St. Olavs plass (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′4,8432″N 10°44′24,432″Ø

St. Olavs plass
St. Olavs plass2.JPG
Plassen sett mot nr. 2 (tidligere Rikshospitalets apotek, nå restaurant Ylajali og café Tekehtopa)
Basisdata
Navn St. Olavs plass (15)
Strøk Meyerløkka, Sentrum
Bydel St. Hanshaugen
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navngivning 1864
Navnebakgrunn Kong Olav den hellige
Tilstøtende St. Olavs gate, Langes gate, Munchs gate, Universitetsgata


Se pekerside for flere forekomster av St. Olavs plass.

St. Olavs plass (1-5, 2)[1] er en plass i Oslo. Plassen ligger i krysset St. Olavs gate, Munchs gate, Langes gate og Universitetsgata. Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter Olav den hellige (9951030).

Plassen ble regulert i forbindelse med utbyggingen av Meyerløkka etter en plan av senere stadskonduktør, arkitekt Georg Andreas Bull. Den er formet som en litt irregulær femkant, med fem gater strålende ut fra hvert hjørne, hvorav St. Olavs gate er gjennomløpende. Midt på plassen ble det anlagt et basseng med en fontene av støpejern. Arkitekt G. A. Bull kjøpte hjørnetomten (nr. 1) mot nordvest og oppførte sin private bolig her. Bygårdene som ellers lå ut mot plassen, fikk brede fasader som bidro til å avgrense den som plassrom.

Av gårdene rundt plassen er bare St. Olavs plass 2 i behold av bygningene fra anleggstiden. Denne fornemme bygården, som danner fondmotiv for Universitetsgata, ble oppført i 1872 av eiendomsutvikleren og eiendomsspekulanten Olaus Johnsen. Han var byggherre for et titalls leiegårder på Meyerløkka og bodde selv i en leilighet i annen etasje i denne gården. I romanen Sult lar Knut Hamsun den kvinnelige hovedpersonen Ylajali bo i denne gården. I 2007 foreslo derfor byråd for byutvikling Merete Agerbak Jensen at plassen skulle omdøpes til Knut Hamsuns plass.[2]

I etterkrigstiden er plassens monumentale virkning blitt sterkt redusert av at bassenget og fontenen er fjernet, og særlig av at Helserådets nybygg på nr. 5 ble oppført uten fasade mot plassen, etter utvidelse av gatene på begge sider. Ved det hjørnet av nr. 5 som vender mot plassen står den 12,2 meter høye skulpturen Tetraeder i naturbetong av den spansk-norske billedhuggeren Rámon Isern, oppsatt i 1969.[3]

I 2007 og 2008 ble plassen rehabilitert av ACK Arkitekter, med nye trær, gategulv i naturstein og sittemøbler, og den norske billedkunstneren Sven Påhlsson laget en 17 meter høy lysfontene som står oppført sentralt midt på plassen. Lysfontenen ble åpnet av prinsesse Märtha Louise 17. mars 2009.  

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-07-29. Besøkt 7. november 2015. 
  2. ^ Hilde Lundgaard (30.10.2007). «- Dette bør hete Knut Hamsuns plass». Aftenposten: 32.  http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2074991.ece
  3. ^ Gunnar Sørensen: Fargelegg byen! Oslo kommunes utsmykninger. Oslo kommune, Kulturetaten, 2009, ss. 173-75 og 434. ISBN 978-82-90128-64-2

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]