Kunnskapssenteret for helsetjenesten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′16″N 10°44′20″Ø

Kunnskapssenter for helsetjenesten
Kunnskapssenter for helsetjenesten
Inngangsparti til bygningen der Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten hadde kontor
TypeDel i Folkehelseinstituttet, tidligere selvstendig forvaltningsorgan
VirkeområdeNorge
Etablert1. desember 2003
Ansatte202 (2014)[1]

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (senere Kunnskapssenteret for helsetjenesten) ble etablert i 2004 som egen statsetat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet med ansvar for å styrke kunnskapsgrunnlaget for faglige beslutninger i helsetjenesten og forvaltningen. Fra 2016 ble Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten innlemmet som en divisjon i Folkehelseinstituttet under navnet Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Etter en omorganisering i 2017, formelt iverksatt 1.1.2018, inngår oppgavene til Kunnskapssenteret, inkludert Helsebiblioteket, i Folkehelseinstituttets område for helsetjenester, og de ansatte har flyttet fra Pilestredet park til Myrens verksted i Oslo.

Mandat[rediger | rediger kilde]

Kunnskapssenteret skulle bidra til effektive og kunnskapsbaserte helsetjenester av høy kvalitet gjennom å samle, systematisere, vurdere, generere og formidle kunnskap.

Kunnskapssenteret skulle ifølge vedtektene[2]:

- Fokusere på kunnskap om effekten, nytten og kvaliteten av metoder, dvs. alle intervensjoner, virkemidler og tiltak, som benyttes i eller er aktuelle for helsetjenesten.

- Legge til rette for bruk av forskningsbasert kunnskap ved utforming, utøvelse,organisering og forvaltning av helsetjenesten.

Dette ble gjort ved å oppsummere forskning om effekt av tiltak, måle kvaliteten på utvalgte deler av helsetjenesten, utvikle kvalitetsindikatorer, forvalte kunnskap om forbedringstiltak, arbeide for bedre pasientsikkerhet, og utvikle helseøkonomiske modeller.

Ressurser og tjenester[rediger | rediger kilde]

Blant Kunnskapssenterets ressurser og tjenester var Helsebiblioteket og de tre meldeordningene[3] for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten, for problemer med blodoverføring og blodgivning og for avvik fra kvalitet og sikkerhet ved håndtering av celler og vev. Meldeordningene ble overført til Helsedirektoratet fra 2016. Hensikten med meldeordningene er at helsetjenesten skal lære av og forebygge uønskede hendelser.

Kunnskapssenteret hadde sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten[4] og driftet den nasjonale databasen for mini-metodevurdering[5], nettstedet for varsling av nye medisinske metoder, MedNytt[6], og Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer[7].

Organisasjonen[rediger | rediger kilde]

Kunnskapssenteret var et forvaltningsorgan underlagt Helsedirektoratet. Virksomheten var regulert i vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunnskapssenteret hadde ingen myndighetsfunksjoner og kunne ikke instrueres i faglige spørsmål. Kunnskapssenteret bestemte selv sin arbeidsform og kunne fritt formidle og offentliggjøre sitt arbeid. Kunnskapssenterets første direktør var John-Arne Røttingen. Magne Nylenna var direktør ved innlemmingen i Folkehelseinstituttet.

Kunnskapssenteret holdt til i Rikshospitalets gamle Kvinneklinikk, nå kalt Domus & Medicus, i Pilestredet park i Oslo.

Kunnskapssenteret ble innlemmet i Nasjonalt folkehelseinstitutt fra 1. januar 2016.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Antall ansatte i følge NSD - Norsk senter for forskningsdatas forvaltningsdatabase
  2. ^ Helse- og omsorgsdepartementet (11. juni 2013). «Vedtekter for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret)». Besøkt 5. mai 2015. [død lenke]
  3. ^ Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. «Meld hendelse». Besøkt 5. mai 2015. 
  4. ^ Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. «Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten». Besøkt 5. mai 2015. [død lenke]
  5. ^ Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. «Den nasjonale databasen for mini-metodevurdering». Besøkt 5. mai 2015. 
  6. ^ Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. «MedNytt». Besøkt 5. mai 2015. 
  7. ^ Nasjonalt kunnskapssenter for helsebiblioteket. «Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer». Arkivert fra originalen 23. april 2015. Besøkt 5. mai 2015. 
  8. ^ Færre etater i helseforvaltningen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]