Eigil Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eigil Berg
Eigil Berg 001.jpg
Født27. mai 1949[1] (70 år)
Oslo[1]
Beskjeftigelse Komponist, vokalist, musiker
Nasjonalitet Norge
Musikalsk karriere
Instrumentpiano, gitar
Aktive år1963 - dags dato
PlateselskapFontana, Nor-Artist, On Records, Polygram, Mercury, Tylden & Co, Universal, Grammofon, eget
Nettstedhttp://www.eigilberg.no/
Ensemble(r)
New Jordal Swingers
Tidligere band
Night Riders, Buttons, Morgans

Eigil Berg (født 27. mai 1949 i Oslo) er en norsk låtskriver, vokalist og musiker (piano/gitar)

Karriere[rediger | rediger kilde]

Eigil Berg tok pianotimer i ung alder og fikk tidlig bred musikkforståelse under sine fire år i det legendariske kirkeguttekoret Olavsguttene, der han også var solist. Men det var som vokalist og gitarist i kjellerband som Night Riders og Buttons han startet sin band-karriere, en karriere som skjøt fart da Oslo-bandet Morgans ble dannet sommeren 1966. Året etter debuterte Morgans på plate og på TV med «Trouble and Tea», og bandet gjennomførte en omfattende turné med Pussycats og Jan Rohde sommeren 1967. Morgans’ største platesuksess kom med Bergs første originalkomposisjon «Eilas» i 1968. Bandet rakk også en tredje single med Berg-komposisjonen «Stantia’s Song» i 1968, før Morgans takket for seg i 1969 etter drøyt 200 konserter.


I 1973 skrev Berg «Nettenes prinsesse» for Undertakers Circus, en sang som skulle få uvanlig lang levetid. Den dukket opp med originalteksten «Queen Of The Night» på Bergs solo-album «Alhambra» i 1981 før Bigbang tok tak i samme melodi på 90-tallet og kom med flere innspillinger utover på 2000-tallet, da som «Long Distance Man».

Eigil Berg var tilbake ved pianoet da New Jordal Swingers først gjorde seg bemerket som backingband for Per «Elvis» Granberg med turnéene «Back To Rock» i 1973. Det virkelige gjennombruddet kom da NJS fortsatte på egenhånd med Eigil Berg som frontfigur, vokalist og pianist på de første NJS-platene i 1974 med låter som «Nut Rocker» og «Nå må’ru slutt’ opp med å se på meg sånn». NJS serverte på denne tiden klassisk tradisjonell rock’n’roll med rundt 200 konserter i året, men allerede i 1975 kom den første Berg-originalen også i dette bandet med «Delta Queen» på albumet «Let’s Boogie». Berg leverte tittellåta til albumet «Get It On» som ble nominert til Spellemannpris i 1976 før han i 1977 kom opp med «Railroad Man», som ble NJS’ første store originalhit. I årene som fulgte var det Bergs låter som resulterte i NJS-hits som «Turn On To The Music», «Free And Easy», «Helpless Girl», «Tornerose», «Før lyset brenner ned», «Sammen er vi sterke», MGP-bidraget «Spillemann», «Mama’s Got The Blues» (som toppet Europatoppen i 1979) og «Rock Machine» (som 24 år etter utgivelsen ble kåret til Tidenes Beste Norsktoppmelodi av NRKs lyttere i 2003). Eigil Berg skrev også låter for blant annet Maj Britt Andersen og Trond Granlund, og han deltok som musiker i studio for artister som Lillebjørn Nilsen og Øystein Sunde. I 1980 var Berg ansvarlig for tittelmelodien i filmen «1958», som ble NJS’ største selger til da.


Eigil Berg lanserte sitt første solo-album «Alhambra» i 1981 med 10 nye originallåter, deriblant MGP-bidraget «Lorelei». Finn Kalvik, Svein Dag Hauge, Brynjulf Blix, Sigmund Groven og Terje Venaas var blant musikerne på albumet. I 2007 ble «Alhambra» nyutgitt på CD med bonuskapittelet «Musikk og tekst: Eigil Berg gjennom fem 10-år».


På 80- og 90-tallet var Berg involvert i viktig scenesamarbeid med rock’n’roll-legender da han fungerte som kapellmester i samspill med stilskapere som Scotty Moore, James Burton, D.J. Fontana og ikke minst med Chuck Berry i 1989 og 1993. På 90-tallet ble Eigil Bergs originaler spilt inn av såpass forskjellige artistnavn som Trond Granlund, Dænsbændet, Bigbang og NJS, og i 1999 innledet Berg et samarbeid med Erik Lie og skuespiller Frøydis Armand. Samarbeidet resulterte i forestillingen «Den lille klassefesten» som ble spilt på Nationaltheatret og Josefine Visescene før ensemblet tok med seg forestillingen nord i landet på Hurtigruta. I boka «Norske klassikere» (Spartacus, 2012) er låtskriveren Eigil Berg representert gjennom fire ti-år; med debuten «Eilas» (Morgans 1968), «Nettenes prinsesse» (Undertakers Circus, 1973), «Før lyset brenner ned», (NJS 1985) og «Long Distance Man» (Bigbang, 1999). Og aktiviteten som låtskriver fortsatte videre.


I 2001 skrev Eigil Berg 11 nye sanger til NJS-albumet «Indigo», der to av låtene, «Speilet» og «Belfast Cowboy» ble gjengangere på radio. Etter 4.000 konserter kunne NJS nå notere seg en halv million solgte, 20 album og like mange salgstroféer.


Scenesamarbeidet med Frøydis Armand og Erik Lie fortsatte videre også på 2000-tallet, og i tillegg deltok Berg i en omfattende turné med A/S Dameteater & Søn (Kine Hellebust, Anne Nyutstumo og Liv Aakvik). I 2006/2007 tok han musikkstudier hos Einar «Pastor’n» Iversen og ga også forelesninger på NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio) om norsk musikkbransje. Rock’n’roll-røttene ble profilert på nytt da Eigil i 2007 dukket opp som fagdommer i NRK’s «Kvitt eller dobbelt». Samme år markerte 50-års-jubileet for rock’ens inntog i Norge, og Eigil deltok på flere plan, både på plate og fra scenen med andre rock’n’roll-ambassadører som bl.a. Stephen Ackles, Toini Knutsen, Paal Flaata, Svein Finjarn og Ingvild Hammer. På 2000-tallet hadde Bigbang etter hvert gjort hele fire forskjellige utgivelser av Eigil Bergs «Queen Of The Night» / «Nettenes prinsesse», nå med tittelen «Long Distance Man», og Paal Flaata var den neste som skulle profilere mer musikk signert Eigil Berg. Eigil leverte musikk og tekst til Flaata-albumene «Christmas Island» og «Old Angel Midnight», og i 2008 ble samarbeidet kronet med en radiohit der Flaata var den første som sang Eigils «Laura Mills».


Det ble nye samarbeidspartnere, nå innen samtidsdans, med opptreden i Mexico i 2010, der Eigil fungerte som komponist og musiker med Toyboys under Festival Internacional de Danza Contemporenea de Michoacan. Dette samarbeidet fortsatte også her hjemme i 2011 med turné i regi av Riksteatret og forestillingen «The Man At The Tramstop».


14 nye komposisjoner så dagens lys da Eigil Berg i 2011 lanserte soloalbumet «Låtskriver», der mange av låtene var skrevet i samarbeid med tekstforfatter Ingvar Hovland. Blant musikerne var Bjørn Kjellemyr, Frode Haltli, Jørun Bøgeberg, Oslo Radio-Orkester og Stein Bull Hansen, og et av sporene på denne utgivelsen, «Hyllest», skulle også dukke opp på albumet «Arbeidersanger» i 2017. Låtskriveren Berg fortsatte virksomheten videre da han i 2012 leverte to av sporene på Trond Granlunds album «Bror min og jeg», bl.a. tittelkuttet.


I 2014 kom jubileumsutgivelsen «11 sanger» som markerte 40 år med NJS med 11 nye sanger, alle komponert av Eigil Berg. Samme år ble all musikken fra bandets drøyt 20 album utgitt på digitale plattformer etter at de fleste NJS-LP’ene nå var nyutgitt på CD med bonusspor. I tillegg kom egne utgivelser med konsertopptak og «Outtakes & Rariteter». Blant de som videre tok for seg musikk av Eigil Berg både fra scenen og i innspillingsstudio var Åse Kleveland og Svein Finjarn.


Det sporadiske samarbeidet med Trond Granlund tok mere konkret form i 2016 under konsertkonseptet «De evigunge herrene». Opptak fra disse konsertene fant også veien til plateutgivelse samme år, og Granlund/Berg fortsatte dette samarbeidet fra scenen de neste årene.


Eigil Bergs mest prestisjetunge og omfattende prosjekt kom så i 2018 med utgivelsen av det kritikerroste dobbelt-albumet «Nye spor», der han presenterte 20 nyskrevne titler fordelt på to kapitler. Det første, «Veien hjem», var formet som et enhetlig fullverdig album med bl.a. den prisbelønte teksten «Vis vaktene hjem». Agnar Mykle ble hyllet i «Lasso rundt fru Luna», og Frode Alnæs, Geir Sundstøl, Lasse Hafreager, Jørun Bøgeberg, Arne Ertnæs og Rune Arnesen er blant musikerne på albumet. Det andre kapittelet «Blåtimen (Sakte sanger)» er som tittelen antyder nære og intime stemninger, ganske så sparsomt instrumentert. Terje Gewelts kontrabass og David Wallumrøds orgel fargelegger her rundt Bergs vokal og pianospill.

Albumet ble lansert på vinyl året etter, og Berg fortsatte på scenen som solo-artist, men også som før med samarbeidspartnere som NJS, Trond Granlund og Ingvar Hovland.


I 10 år, fra 2009 til 2019, har Eigil Berg fungert som kapellmester og levert nykomponert musikk til årlige konserter i Egersund kirke.


Berg har mottatt en rekke hederspriser og har i tillegg til sitt virke som opphavsmann og utøver også hatt flere tillitsverv i norsk musikkliv, bl.a. i TONO, NOPA, Gramart, Gramo, Spellemannkomitéen og Norges Kunstnerråd.


Eigil Berg mottok Statens Kunstnerstipend i 2003.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • «Lorelei/Pearl» (1981)
  • «Tanker på gli» (2011)
  • «Seile vår egen sjø/Toget går» (2011)
  • «Her er mitt liv» (2018)
  • «Vis vaktene hjem» (2018)
  • «La gitarene fortelle» (2018)
  • «Julekort fra Biscaya» (2018)

New Jordal Swingers[rediger | rediger kilde]

Album
Singler/EP-er
  • «Nut Rocker/Only Sixteen» (1974)
  • «That'll Be the Day/Personality» (1974)
  • «Ælve-rock/Nå må'ru slutt' opp med å se på meg sånn» (1974)
  • «Bongo Bongo Bongo/Hei sveis» (1975)
  • «Julevise/White Christmas» (1975)
  • «Java/Gir'u opp» (1976)
  • «New Jordal Swingers på norsk» (1976)
  • «Hurt/Railroad Man» (1977)
  • «Come Prima/En dag i april» (1977)
  • «Free and Easy/Turn On to the Music» (1978)
  • «Spillemann/Yakety Yak» (1978)
  • «Den tredje mann/Ta dem med når du kommer» (1978)
  • «Laugh to Keep From Crying/Mama's Got the Blues/Light My Fire» (1979)
  • «Rock Machine/En tango i Chicago» (1979)
  • «1958/Git It» (1980)
  • «1958/Jukebox Jive» (1980)
  • «New Jordal Swingers Fan-klubb EP 1980» (1980)
  • «Fortidas labyrinter/Balanselek» (1981)
  • «New Jordal Swingers Fan-klubb EP 1981» (1981)
  • «New Jordal Swingers Fan-klubb EP 1982» (1982)
  • «Før lyset brenner ned/Myk landing» (1983)
  • «Love Going Blind/Movin' On» (1984)
  • «Byen lever» (1985)
  • «Sammen er vi sterke/Ikke ta telefonen» (1985)
  • «Toot Toot/Lafayette» (1988)
  • «Please Come Home/Nå må'ru slutt opp med å se på meg sånn» (1993)
  • «Speilet» (2001)
  • «Belfast cowboy» (2002)
  • «Salige sommer» (2002)
  • «Enda en sommer» (2013)
  • «Så fin du er» (2014)

Morgans[rediger | rediger kilde]

  • Trouble and Tea/Connection (1967)
  • «Eilas/Sister Sue» (1968)
  • «Stantia's Song/Lonely» (1968)

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Willy B.: Norge i rock, beat & blues. Del 1 1955 – 1971. Oslo 1983. ISBN 82-7316-163-3
  • Willy B.: Norge i rock, beat & blues. Del 2 1971 – 1983. Oslo 1984. ISBN 82-7316-176-5
  • Jan Eggum, Bård Ose og Siren Steen: Norsk pop & rock leksikon. Populærmusikk i hundre år. 2. utgave, 3. opplag. Vega forlag. Oslo 2005. ISBN 82-92489-09-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]