriette av Østerrike | ||
| Far | Leopold I av Belgia |
||
| Mor | Marie Louise av Frankrike |
||
| Søsken | 6 oppføringer
Charlotte av Belgia, Philippe av Belgia, Louis Philippe av Belgia, Georg von Eppinghoven, Arthur von Eppinghoven, stillborn son von Sachsen-Coburg und Gotha
|
||
| Barn | Louise-Marie (1858-1924) Léopold Ferdinand (1859-1869) Stéphanie Clotilde (1864-1945) Clémentine Albertine (1872-1955) |
||
| Nasjonalitet | Belgia |
||
| Gravlagt | Den kongelige krypten |
||
| Utmerkelser | 37 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, ridder av ordenen Det gylne skinn, Den sorte ørns orden, storkors av Leopold IIs orden, storkors av Kroneordenen, storkors av St. Olavs Orden, storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, storkors av Den nederlandske løves orden (1861)[2], storkors av Sydkorsordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Stjerneordenen, Andreasordenen, 1. klasse av Den røde ørns orden, kjede av Krysantemumsordenen, storkorset av Karl IIIs orden, Elefantordenen, Krysantemumsordenen, Ludvigsordenen, Den oldenburgske hus- og fortjenstorden, Sankt Josefs orden, storkommandør av Hohenzollerns kongelige husorden, Ordenen det gylne skinn, Mecidi-ordenen, Osmanieordenen, Sankt Ferdinand-ordenen, De tre ordeners ordensbånd, Den württembergske kroneorden, Hubertusordenen, Annunziataordenen, Rutekronens husorden, Takovo-ordenen, Hosebåndsordenen, Den hvite elefants orden, Frelserens orden, Sankt Stefans orden
|
||
| Annet navn | Léopold Louis Philippe Marie Victor (fransk) Leopold Lodewijk Filips Marie Victor (nederlandsk) | ||
| Regjeringstid | 10. desember 1865 - 17. desember 1909 | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Leopold II av Belgia (født 9. april 1835 som nest eldste sønn av Leopold I av Belgia og Louise-Marie av Orléans, død 17. desember 1909) Han etterfulgte faren Leopold I som belgiernes konge i 1865. Leopold II tilhørte det tyske fyrstehuset Sachsen-Coburg-Gotha, som også var nært knyttet til den britiske tronen.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Hans helse var i unge år dårlig, da primært lungene og et ben.[trenger referanse] Dette gjorde at kronprinsen i unge år dro på flere reiser utenlands til sjøs. I 1854-1855 var han i Egypt og Midtøsten, og 1864-1865 i India og Kina. Han hadde allerede på denne tid bestemt seg for å gjøre Belgia mektigere ved å skaffe landet kolonier, noe også hans far hadde hatt som visjon, men som (i farens tilfelle) løp ut i sanden etter et mislykket forsøk i Sør-Amerika.[trenger referanse]
Leopold giftet seg første gang den 22. august 1853 med Marie Henriette av Østerrike (1836–1902), datter av erkehertug Josef Anton av Østerrike. Han valgte på grunn av sykdom å ikke være til stede ved seremonien selv, men sendte sin svoger for å representere seg.
Hans andre ekteskap (1909) var med en tidligere fransk prostituert, Caroline Lacroix (1883–1948; titulert baronesse de Vaughan). Sammen hadde de to sønner og giftet seg i en religiøs seremoni fem dager før Leopolds død. Ekteskapet ble ikke gjeldende under belgisk lov. Leopold ga henne store gaver, penger, eiendommer og en adelstittel. Hun var upopulær i Belgia og fikk økenavnet Reine du Congo (Kongos dronning) ettersom hun mottok penger Leopold hadde skaffet gjennom sitt harde styre over Kongostaten.[trenger referanse]
Leopold ble kritisert for sitt skandaløse privatliv, med stadige kontroverser med sine døtre og en hel del elskerinner.[trenger referanse] Cléo de Mérode, en kjent danser, ble utpekt som Leopolds elskerinne, men dette er ikke klarlagt og ble alltid bestridt av henne selv.[trenger referanse]
Leopold og Kongo[rediger | rediger kilde]
Leopold II er best kjent utenfor Belgia for å ha opprettet og eid Fristaten Kongo, der han tjente store penger på elfenben og gummi; de grusomme metodene som ble benyttet for å få tak i disse varene, kostet mellom 5 og 21 (mest sannsynlig omkring 10) millioner afrikanere livet – halve befolkningen i landet. Han igangsatte også masseavkutting av hender, føtter og så videre på slaver som ikke produserte nok av varene belgierne hadde pålagt dem å levere.[3]
 Den belgiske kolonien Fristaten Kongo ble etter Berlinkongressen 1884–85 (Kongokonferenz) kong Leopold IIs personlige besittelse. Hans brutale styre i Kongo vakte internasjonal kritikk. Bildet viser barn og voksne som har fått hender kappet av som straff for ikke å ha samlet nok kautsjuk. Samtidig som kappløpet om Afrika forgikk var Leopold meget interessert i kolonier, som han betraktet som et middel til å øke sitt lands storhet. Etter flere mislykkede forsøk på kolonialisering både i Afrika og Asia etablerte han en privat selskap, kamuflert som et filantropisk og vitenskapelig selskap. Han ansatte oppdageren Henry Morton Stanley for å etablere en koloni i Kongoområdet. Stanley fikk lagt beslag på et større landområde (dagens Kongo) som det lyktes, etter mye diplomatisk manøvrering før og under Berlinkonferansen, å få anerkjent som Leopolds private eiendom under navnet Fristaten Kongo. Rapporter om gjentatte overgrep mot lokalbefolkningen førte til en internasjonal protestbevegelse mot Fristaten Kongo, og i 1908 krevde den belgiske regjeringen at kongen avsto landområdet til Belgia. Staten ble etter dette kjent som Belgisk Kongo. Kong Leopold og Norge[rediger | rediger kilde]Kong Leopold II ble 13. juli 1897 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Norge var et av hans favorittreisemål.[trenger referanse] Han ferierte her fire ganger mellom 1896 og 1904. Han besøkte Christian Thams og skal ha gått på hjortejakt med ham.[trenger referanse] Thams fikk i oppdrag å tegne Kongostatens hovedkontor i Brussel, selv om han delegerte dette til arkitekt Finn Knudsen. Thams fikk også oppdraget med å tegne kongens villa i Oostende, som Leopold ønsket å omskape til et slags belgisk Brighton.[trenger referanse] Endelig stod Thams også for restaureringen av domkirken i Laeken, der den belgiske kongefamilien ligger begravd. Leopold var begeistret for dragestilen som var på mote i Norge, og penger tjent på grusomhetene i Kongo fant nå veien til Orkdal som betaling til tømrere, snekkere og treskjærere som arbeidet på kongens prosjekter.[4] |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ dagbladet.no: Kong Leopolds terrorvelde
- ^ Bjørn Godøy: Solskinn og død (s. 136-7), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0505-1
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Leopold II of Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Leopold II of Belgium – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger: Leopold I |
Belgiernes konge |
Etterfølger: Albert I |