Leopold II av Belgia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Leopold II
Belgiernes konge
Leopold II av Belgia
NavnLéopold Louis Philippe Marie Victor (fransk)
Leopold Lodewijk Filips Marie Victor (nederlandsk)
Regjeringstid10. desember 1865 - 17. desember 1909
Født9. april 1835
Brussel
Død17. desember 1909 (74 år)
Brussel
ForeldreLeopold I og Louise-Marie av Orleans
EktefelleMarie Henriette av Østerrike
BarnLouise-Marie (1858-1924)
Léopold Ferdinand(1859-1869)
Stéphanie Clotilde(1864-1945)
Clémentine Albertine(1872-1955)

Leopold II av Belgia (født 9. april 1835 som nest eldste sønn av Leopold I av Belgia og Louise-Marie av Orléans, død 17. desember 1909) Han etterfulgte faren Leopold I som belgiernes konge i 1865. Leopold II tilhørte det tyske fyrstehuset Sachsen-Coburg-Gotha, som også var nært knyttet til den britiske tronen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hans helse var i unge år dårlig, da primært lungene og et ben.[trenger referanse] Dette gjorde at kronprinsen i unge år dro på flere reiser utenlands til sjøs. I 1854-1855 var han i Egypt og Midtøsten, og 1864-1865 i India og Kina. Han hadde allerede på denne tid bestemt seg for å gjøre Belgia mektigere ved å skaffe landet kolonier, noe også hans far hadde hatt som visjon, men som (i farens tilfelle) løp ut i sanden etter et mislykket forsøk i Sør-Amerika.[trenger referanse]

Leopold giftet seg første gang den 22. august 1853 med Maria Henrietta av Østerrike (1836–1902), datter av erkehertug Josef Anton av Østerrike. Han valgte på grunn av sykdom å ikke være til stede ved seremonien selv, men sendte sin svoger for å representere seg.

Hans andre ekteskap (1909) var med en tidligere fransk prostituert, Caroline Lacroix (1883–1948; titulert baronesse de Vaughan). Sammen hadde de to sønner og giftet seg i en religiøs seremoni fem dager før Leopolds død. Ekteskapet ble ikke gjeldende under belgisk lov. Leopold ga henne store gaver, penger, eiendommer og en adelstittel. Hun var upopulær i Belgia og fikk økenavnet Reine du Congo (Kongos dronning) ettersom hun mottok penger Leopold hadde skaffet gjennom sitt harde styre over Kongostaten.[trenger referanse]

Leopold ble kritisert for sitt skandaløse privatliv, med stadige kontroverser med sine døtre og en hel del elskerinner.[trenger referanse] Cléo de Mérode, en kjent danser, ble utpekt som Leopolds elskerinne, men dette er ikke klarlagt og ble alltid bestridt av henne selv.[trenger referanse]

Leopold og Kongo[rediger | rediger kilde]

Leopold II er best kjent utenfor Belgia for å ha opprettet og eid Fristaten Kongo, der han tjente store penger på elfenben og gummi; de grusomme metodene som ble benyttet for å få tak i disse varene, kostet mellom 5-21 (mest sannsynlig omkring 10) millioner afrikanere livet – halve befolkningen i landet. Han igangsatte også masseavkutting av hender, føtter og så videre på slaver som ikke produserte nok av varene belgierne hadde pålagt dem å levere.[1]

Den belgiske kolonien Fristaten Kongo ble etter Berlinkongressen 1884–85 (Kongokonferenz) kong Leopold IIs personlige besittelse. Hans brutale styre i Kongo vakte internasjonal kritikk. Bildet viser barn og voksne som har fått hender kappet av som straff for ikke å ha samlet nok kautsjuk.

Samtidig som kappløpet om Afrika forgikk var Leopold meget interessert i kolonier, som han betraktet som et middel til å øke sitt lands storhet. Etter flere mislykkede forsøk på kolonialisering både i Afrika og Asia etablerte han en privat selskap, kamuflert som et filantropisk og vitenskapelig selskap. Han ansatte oppdageren Henry Morton Stanley for å etablere en koloni i Kongoområdet. Stanley fikk lagt beslag på et større landområde (dagens Kongo) som det lyktes, etter mye diplomatisk manøvrering før og under Berlinkonferansen, å få anerkjent som Leopolds private eiendom under navnet Fristaten Kongo.

Rapporter om gjentatte overgrep mot lokalbefolkningen førte til en internasjonal protestbevegelse mot Fristaten Kongo, og i 1908 krevde den belgiske regjeringen at kongen avsto landområdet til Belgia. Staten ble etter dette kjent som Belgisk Kongo.

Kong Leopold og Norge[rediger | rediger kilde]

Kong Leopold II ble 13. juli 1897 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Norge var et av hans favorittreisemål.[trenger referanse] Han ferierte her fire ganger mellom 1896 og 1904. Han besøkte Christian Thams og skal ha gått på hjortejakt med ham.[trenger referanse] Thams fikk i oppdrag å tegne Kongostatens hovedkontor i Brussel, selv om han delegerte dette til arkitekt Finn Knudsen. Thams fikk også oppdraget med å tegne kongens villa i Oostende, som Leopold ønsket å omskape til et slags belgisk Brighton.[trenger referanse] Endelig stod Thams også for restaureringen av domkirken i Laeken, der den belgiske kongefamilien ligger begravd. Leopold var begeistret for dragestilen som var på mote i Norge, og penger tjent på grusomhetene i Kongo fant nå veien til Orkdal som betaling til tømrere, snekkere og treskjærere som arbeidet på kongens prosjekter.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ dagbladet.no: Kong Leopolds terrorvelde
  2. ^ Bjørn Godøy: Solskinn og død (s. 136-7), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0505-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Leopold I 
Belgiernes konger
Etterfølger:
 Albert I