Samlemani

Samlere fyller ofte opp rom så mye at det hemmer et funksjonelt dagligliv.

Samlemani som lidelse er ofte definert som det å anskaffe, og ha vanskeligheter med å kvitte seg med eiendeler som er ubrukelige eller av lav verdi. En fast definisjon på samlemani som lidelse er likevel ennå ikke opprettet. Tidligere har samlemani blitt sett på som en undertype av en tvangslidelse (OCD), men senere forskning tyder på at samlemani kan representere et relatert men distinkt syndrom.

Det er fristende å se på tendenser til å være rotete som en mild form for samlemani eller som et opphav til samlemani. Likevel ser rotetendenser ut til å følge noe som kan kalles aksepterte «skjema for materiell orden», det vil si at plasseringen av tingene som utgjør rotet følger sunt folkevett i forhold til hvor ting opplagt hører hjemme. Sett i kontrast kan samlemani sees på som forstyrrelsen av slike fornuftige skjema. De aller fleste har nok en større eller mindre samling av rot i en roteskuff, bod eller garasje, mens de synlige områdene holdes ryddige, og man holder seg i stor grad til en fornuftig organisering av ting. Mennesker med samlemani bryter derimot gjerne med disse konvensjonene og lagrer ting hvor som helst i huset, fyller gradvis opp rom fra periferien til sentrum, og former noen ganger veier eller ganger for å kunne gjøre det mulig å fungere i dagliglivet, og ofte også for å gjøre plass til mer.

En som lider av samlemani blir av-og-til kalt for det folkelige navnet skrotnisse (en person som samler på skrot).

Diagnose

Det finnes per i dag ikke noen fastsatt diagnose på samlemani som lidelse, men samlemani blir oppgitt som et av diagnosekriteriene for OCPD eller tvangspreget personlighetsforstyrrelse. En foreløpig konseptualisering foreslår at samlemani som lidelse kan karakteriseres av følgende fire nøkkelelementer:

1. Vanskeligheter med å kvitte seg med ting
2. Overdreven anskaffelse
3. Betydningsfull tilstedeværelse av rot
4. Funksjonell svekkelse forbundet med samlemani

For de fleste dukker symptomer på samlemani opp tidlig i livet, og følger en sakte, stø kurs. Få opplever spontan bedring. Det ser ut til å være en sterk familiær komponent til samlemani, med noen bevis for genetisk predisposisjon. Samlemani er ofte forbundet med høy forekomst av samtidige psykiske og medisinske sykdommer, og et høyt nivå av funksjonelle svekkelser som inkluderer jobb, sosialt liv, og familiefunksjon. Forekomsten av funksjonell svekkelse og samtidige sykdommer er også sett på som å være høyere blant samlere enn hos pasienter med OCD. Klinisk og nevrobiologisk skiller samlemani seg fra OCD ved at pasienter ser ut til å ha mindre innsikt og ulik nevral aktivitet.

Behandling

Samlemani har vist seg å respondere dårlig på farmakologiske og atferdsmessige behandlingsmetoder som har vist seg å være effektive for OCD, som f.eks ERP (eksponerings og responsprevensjonsterapi). Behandling basert på den kognitive atferdskonseptualiseringen av samlemani, ser lovende ut ved å forbedre behandlingen av samlemani. Kognitiv atferdsterapi (CBT) henvender seg til mangelen på informasjonsprosessering, knyttelse og tenkemåte i forhold til eiendeler, og den atferdsmessige unnvikelsen assosiert med samlemanien. Å bruke tradisjonelle kognitive atferdsintervensjoner som spesifikt angriper samlingsatferd og tenkemåte, har CTB for samlemani som lidelse produsert bedre utfall enn hva man ser ved bruk av ERP. Tilføringen av bruk av motivasjonelle intervjustrategier ser ut til å øke effektiviteten behandlingen, ved å henvende seg til den motstridende motivasjonen som ofte er sett hos samlere.

Mer forskning trengs både for å forstå samlemani i seg selv og samlemani i kontekst av OCD, med tanke på at samlemani kan være tilstede ved OCD med like stor sannsynlighet som uten.

Se også

• Hamstring
• Ryddemani

Eksterne lenker

• (en) Compulsive hoarding – kategori av bilder, video eller lyd på Commons