Gatemat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Video av en gateselger som tilbereder churro i Colombia

Gatemat, også kjent som engelske street food[1][2], er spiseklar mat eller drikke som selges på offentlige steder som gater og torg. Maten selges gjerne av gateselgere, og tilberedes og serveres fra mobile boder, biler eller tilhengere – ofte omtalt som matbiler eller food trucks.[3] Maten er gjerne enkle fingerretter og hurtigmat som taco, pizza, desserter og is, og den er ment for umiddelbar konsumering. Gatematen skal serveres raskt og er ofte billigere enn restaurantmat. Gatemat fra ulike land og regioner som India, Sørøst-Asia, Mexico og Italia har blitt populære utenfor sine hjemregioner. Gatemat har lange tradisjoner, men har blitt stadig mer populær i den vestlige verden. Ifølge en undersøkelse utført av FNs organisasjon for ernæring og landbruk i 2007, spiser rundt 2,5 milliarder mennesker gatemat hver eneste dag.[4]

Gatemat kjøpes og konsumeres av en rekke ulike grunner, som tilgjengelighet, smaksrik mat for en rimelig penge i sosiale situasjoner.[5] Gatemat er også et fast innslag nattestid i helger, der folk på vei hjem fra byturer kan kjøpe enkle retter som pølser, hamburgere, pizza, kebab og bakte poteter fra matboder og matbiler. Gatemat serveres helst utendørs på gater og markeder, men har også blitt vanlig i innendørs mathaller og markeder. Der kan kundene velge mellom en rekke matboder og kjøpe mat og drikke fra ulike regioner og matkulturer. I Norge har det etter 2010 blitt etablert flere mathaller, som Mathallen i Oslo, og matbiler har utover 2010-årene blitt et vanlig innslag på torg som for eksempel Youngstorget i Oslo.[6][7] I 2015 etablerte også matfestivalen Matstreif en egen avdeling for gatemat.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hagir, Lise Andreassen (15. september 2017). «15 oppskrifter på street food». NRK. Besøkt 26. januar 2020. 
  2. ^ Coldevin, Unni (15. juni 2018). «Street food - gatemat fra alle verdens hjørner». Roede-metoden: Bli lettere, gladere og sunnere med Roede AS. Besøkt 26. januar 2020. 
  3. ^ Artemis Simopoulos, Ramesh Venkataramana Bhat (2000). Street Foods. Karger Publishers, 2000. s. vii. ISBN 9783805569279. Besøkt 18. april 2011. 
  4. ^ «Spotlight: School Children, Street Food and Micronutrient Deficiencies in Tanzania». Roma, Italia: Food and Agriculture Organization of the United Nations. Februar 2007. Arkivert fra originalen 9. april 2015. Besøkt 20. februar 2008. 
  5. ^ Smith, Andrew F. (Mai 2007). The Oxford Companion to American Food and Drink. ISBN 9780195307962. Besøkt 17. august 2012. 
  6. ^ Faltin, Tine (9. september 2015). «Lag verdens beste gatemat selv». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  7. ^ «Street food - gatemat - inspirasjon - matkurs». Mathallen Oslo. Besøkt 26. januar 2020. 
  8. ^ Faltin, Tine (8. september 2015). «Klart for årets største mathappening i Oslo». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. januar 2020.