Adjø solidaritet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Adjø solidaritet
Generell informasjon
SjangerDrama
Prod.landNorge
Utgivelsesår1985
Lengde2 t. 21 min.
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegissørSvend Wam
Petter Vennerød
ManusforfatterSvend Wam
Petter Vennerød
ProdusentSvend Wam
Petter Vennerød
KomponistSvein Gundersen
SjeffotografPhilip Øgaard
Foran kamera
Hovedrolle(r)Svein Sturla Hungnes
Knut Husebø
Jorunn Kjellsby
Annen informasjon
FilmselskapMefistofilm AS
Premiere(r)13. mars 1985 (Norge)
1. november 1986 (USA)
Eksterne lenker

Adjø solidaritet er en norsk dramafilm fra 1985 regissert, skrevet og produsert av filmduoen Svend Wam og Petter Vennerød. Hovedrollene spilles av Svein Sturla Hungnes og Knut Husebø, mens sentrale biroller spilles av Jorunn Kjellsby og Thomas Robsahm. Dette er den tredje filmen i Wam & Vennerøds trilogi Sangen om den knuste drømmen, med Åpen framtid og Drømmeslottet som forløpere. «Den knuste drømmen» henspiller til 68′erne og deres opprør og idolisering av Mao og kommunismen. Adjø solidaritet er klart den mørkeste av de tre filmene. Filmen er utgitt før Drømmeslottet, men ligger innholdsmessig sist i trilogien. Den regnes av mange som filmduoens hovedverk.[1]

I USA ble en klippet versjon lansert som Farewell Illusions.

Handling[rediger | rediger kilde]

Samfunnskritisk film i tre generasjonsperspektiver, sentralt står Atle en 40 år gammel psykiater og hans jevnaldrende venn, Eigil, som er teaterregissør. De er begge skilt og har barn som ikke bor hos dem. De mimrer om gamle dager og drømmer om å reise til Kina, men utenom det er de gamle idealene glemt og de koser seg med sin velstand og «vellykkethet». Begge sliter for å holde en fasade som hele tiden truer med å sprekke. Under Eigil 40-årslag kommer sannheten fram og aggresjonene slår ut i full blomst. Det ene ordet tar det andre og festen avsluttes i masseslagsmål og rasert festlokale. Filmen handler om generasjonskløfter og manglende forståelse dem i mellom, men først og fremst om dobbeltmoral og hvordan kampsaker og engasjement gradvis dør ut med alderen og velstand. Filmen pendler mellom fortid, nåtid og drøm og kan tolkes som et oppgjør med dagens samfunn såvel politisk, ideologisk som menneskelig.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Magnus Nikolaisen i nettmagasinet Montages skrev følgende om filmen i 2010: «Vi møter gamle 68′ere som i det fyller 40 år har mektige stillinger et samfunn de selv ville styrte. De sliter med indre tanker og problemer grunnet konflikten mellom deres gamle idealer og deres levesett – har de sviktet idealene og feiget ut eller har de blitt klokere med alderen og innsett at de tok feil og at opprørene var til ingen nytte? I filmen blir de gjenlevende kommunistene kroppsliggjort gjennom pasientene ved mentalsykehusene hvor filmens ene hovedperson er overlege. Samtidig som vi følger ungdommenes kamp mellom fascister og pønkere. Dette er tydelige signaler på hvordan filmen prøver å uttrykke at kampsakene skiftes, men kampene består».[1] Nikolaisen skrev videre at: «Filmens scenografi er fantastisk, den er veldig ekspressiv og kanskje overdrevet, men den gir filmen temperatur, gnist og tydelighet – og det florerer av symbolikk. Filmen er også veldig bra klippet, den makter å holde et rolig, men gradvis økende, tempo som passer utmerket til filmens manus».[1]

Filmen ble påbegynt allerede i 1983.[2] 83 profesjonelle skuespillere medvirker i den.[2] Dette var den første filmen i Skandinavia som brukte digital lydteknikk fra starten av.[2]

Kritikerne

Aftenpostens Per Haddal kalte den årets Opus og mente den var en av de beste filmene til Wam og Vennerød.[3] Den fikk jevnt over gode kritikker da den ble vist i USA i 1986.[4]

Publikum

Filmen ble en publikumssuksess på norske kinoer. Den spilte inn over en halv millioner kroner de første fem dagene.[5][6]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Svein Sturla Hungnes Atle
Knut Husebø Eigil
Jorunn Kjellsby Astrid
Wenche Foss Mor til Atle
Thomas Robsahm Fridtjof
Bjørn Skagestad Mefistofeles
Per Frisch Faust
Ellen Horn Margarete
Per Sunderland Teatersjefen
Sverre Gran Far til Egil
Ingrid Øvre Wiik Mor til Eigil
Eli Anne Linnestad Tove
Lasse Lindtner Helge
Audun Meling Rolv
Annika With Linda
Henrik Scheele Nazi-taler
Marianne Krogness Sidsel
Ragnhild Winje Koreograf
Per Jansen Jørn
Nils Ole Oftebro Birger
Erik Hivju Bjarne
Frank Iversen Trond
Anders Hatlo Arne
Peter Lindbæk Ditlev
Vidar Sandem Tor
Arne Langaas Audun
Kari Nicolaisen Sangerinne
Nanette Costanza Sangerinne
Jarl Goli Mefistofeles 2
Vibeke Falk Lise
Brit Elisabeth Haagensli Aud
Bernt Erik Larssen Eldre herre
Julie Wiggen Mette
Are Sjaastad Morten
Øyvin Bang Berven Atle (20 år gammel)
Stein Are Eigil (20 år gammel)
Veslemøy Sparre Astrid (20 år)
Kari Møksvold Tove (20 år gammel)
Tom Kobbel Pønker
Brynjar Aa Pønker
Torill Ek Pønker
Thom Bastholm
Espen Moreite
Morten Rudå
Petter Vennerød
Jens Brun-Pedersen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Montages (Magnus Nikolaisen) - Adjø solidaritet
  2. ^ a b c Aftenposten aften - Ny film på nytt lerret (13.3.1985, s.15)
  3. ^ Aftenposten morgen – Film Tips (15.3.1985, s.62)
  4. ^ Aftenposten aften – Erotisk ladet skjebnedrama (20.11.1986, s.20)
  5. ^ Aftenposten morgen – Tet-kamp for norske filmer (21.3.1985, s.62)
  6. ^ Aftenposten morgen – Velkommen til byn (13.4.1985, s.46)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]