Faisalabad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Faisalabad
Clocktower Faisalabad, Panorama.jpg
LandPakistan Pakistan
ProvinsPunjab
Grunnlagt1895
TidssoneUTC+05:00
Postnummer38000
Retningsnummer041
Areal1 269,09 km²
Befolkning3 203 846[1] (2017)
Bef.tetthet2 524,51 innb./km²
Høyde o.h.184 meter
Nettsidewww.faisalabad.gov.pk/

Faisalabad
31°25′05″N 73°04′44″Ø

Faisalabad, tidligere Lyallpur, er en by i Punjab-provinsen i Pakistan. Den er landets tredje største by. Ved folketellingen i 2017 bodde det 3,2 millioner i selve byen og 7,8 millioner i hele Faisalabad-distriktet. Faisalabad er en viktig industriby og et trafikknutepunkt i denne delen av Pakistan.

Lyallpur ble grunnlagt sist på 1800-tallet som en av de første planlagte byene i Britisk India. Den ble oppkalt etter koloniadministratoren James Lyall. Byen oppstod i forlengelsen av storstilt kanalbygging og oppdyrking av steppene i Punjab, som ble omstilt til handelsjordbruk. I 1977 ble byen omdøpt til Faisalabad, dels for å vise avstand til kolonifortiden, dels for å ære kong Faisal av Saudi-Arabia, som hadde stått Pakistan nært.

Faisalabad er et knutepunkt for vei- og jernbanetransport, og byen har en stor godsterminal og en internasjonal lufthavn. Byen er mest kjent for sin tekstilindustri, men det finnes også mekanisk og kjemisk industri, prosessindustri og næringsmiddelindustri. Landbruksuniversitetet i Faisalabad regnes blant Pakistans fremste universiteter. Rundt byen dyrkes bomull, ris, sukkerrør, hvete, frukt og grønnsaker.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Faisalabad ligger på Rachna Doab, en av de store elveslettene i landskapet Punjab. Elven Chenab ligger 30 kilometer unna i nordvest, og Ravi 40 kilometer unna i sørøst. Begge tilhører Indus’ nedbørfelt.[2]

Byen ligger 183 meter over havet. Det er høyere enn flomslettene ved Chenab og Ravi, noe som beskytter byen mot oversvømmelser. Landskapet heller svakt, opptil 0,3 meter per kilometer, fra nordøst til sørvest. Det meste av vanningen kommer derfor fra Chenab.[2]

Faisalabad tilhører Punjab-provinsen, nordøst i Pakistan. Faisalabad ligger drøyt 120 kilometer i luftlinje vest–sørvest for Lahore og 250 kilometer sør–sørøst for Pakistans hovedstad Islamabad.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Grunnfjellet består av tertiære bergarter, samt en plattform av metamorfe og magmatiske bergarter fra prekambrisk tid. Over ligger store løsmasseavsetninger fra kvartærtiden.[2] Dette er restene av tidligere flomsletter ved elvene som har rent ned fra Himalaya. Løsmasseavsetningene er de fleste steder mer enn 300 meter dype. Det øverste jordlaget består av ung, lagdelt, siltig lettleire eller veldig fin sandjord.[3]

Klima[rediger | rediger kilde]

Faisalabad har et steppeklima, etter Köppens klimaklassifisering, med svært varme, fuktige somre og tørre, kalde vintre. Årsnedbøren er liten, med stor variasjon mellom våtår og tørrår. Omtrent halvparten av nedbøren kommer under monsunen i juli og august. Luftfuktigheten er særlig høy under monsunen og om vinteren.[2]

Klimadata for Faisalabad
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 26.6 30.8 38 44 47.5 48 46.1 42 41.1 40 36.1 29.2 48
Normal maks. temp. °C 19.2 22.0 27.0 33.9 38.8 40.3 37.3 36.3 35.6 33.0 27.3 21.6 31,03
Normal min. temp. °C 4.3 7.4 12.6 18.2 23.2 26.9 27.2 26.7 23.9 17.3 10.7 5.5 16,99
Kulderekord °C −4 −2 1 7 13 17 19 18.6 15.6 9 2 −1.3 −4
Nedbør (mm) 11.5 19.3 23.1 20 15 39 101.4 84.6 37 4.8 2.6 7.4 287,0

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorie og grunnleggelse[rediger | rediger kilde]

Kanalene har latt Faisalabad vokse til en millionby, selv om den ligger 30 kilometer unna nærmeste elv, Chenab.

Området var tidligere bevokst av krattskog og i noen grad utnyttet som beitemark. Seminomadiske stammer kjempet innbyrdes om kontrollen.[5][6]

Overhøyheten i området har i historisk tid ligget hos rajputene, senere hos Delhi-sultanatet, Mogulriket og Sikhriket. I 1849 tok britene kontroll over Punjab, som dermed ble en del av Britisk India.[7]

I 1870- og 1880-årene begynte britene å anlegge kanaler og jernbane, så området kunne dyrkes med vanning fra elvene, og jordbruksvarer fraktes til utskipningshavnene.[6][7][8][9] Seminomadene ble bofaste, dels ved at kolonistyret kriminaliserte deres tradisjonelle levevis. Bønder fra det sentrale og østlige Punjab flyttet vestover. At Punjab skulle bli delt, var på den tiden en fjern tanke. Mange fikk også dyrkingsland som betaling for militærtjeneste.[9][10]

Den nye markedsbyen Lyallpur fikk en stram byplan, tegnet etter Union Jack, med åtte basarer og et klokketårn i midten. Byplanen dekket et område på 3 km², og byen var tiltenkt 20 000 innbyggere. Lyallpur ble en egen administrativ enhet på laveste nivå i 1896 og et eget distrikt i 1904.[7][9][11]

Den britiske viseguvernøren i Punjab, James Broadwood Lyall, ledet byplanleggingen, og Lyallpur ble oppkalt etter ham.[12][13] Endelsen -pur betyr «by» på sanskrit.[14] Hinduer og sikher var opprinnelig i flertall i byen.[15]

Delingen av India; industrivekst[rediger | rediger kilde]

Gatebilde fra Lyallpur i 1943; i midten står byens klokketårn.

Ved delingen av Britisk India i 1947, da India og Pakistan ble selvstendige stater, måtte hinduene og sikhene i Lyallpur bryte opp og flytte østover. Oppbruddet var kaotisk og voldelig. Den største gruppen som gikk til fots østover sammen, talte 400 000 mennesker. Vandringen fra Lyallpur var en av de største folkeforflytningene som følge av delingen.[16]

I 1951 utgjorde muhajirene halvparten av befolkningen i Lyallpur. Den muslimske innvandringen fikk byen til å vokse raskt og tilføre den rikelig med arbeidskraft. Fra 1941 til 1961 vokste byen fra 70 000 til 425 000 innbyggere, men infrastrukturen hang etter, og mange kom til å bo i slumstrøk.[15]

Da Pakistan ble uavhengig, hadde Lyallpur ett bomullsspinneri. Med mekanisering og statsstøtte ble industrien kraftig bygget ut, og i 1977 hadde byen 140 spinnerier og tekstilfabrikker. Det var i denne perioden at byen fikk tilnavnet «Pakistans Manchester».[15][17]

Staten investerte også i forskning og undervisning, ikke minst med det store landbruksuniversitet, åpnet i 1961. Det bygde på et landbruksinstitutt som det britiske kolonistyret hadde etablert i 1906. Tekstilindustrien bidrog til at staten i 1959 opprettet et eget tekstilinstitutt, som senere har fått universitetsstatus.[15]

Pakistans føderale myndigheter endret bynavnet til Faisalabad med virkning fra 1. september 1977. Navneskiftet var dels et oppgjør med kolonifortiden, dels for å ære den avdøde kong Faisal av Saudi-Arabia, som hadde stått Pakistan nært i utenrikspolitikken.[12][13][18] Navneleddet abad er lånt fra persisk og betyr «bosted» eller «by».[14]

Demografi og samfunn[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1941 69 930
1951 179 000 +156,0%
1961 425 240 +137,6%
1972 823 344 +93,6%
1981 1 104 209 +34,1%
1998 2 008 861 +81,9%
2010 2 763 588 +37,6%
2017 3 203 846 +15,9%
Kilde: Pakistan Bureau of Statistics[7][19]

Ved folketellingen i 2017 hadde Faisalabad by 3,2 millioner innbyggere, mens hele distriktet, med en mengde forsteder, hadde 7,8 millioner.[7][19] Byen har en ung befolkning; i 2015 var en tredjedel under 15 år.[7]

Bekjempelse av ekstrem fattigdom og sult, beskyttelse mot smittsomme sykdommer og forbedret barselomsorg har holdt befolkningsveksten oppe, selv om hver kvinne i gjennomsnitt føder færre barn.[2]

Nesten hele befolkningen, nærmere 96 % ved folketellingen i 2017, er muslimer.[20] De fleste tilhører sunniislam. Det finnes muslimske sekter, som salafister, med tilhold i byen og overslag til voldelig ekstremisme.[21]

Byen har en kristen minoritet (4 %).[20] De er fordelt på en rekke kirkesamfunn. De kristne i Faisalabad er etterkommere av hinduer og sikher som konverterte i kolonitiden, og som bosatte seg i egne landsbyer i Punjab. De tilhørte en lav kaste i det indiske samfunnet, og etter kristningen ble de daliter, «kasteløse».[22][23][24]

Etnisk og språklig er befolkningen svært sammensatt. Ved folketellingen i 2017 hadde 95 % panjabi som morsmål. Urdu er offisielt språk og utbredt som andrespråk, men morsmål for bare 3,5 %. Det tales også pasjto og en rekke andre minoritetsspråk.[25] Engelsk er også offisielt språk og oppfattes som et høystatusspråk, men få har det som morsmål. Det undervises i engelsk som andrespråk fra og med grunnskolen, men språkferdighetene er ofte mangelfulle.[26]

Byutvikling og offentlige tjenester[rediger | rediger kilde]

Vannfontenen Gumti ble bygget i kolonitiden som et møtested. Fontenen fungerer fortsatt, men den åpne plassen rundt brukes som rundkjøring. Bak sees byporten, som fører inn til basarene.

Den raske befolkningsveksten fører til stor byspredning, spesielt mot nordøst. I 2015 var tre fjerdedeler av hele arealet innenfor bygrensene nedbygd. De lokale myndighetene strever med å holde tritt med byspredningen med teknisk infrastruktur og sosiale tjenester. Det er fortsatt stor boligmangel, og en tredjedel bor i slumstrøk.[7][27][28]

Grunnvann og overflatevann fra kanalene er byens viktigste drikkevannskilder. I 2017 hadde knapt 60 % av byens innbyggere tilgang til drikkevann av anbefalt kvalitet.[7][29] Heller ikke alle husstander har innlagt kloakk eller septiktank, men holder seg med latriner. Forsøpling og grunnvannsforurensning er et helse- og miljøproblem. Svevestøv fra trafikk og industri er også en årsak til mange helseplager.[7]

I 2017 hadde nesten alle boliger innlagt elektrisitet, og de fleste også gass til komfyr og oppvarming.[29]

Bykommunen er den viktigste plan- og reguleringsmyndigheten og leverandøren av offentlige tjenester. Under bykommunen finnes egne bydelsstyrer. Det finnes også en egen byutviklingsmyndighet for areal- og transportplanlegging og tekniske tjenester. Skolemyndigheten ligger på distriktsnivå, men de fleste skoler er privat drevet, i samarbeid med det offentlige. Det samme gjelder innenfor helsevesenet.[7]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Faisalabads landbruksuniversitet er virksomt på felt som agronomi, biologi, ingeniørfag og veterinærmedisin, men også samfunnsvitenskap og humaniora.

Befolkningens utdannelsesnivå er relativt lavt.[2][7][30] Mange elever avslutter skolegangen for å arbeide i industrien og bidra til å forsørge familien.[30] I 2014/2015 hadde en tredjedel av arbeidsstyrken ingen utdannelse utover femårig grunnskole, og ytterligere en fjerdedel hadde bare åtteårig grunnskole.[7]

Undersøkelser viser at 50–60 % av kvinnene og 60–70 % av mennene i Faisalabad er lese- og skrivekyndige.[30][31]

Det viktigste høyere lærestedet er Faisalabads landbruksuniversitet med 35 000 studenter (2021). Det regnes blant Pakistans ledende universiteter. Ytterligere ett offentlig breddeuniversitet med sete i byen har 26 000 studenter (2021).[32] Lahores ingeniør- og teknologifaglige universitet har også en campus i Faisalabad.

Det finnes også flere offentlige og private høyskoler, tekniske skoler og yrkesopplæring på videregående nivå.[7]

Arkiv-, bibliotek- og museumsvesenet i Faisalabad er, som i resten av Pakistan, lite utviklet. Kommunebiblioteket ligger i bykjernen. Det finnes også offentlig bibliotek og museum like ved landbruksuniversitetet.[33]

Kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Kriminalitetsratene i Faisalabad er stigende, og politistyrken er ikke tilstrekkelig bemannet eller faglig utviklet.[34][35] Publikum har også lav tillit til politiet, dels fordi korrupsjon blant offentlige tjenestemenn er utbredt. Vinningskriminaliteten og ulovlig narkotikaomsetning er den mest synlige kriminaliteten i gatebildet. Voldtekts- og drapsratene er svært høye.[36][37][38][39]

Transport[rediger | rediger kilde]

Sufi Barkat Ali er et av byens mest trafikkerte kryss.

Faisalabad er et knutepunkt for vei- og jernbanetrafikk. Motorvei M-4 går fra Multan i sørvest til Faisalabad, der den møter M-2, som forbinder Faisalabad med både Lahore og Islamabad. Pakistan Railways driver både passasjer- og godstrafikk på jernbanen. Byen har en stor omlastingsterminal for gods mellom vei og bane.[7]

De vanlige transportmidlene rundt om i byen er autorickshaw, motorsykkel, bil og buss. Mange pendler også med toget på jernbanestrekningen som løper gjennom byen.[7]

Faisalabad internasjonale lufthavn ligger 15 kilometer sør for bykjernen. Herfra er det ruteflyvninger til pakistanske storbyer og de arabiske gulfstatene.[7]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://propakistani.pk/2017/08/28/ten-populated-cities-pakistan/; Wikimedia import URL: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_cities_proper_by_population#cite_note-97.
  2. ^ a b c d e f «Faisalabad, Pakistan». The 2004 Baseline Survey on Millennium Development Goals in AACs (engelsk). Kobe: Asian Urban Information Center of Kobe. 2005. Arkivert fra originalen 24. januar 2016. 
  3. ^ Reconnaissance Soil Survey of Lyallpur Area (Sandal Bar and Kamalia Plain) (engelsk). Lahore: Soil Survey of Pakistan. 1967. 
  4. ^ «Faisalabad Climate Data» (engelsk). Karachi: Pakistan Meteorological Department. Arkivert fra originalen 13. juni 2010. 
  5. ^ Singh, Chetan (1988). «Conformity and conflict: tribes and the “agrarian system” of Mughal India». The Indian Economic & Social History Review (engelsk). 25 (3): 319–340. doi:10.1177/001946468802500302. 
  6. ^ a b Agnihotri, Indu (1996). «Ecology, land use and colonisation: The canal colonies of Punjab». The Indian Economic & Social History Review (engelsk). 33 (1): 37–58. doi:10.1177/001946469603300102. 
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Javed, Nasir og Qureshi, Nadia N. (2019). «City Profile: Faisalabad, Pakistan». Environment and Urbanization Asia (engelsk). New Delhi: National Institute of Urban Affairs. 10 (2): 233–254. doi:10.1177/0975425319859172. 
  8. ^ Talbot, Ian (2011). «The Punjab under Colonialism: Order and Transformation in British India» (PDF). Journal of Punjab Studies (engelsk). 14 (1): 3–10. ISSN 0971-5223. 
  9. ^ a b c Gilmartin, David (2004). «Migration and Modernity: The State, the Punjabi Village and the Settling of the Canal Colonies». I Talbot, Ian og Thandi, Shinder S. People on the Move: Punjabi Colonial, and Post-Colonial Migration (engelsk). Karachi og Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-579956-9. 
  10. ^ Virdee, Pippa (2018). From the Ashes of 1947: Reimagining Punjab (engelsk). New Delhi og Cambridge: Cambridge University Press. s. 123. ISBN 978-1-108-42811-8. 
  11. ^ Ahmad, Muhammad Abrar og Chawla, Muhammad Iqbal (2017). «History and Development of Lyallpur 1890–1947» (PDF). Journal of the Research Society of Pakistan (engelsk). Lahore: University of the Punjab. 54 (1): 98–115. ISSN 0034-5431. 
  12. ^ a b Burki, Shahid Javed (2015). Historical Dictionary of Pakistan (engelsk). Lanham: Rowman & Littlefield. s. 196. ISBN 978-1-4422-4148-0. 
  13. ^ a b Everett-Heath, John (2020). «Faisalābād». Concise Oxford Dictionary of World Place Names (engelsk) (6 utg.). Oxford: Oxford University Press. doi:10.1093/acref/9780191905636.001.0001. 
  14. ^ a b Siddiqi, Akhtar Husain og Bastian, Robert W. (1985). «Urban Place Names in Pakistan: A Reflection of Cultural Characteristics». Names: A Journal of Onomastics (engelsk). American Name Society. 29 (1): 65–84. doi:10.1179/nam.1981.29.1.65. 
  15. ^ a b c d Virdee, Pippa (2018). From the Ashes of 1947: Reimagining Punjab (engelsk). New Delhi og Cambridge: Cambridge University Press. s. 150–164. ISBN 978-1-108-42811-8. 
  16. ^ Virdee, Pippa (2018). From the Ashes of 1947: Reimagining Punjab (engelsk). New Delhi og Cambridge: Cambridge University Press. s. 103–111. ISBN 978-1-108-42811-8. 
  17. ^ Iqbal, Hamid, Mushtaq, Abdul Qadir og Khan, Robina (2018). «Cotton Processing and Spinning Industry in Pakistan: A Case Study» (PDF). Pakistan Social Sciences Review (engelsk). 2 (2): 1–19. ISSN 2664-0422. 
  18. ^ Aase, Tor Halfdan (1980). «Ein nasjon i motbør: Pakistan i 1970-åra». Syn og Segn. 86: 349. ISSN 0039-7717. «Zia følgjer opp den nye samlinga om islam i utanrikspolitikken ved å ‘fri’ til dei islamske kjerneområda i Midtausten og syne avstand til Vesten. […] Frieriet til Midtausten kan mellom anna sjåast i omdøypinga av millionbyen Lyallpur, som no heiter Faisalabad etter kong Faisal i Saudi-Arabia.» 
  19. ^ a b «District and tehsil level population summary with region breakup» (PDF) (engelsk). Islamabad: Pakistan Bureau of Statistics. 2017. Arkivert fra originalen (PDF) 14. november 2019. 
  20. ^ a b «Population by sex, religion and rural/urban» (PDF) (engelsk). Islamabad: Pakistan Bureau of Statistics. 2017. Besøkt 25. september 2022. 
  21. ^ Umar, Muhammad og Hippler, Jochen (2020). «Sectarian Infrastructure and Sunni-Shia Parties in Punjab and their Links with Jihadi and Extremist Organizations» (PDF). Journal of Historical Studies (engelsk). Multan: Bahauddin Zakariya University. 6 (2): 277–301. ISSN 2414-8563. 
  22. ^ Carey, Freda Margaret (2011). «Christian Villages (Punjab)». I Hedlund, Roger E. The Oxford Encyclopaedia of South Asian Christianity (engelsk). New Delhi og Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-807385-7. 
  23. ^ Singha, Sara (2015). Dalit Christians and Caste Consciousness in Pakistan (doktorgradsavhandling i teologi og religionsstudier) (engelsk). Washington, D.C.: Georgetown University. 
  24. ^ Alter, James P. og John Alter (1986). In the Doab and Rohilkhand: North Indian Christianity, 1815–1915 (engelsk). Delhi: Indian Society for Promoting Christian Knowledge (ISPCK). s. 196. OCLC 16351972. 
  25. ^ «Population by mother tongue, sex and rural/urban» (PDF) (engelsk). Islamabad: Pakistan Bureau of Statistics. 2017. Besøkt 25. september 2022. 
  26. ^ Ramzan, Amara m.fl. (2021). «Obstacles in Learning English at Government Girls Higher Secondary Schools: A Case Study of Tehsil Faisalabad City». Journal of Education and Social Studies (engelsk). Pakistan. 2 (3): 68–72. doi:10.52223/jess.20212301. 
  27. ^ Report of Profiles of Slums and Underserved Areas of Five Largest Cities of Punjab, Pakistan (PDF) (engelsk). FNs barnefond (UNICEF). 2020. s. 19. 
  28. ^ Ahmed, Riaz, Mustafa, Usman og Khan, Atta Ullah (2015). «Socio-economic Status of Transferred and Non-transferred Urban Slums: A Case Study from Faisalabad». The Pakistan Development Review (engelsk). 54 (4): 947–962. doi:10.30541/v54i4i-iipp.947-962. 
  29. ^ a b «Selected housing characteristics of urban localities» (PDF) (engelsk). Islamabad: Pakistan Bureau of Statistics. 2017. Besøkt 25. september 2022. 
  30. ^ a b c «District profile: Faisalabad» (engelsk). Humqadam-SCRP. Besøkt 26. september 2022. 
  31. ^ Asif, Muhammad (2013). «Identification of Gaps between Reported and Tested Literacy Rates in Selected Areas of District Faisalabad, Pakistan» (PDF). International Journal of Academic Research and Reflection. Faisalabad. 1 (2). ISSN 2308-8249. 
  32. ^ «Statistics» (engelsk). Government College University Faisalabad. Besøkt 27. september 2022. 
  33. ^ Warraich, Nosheen Fatima, Malik, Amara og Ameen, Kanwal (2018). «Gauging the collection and services of public libraries in Pakistan». Global Knowledge, Memory and Communication (engelsk). 67 (4–5): 244–258. doi:10.1108/gkmc-11-2017-0089. 
  34. ^ Fareed, Kashif (13. september 2020). «Faisalabad grapples with surge in crimes». The Express Tribune (engelsk). Karachi. Besøkt 27. september 2022. 
  35. ^ Khalid, Shoaib m.fl. (2017). «Network Constrained Spatio-Temporal Hotspot Mapping of Crimes in Faisalabad». Applied Spatial Analysis and Policy (engelsk). 11 (3): 599–622. doi:10.1007/s12061-017-9230-x. 
  36. ^ «Crime statistics» (engelsk). Punjac Police. Besøkt 27. september 2022. 
  37. ^ Saeed, Ahmad, Parveen, Humera og Zafar, Tanveer (2010). «Fatal Homicidal Violence Against Women and Girls in Faisalabad». Annals of Punjab Medical College (engelsk). Faisalabad. 4 (2): 150–154. doi:10.29054/apmc/2010.550. 
  38. ^ Parveen, Humera m.fl. (2010). «Female Victims of Sexual Violence: Reported Cases in Faisalabad City in 2008». The Professional Medical Journal (engelsk). Faisalabad. 17 (4): 735–740. doi:10.29309/TPMJ/2010.17.04.3035. 
  39. ^ Pal, Mobin Inam, Naeem, Mohammad og Arshad, Humaira (2017). «Weaponry Pattern of Homicidal Deaths in Faisalabad During 2014-2015». Annals of Punjab Medical College (engelsk). Faisalabad. 11 (3): 243–246. doi:10.29054/apmc/2017.204. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]