Eigil Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eigil Berg
Født27. mai 1949 (70 år)
Beskjeftigelse Vokalist, pianist, gitarist
Nasjonalitet Norge

Eigil Berg (født 27. mai 1949) er en norsk låtskriver, vokalist og musiker (piano/gitar)

En av de mest markante skikkelser i den norske populærmusikken på 70- og 80-tallet. Berg startet sin platekarriere med Morgans midt på 60-tallet, og dette bandet huskes også best for innspillingen av Bergs første original-komposisjon “Eilas” i 1968.

Eigil Berg er likevel mest kjent for sitt virke som frontfigur, låtskriver, vokalist og pianist i New Jordal Swingers siden gruppens start tidlig på 70-tallet. Med NJS ble det drøyt 4.000 konserter, drøyt 20 album og over en halv million solgte plater.

Berg ga ut sitt første solo-album i juni 1981, etter i en årrekke å ha samlet opp komposisjoner som ikke passet inn i repertoaret til New Jordal Swingers. Alhambra viste hans allsidighet som komponist; her var det amerikansk vestkystrock, symfonisk pop inspirert av Procol Harum, en balladehyllest til Janis Joplin, en ambisiøs instrumental, et lite snev av jazz, litt funk og til og med en rockelåt fra 1973 som Berg i sin tid hadde gitt til Undertakers Circus. Alle tekstene var på engelsk, med unntak av Melodi Grand Prix-bidraget «Lorelei», som var på norsk. Berg brukte bevisst andre musikere enn sine kolleger i NJS. Mange av bransjens ledende navn ble invitert, Finn Kalvik og Sigmund Groven var fremtredende gjester på «Pearl», og produsenter for albumet var Berg i samarbeid med Hans Petter Danielsen. Det eneste som kunne minne om NJS, var sangstemmen til Eigil Berg. Albumet ble gjenutgitt på CD i 2007 med bonuskapittelet “Musikk & tekst: Eigil Berg gjennom fem 10-år”.

Eigil Berg hadde hovedansvaret for musikken og skrev tittellåta til 1980-filmen 1958. Han har vært kapellmester for Chuck Berry og rock’n’roll-legendene Scotty Moore, D.J. Fontana og James Burton, og han mottok Statens Kunstnerstipend i 2003.

Siden 1990-tallet har Berg bidratt med en rekke sanger til norske artister, bl.a. Trond Granlund og Paal Flaata (som fikk en radiohit med Bergs “Laura Mills” i 2008). I 1999 spilte Bigbang inn Bergs 'Queen Of The Night' med ny tekst under tittelen “Long Distance Man”, og samme år inngikk Berg et samarbeid med skuespilleren Frøydis Armand og tekstforfatteren Erik Lie som bl.a. resulterte i forestillingen 'Den lille klassefesten'. I 2000 gikk forestillingen på Nationaltheatrets Amfiscene og Josefine i Oslo før den la ut på turné rundt om i Norge. Etter musikkstudier hos Einar “Pastor'n” Iversen i 2006/2007 la Berg ut på turne med A/S Dameteater & Søn, og i 2010 bragte turnélivet ham til Mexico, da i scenesamarbeid med samtidsdanserne Toyboys, før de presenterte samme forestilling på Riksteaterturne i Norge i 2011.

I 2011 lanserte Eigil Berg endelig også et nytt solo-album. Albumet Låtskriver viser fruktene av samarbeidet Berg hadde innledet med teksteforfatter Ingvar Hovland og bød også på artistsamarbeid med bl.a. Oslo Radio-Orkester og Trond Granlund. Låtskriver var produsert av Berg og Nils B. Kvam, og blant musikerne på plata var Frode Haltli, Jørun Bøgeberg, Sveinung Hovensjø og Stein Bull Hansen. Det kritikerroste albumet har poetiske og ujålete tekster på Oslo-dialekt og sofistikerte melodier, flere av dem inspirert av en av Bergs forbilder, den store låtskriveren Jim Webb.

I 2014 skrev Berg all musikken til NJS’ jubileumsalbum 11 sanger, og i 2018 kom et nytt solo-prosjekt i form av dobbelt-albumet  Nye spor, der Berg viderefører samarbeidet med Ingvar Hovland, men også med tekstbidrag fra Terje Nordby og av Eigil selv pluss rene instrumentale innslag. Dobbelt-albumet er delt inn i to kapitler, det første, “Veien hjem”, består av 12 låter og er formet som et “streit” album. Her finner vi den prisbelønte teksten “Vis vaktene hjem” og den godt profilerte “Her er mitt liv”. Agnar Mykle får sin hyllest i “Lasso rundt fru Luna”,  og musikere som Frode Alnæs, Geir Sundstøl, Lasse Hafreager, Jørun Bøgeberg, Arne Ertnæs og Rune Arnesen fargelegger alle her Eigil Bergs musikk.

Det andre kapittelet på dobbeltalbumet har tittelen «Blåtimen (sakte sanger)». Mye her er Eigil Berg i samspill med Terje Gewelts kontrabass og David Wallumrøds sakrale orgel som bidrar til intime og nære stemninger. Det ganske spesielle avslutningssporet gir oss et nytt innblikk i hvor låtskriveren Eigil Berg befant seg i de aller første kreative årene, og mye av musikken i dette kapittel to er sparsomt instrumentert med bilder av nærhet i både tekst, musikk og framføring. Anmelderne kvitterte med både 5 og 6 på terningen med sitater som «En eneste lang parademarsj» (Erik Valebrokk) - «Fra en rockens nestor. Solid er bare fornavnet!» (Øyvind Rønning, Dagbladet) - «Til de som fortsatt setter pris på gode sanger» (Geir Rakvaag, Dagsavisen) - «Eigil Berg har aldri vært bedre» (Arild Rønsen).

I boka «Norske Klassikere» (Spartacus, 2012) er Eigil Berg godt representert gjennom fire ti-år; med debuten «Eilas» (Morgans, 1968), «Nettenes prinsesse» (Undertakers Circus, 1973), «Før lyset brenner ned» (New Jordal Swingers, 1985) og «Long Distance Man» (Bigbang, 1999). Utover på 2000-tallet har ytterligere Berg-originaler blitt framført og innspilt av artistnavn som Paal Flaata, Bigbang, Trond Granlund, Svein Finjarn, NJS og Åse Kleveland.

Eigil Berg har mottatt en rekke hederspriser og har i tillegg til sitt virke som opphavsmann og utøver også hatt en rekke tillitsverv i norsk musikkliv, bl.a. i TONO, NOPA, Spellemannkomiteen, GramArt, Gramo og Norges Kunstnerråd.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Lorelei/Pearl (1981)
  • Tanker på gli (2011)
  • Seile vår egen sjø/Toget går (2011)
  • Her er mitt liv (2018)
  • Vis vaktene hjem (2018)
  • La gitarene fortelle (2018)
  • Julekort fra Biscaya (2018)


New Jordal Swingers[rediger | rediger kilde]

Album
Singler/EP-er
  • Nut Rocker/Only Sixteen (1974)
  • That'll Be the Day/Personality (1974)
  • Ælve-rock/Nå må'ru slutt' opp med å se på meg sånn (1974)
  • Bongo Bongo Bongo/Hei sveis (1975)
  • Julevise/White Christmas (1975)
  • Java/Gir'u opp (1976)
  • New Jordal Swingers på norsk (1976)
  • Hurt/Railroad Man (1977)
  • Come Prima/En dag i april (1977)
  • Free and Easy/Turn On to the Music (1978)
  • Spillemann/Yakety Yak (1978)
  • Den tredje mann/Ta dem med når du kommer (1978)
  • Laugh to Keep From Crying/Mama's Got the Blues/Light My Fire (1979)
  • Rock Machine/En tango i Chicago (1979)
  • 1958/Git It (1980)
  • 1958/Jukebox Jive (1980)
  • New Jordal Swingers Fan-klubb EP 1980 (1980)
  • Fortidas labyrinter/Balanselek (1981)
  • New Jordal Swingers Fan-klubb EP 1981 (1981)
  • New Jordal Swingers Fan-klubb EP 1982 (1982)
  • Før lyset brenner ned/Myk landing (1983)
  • Love Going Blind/Movin' On (1984)
  • Byen lever (1985)
  • Sammen er vi sterke/Ikke ta telefonen (1985)
  • Toot Toot/Lafayette (1988)
  • Please Come Home/Nå må'ru slutt opp med å se på meg sånn (1993)
  • Speilet (2001)
  • Belfast cowboy (2002)
  • Salige sommer (2002)
  • Enda en sommer (2013)
  • Så fin du er (2014)

Morgans[rediger | rediger kilde]

  • Trouble and Tea/Connection (1967)
  • Eilas/Sister Sue (1968)
  • Stantia's Song/Lonely (1968)

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Willy B.: Norge i rock, beat & blues. Del 1 1955 – 1971. Oslo 1983. ISBN 82-7316-163-3
  • Willy B.: Norge i rock, beat & blues. Del 2 1971 – 1983. Oslo 1984. ISBN 82-7316-176-5
  • Jan Eggum, Bård Ose og Siren Steen: Norsk pop & rock leksikon. Populærmusikk i hundre år. 2. utgave, 3. opplag. Vega forlag. Oslo 2005. ISBN 82-92489-09-6