Sikhriket
Sikhriket/Khālsāriket | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Khālsā Rāj ਖ਼ਾਲਸਾ ਰਾਜ | |||||||
| |||||||
Grunnlagt | 1733 | ||||||
Opphørt | 1849 | ||||||
Hovedstad | Gujranwala (1799-1802), deretter Lahore & Amritsar | ||||||
Areal | Under Ranjit Singh (bildet): ~300,000+ km² | ||||||
Befolkning | 1 500 000[1] | ||||||
Bef.tetthet | 3 052,11 innb./km² | ||||||
Styreform | Føderalt monarki | ||||||
Statsoverhode | Maharaja (tidligere jathedar) | ||||||
Offisielle språk | Offisielt farsi, men de fleste snakket punjabi og hindustani. | ||||||
Statskirke | Sikhisme, mange praktiserte former for hinduisme eller islam. | ||||||
Eksisterte | 12. april 1801–31. mars 1849 | ||||||
Valuta | Nanakshahi | ||||||
Sikhriket (punjabi: ਖ਼ਾਲਸਾ ਰਾਜ; سرکار خالصہ; Khālsā Rāj) var en stat i den nordvestlige delen av det indiske subkontinent, og omfattet deler av dagens India og Pakistan fra 1801 til 1849 (noen ganger blir 1733, 1762 eller 1799 gitt som opprettelsesåret til riket – se tidslinja). Riket besto av tolv punjabiske misler (antageligvis fra farsiordet for "like"), uavhengige sikhistiske stater innenfor føderasjonen: Phulkian, Ahluwalia, Bhangi, Kanheya, Ramgarhia, Singhpuria, Panjgarhia, Nishanwalia, Sukerchakia, Dallewalia, Nakai og Shaheedan Misl. Disse ble styrt av misldarer, og befant seg hovedsakelig i Punjab-regionen.
Ranjit Singh ble kronet til maharaja av Punjab 12. april 1801, dagen før sikhenes baisaki, av Sahib Singh Bedi, en etterkommer av Guru Nanak Dev, sikhismens grunnlegger. Ranjit Singh hadde startet som leder for en enkelt misl, men bygde fort opp sin makt til han ble Punjabs maharaja. I sin regjeringstid utvidet han rikets grenser i alle retninger.
Statene innenfor føderasjonen hadde et sterkt militært samarbeid mot fremmede invasjoner, som invasjonene til durraniherskeren Ahmed Shah Durrani og den persiske afsharidherskeren Nadir Shah. Amritsar ble angrepet en rekke ganger, men likevel regner sikhhistorikere denne tiden som det "heroiske århundre." Dette på grunn av at sikhene klarte å oppnå politisk makt i Punjab selv om forholdene var imot dem. Før riket ble opprettet hadde den lille sikhbefolkningen blitt møtt med religiøst fiendskap fra de andre religiøse og politiske gruppene i området. Sikhriket ble til slutt oppløst og delt inn i vasallstater og Punjab-provinsen i Britisk India i 1849, etter at sikhene hadde ytt sterk motstand mot britene i de to britisk-sikhistiske krigene.
Tidslinje
[rediger | rediger kilde]- 1716: General Baba Banda Singh Bahadur dør etter å ha gjort opprør mot mogulenes styre i Punjab. Hans kortvarige opprør gjorde at sikhene senere kunne opprette Sikhriket.
- 1733-5: Nawab Kapur Singh blir leder for misl-konføderasjonen og organiserer khalsa-hæren.
- 1762-7: Afghanerne under Ahmed Shah Durrani invaderer.
- 1763-74: Charat Singh Sukerchakia, misldar av Sukerchakia Misl etablerer seg i Gujranwala.
- 1773: Ahmed Shah dør og hans sønn og etterkommer Timur Shah Durrani invaderer Punjab flere ganger.
- 1774-1790: Maha Singh blir misldar av Sukerchakia Misl.
- 1790-1801: Ranjit Singh blir misldar av Sukerchakia Misl.
- 12. april 1801: Ranjit Singh krones til maharaja av Punjab. Styrer fram til sin død 20. juni 1839.
- 27. juni 1839-5. november 1840: Kharak Singh styrer som maharaja.
- 5. november 1840-18. januar 1841: Chand Kaur var en kort periode regent for riket.
- 18. januar 1841-15. september 1843: Sher Singh maharaja.
- 15. september-31. mars 1849: Dalip Singh Sukerchakia maharaja.
- 1845-6: Den første britisk-sikhistiske krig, ender med britisk seier.
- 1848-9: Den andre britisk-sikhistiske krig, ender med britisk seier, slutten på det uavhengige sikhistiske riket.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sikh Empire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons