Den anglikanske kirke

Den anglikanske kirke
	Flagget til det anglikanske fellesskapet
Grunnlagt	1867
Grunnlegger	grunnlagt da Henry VIII brøt med Paven
Utgått fra	Den katolske kirke
Leder	Erkebiskopen av Canterbury
Antall medlemmer	80 millioner
Sakramenter	Sju sakramenter, men setter dåp og nattverd i en særstilling før skriftemål, ekteskapsingåelse, ordinasjon, konfirmasjon og sykesalving
Bekjennelseskrifter	Bibelen, de økumeniske trosbekjennelser (den nikenske, den apostoliske og den athanasiske), Chicago-Lambeth Quadrilatera
Andre skrifter	Thirty-Nine Articles, Book of Common Prayer
Nettsted	http://www.anglicancommunion.org/ (engelsk)

Artikkelen inngår i serien om Protestantisme

Reformasjonen (1500-tallet)
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Den reformerte kirke Anabaptisme Hugenotter (Frankrike) Mennonitter (Nederland) Den engelske kirke Den anglikanske kirke Puritanisme Presbyterianisme (Skottland)
Etterreformatoriske kirkeretninger
Adventisme (USA) Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England)
Norske, protestantiske kirker
Den norske kirke Pinsebevegelsen i Norge Det Norske Baptistsamfunn Misjonskirken Norge Den Evangelisk Lutherske Frikirke Brunstad Christian Church

Den anglikanske kirke, eller Det anglikanske kirkefellesskap, er en fellesbetegnelse på en rekke kirker som har sitt utspring i Den engelske kirke (Church of England). Kirkene er protestantiske, men har samtidig sterke trekk fra katolisismen ettersom den engelske reformasjon hadde en annen form enn den som fant sted i for eksempel Tyskland og Skandinavia.

Mens reformasjonen i disse landene skjedde som et fullstendig brudd med katolisismen og opprettelsen av en ny kirke, var reformasjonen i England kun en endring av kirkens lære. Den engelske kirke anser seg selv som den samme kirken som den var før reformasjonen, og fastholder derfor blant annet apostolisk suksesjon – i motsetning til de fleste andre protestantiske kirkesamfunn. Flere av kirkene bruker betegnelsen «episkopal» (biskoppelig) i stedet for anglikansk, blant dem Den episkopale kirke i USA.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Anglikansk kommer fra det latinske ordet anglicana og betyr «engelsk». Den engelske kongen Henrik VIII ble uenig med paven i 1534 fordi han ikke fikk pavens tillatelse til å skille seg fra sin kone. Slik ble kongen leder for en engelsk statskirke. Etter mye strid ble kirkesamfunnet grunnfestet og ført videre under Elisabeth I: The Church of England framsto dermed som et eget kirkesamfunn.

Den anglikanske kirke er organisert i nasjonal- eller regionkirker, og er særlig fremtredende i tidligere britiske kolonier.

Øverst i Den anglikanske kirke står erkebiskopen av Canterbury. Han har ingen direkte makt i de enkelte kirker, men leder samarbeidet mellom dem og er åndelig overhode.

Hver nasjonal- eller regionkirke, også kalt 'provins', er ledet av en primas, som har forskjellige titler i de forskjellige land; i de fleste land er han erkebiskop. Kirkene inndelt i bispedømmer.

Det finnes tre nivåer i kleresiet: Biskop, prest og diakon. Det kreves ikke prestelig sølibat. Kvinner kan ordineres til diakon i de fleste provinser, til prest i mange, og til biskop i noen få.

I tillegg til de kirker som er direkte tilknyttet Det anglikanske kirkefellesskapet, er kirkene i kommunion (nattverdsfellesskap) med en rekke andre kirkesamfunn.

Gjennom Porvoo-avtalen har de anglikanske kirkene i Storbritannia og Wales nattverdsfellesskap også med de lutherske kirkene i Norden og de baltiske statene. Den norske kirke er gjennom Porvoo-avtalen blitt utfordret på sin praksis med å la ikke-ordinerte teologistudenter forrette nattverd og sin tidligere praksis med å la fungerende biskoper (ofte domproster) ordinere prester, noe som er i strid med avtalen.

Articles of faith er en tekst der den grunnleggende læren er nedskrevet, og inneholder 13 punkter.

Doktrine[rediger | rediger kilde]

Anglikansk doktrine er basert på Skriften, tradisjon og fornuft. Det siste betyr at doktrinen per definisjon er foranderlig. Ved siden av Bibelen er de tre store trosbekjennelser (den nikenske, den apostoliske og den athanasiske), Book of Common Prayer og de Trettini artikler. Sistnevnte dokument er kalvinsk inspirert, og bruken av det varierer fra land til land.

Det er store indre forskjeller, med høykirkelig og lavkirkelig som sentrale inndelinger. De forskjellige gruppene strekker seg fra de som er svært nær Den katolske kirke til de som er nesten kalvinske. Flertallet hører til den «bredkirkelige»sjon (Broad Church), som ligger mellom de to ytterpunktene.