Omsorgssvikt
Omsorgssvikt vil si at foreldre eller de som har omsorgen for et barn, påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare. Det skilles mellom fysisk mishandling og -omsorgssvikt, og mellom emosjonell mishandling og -omsorgssvikt.
Innhold
Fysisk mishandling og omsorgssvikt[rediger | rediger kilde]
Fysisk mishandling finner sted når et barn utsettes for skade ved at det blir slått, sparket, kastet, brent, stukket eller kvalt.
Barn utsettes for fysisk omsorgssvikt når det utsettes for fare på grunn av dårlig ernæring, mangelfull hygiene og påkledning eller utsettes for fare på grunn av manglende tilsyn.
Emosjonell mishandling og omsorgssvikt[rediger | rediger kilde]
Emosjonell mishandling innebærer at barnet utsettes for verbale angrep eller trusler, eller utsettes for brutale, ikke fysiske straffemetoder som å bli sperret inne i mørket, bli bundet og lignende.
Emosjonell omsorgssvikt finner sted når barnet ikke blir møtt med adekvat interesse, varme og emosjonell støtte, eller er vitne til vold i hjemmet.
Senvirkninger[rediger | rediger kilde]
Selv om det i noen tilfeller er slik at vanskjøtsel (ignorering) psykologisk er like skadelig som fysisk mishandling, så har ofre for mishandling størst risiko for å utvikle psykologisk uheldige senfølger. Senvirkningene av omsorgssvikt omfatter ofte sammensatte problemer hos dem som blir rammet. Det er alt fra post-traumatisk stressyndrom, reguleringsvansker og relasjonelle vansker, subtile psykologiske forstyrrelser, skam, skyld, forstyrrede tanker til falsk hukommelse.
Barnevernsloven[rediger | rediger kilde]
Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992 nr. 100 legger vekt på barns behov for å knytte seg til andre mennesker. Formålet med loven er å sikre barn nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til trygge oppvekstvilkår.
Samtidig pålegger barnevernloven offentlig ansatte å melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn mishandles hjemme eller at det forligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
Meldeplikten skal ikke hindres av taushetsplikten.
Situasjonen i Norge[rediger | rediger kilde]
Det er vanskelig å registrere omsorgssvikt, men man regner med ca. 2500 nye tilfeller av omsorgssvikt hvert år. De senere år har antallet saker i barnevernet økt. I 2005 tok det offentlige over omsorg for 7 100 barn og unge og 32 100 fikk andre tiltak som besøkshjem, økonomisk hjelp, barnehage eller støttekontakt. Når det opprettes et tiltak, blir det som regel også opprettet en tverrfaglig ansvarsgruppe som følger situasjonen til barnet og familien.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Berit Grøholt, Hilchen Thode Sommerschild og Ida Garløv: Lærebok i barnepsykiatri 2008 ISBN ISBN 978-82-15-01355-8
- Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling 2007 ISBN 9788215009230
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om mishandling og omsorgssvikt i Store medisinske leksikon
- Barnemishandling og omsorgssvikt hos Norsk helseinformasjon
- Fagprosedyrer for å avdekke omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn
- Konsekvenser av foreldres rusmiddelmisbruk for barn og unge – Oppsummering av forskning
- kempe.org Institutt ved Universitetet i Colorado oppkalt etter C. Henry Kempe
- Om C. Henry Kempe hos Who named it?
|
