New Jordal Swingers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
New Jordal Swingers
New Jordal Swingers 2014.jpg
Periode1973–
SjangerRock'n'roll/Pop
PlateselskapOn Records

NJS Records

Tylden & Co.

Grammofon

Universal Music
Medlemmer
Eigil Berg
John Kolloen
Ole Marius Melhuus
Svein Finjarn
Bjørn Kristiansen
Tidligere medlemmer
Ivar Hovden, Per Hellerud, Odd-Erik Østerås, Finn John Andresen, Armand Torp, Håkon Vellesvik, Asle Nilsen, Einar Mjåland, Øivind Madsen

Pop-/rockeband fra Oslo etablert i 1973 der Eigil Berg (vokalist, pianist og låtskriver) og John Kolloen (trommer) har vært med fra starten av. I norsk sammenheng er NJS enestående. Med over 4.000 konserter og 26 album gjennom flere ti-år har bandet har gått mot strømmen, de har hatt enorm suksess med sin musikk, og de har klart å vende tilbake til toppen flere ganger.

Historikk[rediger | rediger kilde]

I alt 14 medlemmer har vært innom New Jordal Swingers gjennom gruppens snart 50 år lange karriere. Primus motor gjennom alle årene har vært vokalist, pianist og låtskriver Eigil Berg (som tidligere spilte i Morgans). Sammen med trommeslager John Kolloen er han den eneste som har vært med på samtlige av gruppens mange plateutgivelser.

I august 1971 sto fire av de fem medlemmene som dannet New Jordal Swingers på scenen sammen for første gang, dog uten gruppenavn. De fire var Eigil Berg (piano, sang), Ivar Hovden (saksofon, vokal, gitar), Per Hellerud (gitar) og Odd-Erik Østerås (bass, vokal). Trommeslager var Bjørn Krokfoss, og anledningen var Elvis-festivalen i Oslo hvor Per «Elvis» Granberg gjorde comeback. Granberg fortsatte å ha gruppen som sitt sceneband, og da trommeslager John Kolloen høsten 1972 overtok trommene, var den første klassiske NJS-besetningen med Berg, Hovden, Hellerud, Østerås og Kolloen på plass.

Navnet The New Jordal Swingers dukket første gang opp på omslaget til Granbergs LP Rock'n'Roll Forever i 1972 - nærmest som en fleip av opphavsmannen, Phonograms direktør Mikkel Aas - men ironisk nok var ingen av medlemmene i det som skulle bli bandet med samme navn med på plateinnspillingen. Backingmusikerne her besto av studioveteraner som Terje Rypdal, Øystein Sunde, Nipe Nyrén og Iver Kleive. Heller ikke på Granbergs neste LP, Real Rock'n'Roll (1973) var scenebandet hans representert, men på hans tredje LP, Rockabye, Rollabye (1974) fikk omsider Eigil Berg (i samspill med bl.a. Jan Garbarek og Arne Schulze) slippe til.

Navnet New Jordal Swingers ble ikke brukt på Granbergs tredje LP fordi scenebandet med samme navn da hadde fått et solid gjennombrudd samme år. Platedebuten til New Jordal Swingers var som backingband på albumet ROCK, tatt opp i september 1973 med vokalistene Trond Granlund, Ole Andersen, Øyvind Johannesen og Jan Lauritzen.

To måneder senere var NJS i Arne Bendiksens studio for å lage sin første LP Hold On med Nils B. Kvam som produsent. Gruppen skrev kontrakt med det lille, nystartede plateselskapet On Records – et selskap som skulle bli synonymt med NJS de neste årene. Repertoaret på de tre første LP-ene besto nesten utelukkende av klassikere fra 50-tallet, og materialet ble fremført med en autoritet som viste at deltakerne hadde et nært og ekte forhold til musikken de fremførte.

Instrumentalen «Nut Rocker» ble første singleslager, etterfulgt av «Ælve-rock» og «Nå må’ru slutt’ opp med å se på meg sånn». Albumet Hold On, utgitt tidlig i 1974, ble raskt fulgt opp med Rock Machine (1974), igjen innspilt i Arne Bendiksens studio med Nils B. Kvam som produsent. 1975 var det året da NJS satte personlig rekord i antall spillejobber; 213 opptredener, men likevel ble det tid til å spille inn en ny LP Let’s Boogie og to singler («Bongo Bongo Bongo» og «Julevise») – alle med Nils B. Kvam som produsent. Dette året begynte bandet også å turnere i Sverige og Danmark, og Eigil Bergs «Delta Queen» (fra Let’s Boogie) markerte overgangen til å satse på egenkomponert materiale. Låten markerte samtidig et musikalsk stilskifte, 50-tallsrocken måtte delvis vike for et mer moderne, amerikansk uttrykk, uten at dette gikk på bekostning av gruppens popularitet. Snarere tvert imot, stilskiftet var nødvendig for NJS, og det kom på helt riktig tidspunkt.

De første forandringene i besetningen fant sted i 1976. Per Hellerud – som hadde vært medlem av The Quintones på 60-tallet – ble tidlig på året etterfulgt av en annen gitarveteran: Svein Finjarn, kjent fra The Beatniks og Jumbo. Etter innspillingen av albumet Get It On (1976) valgte også Odd-Erik Østerås å gi seg. Hans plass ble tatt av bergenseren Håkon Vellesvik, som kom fra rollen som bassist og vokalist i Brødrene Thue. Den nye besetningen la grunnlaget for den virkelig store suksessen som startet dette året med albumet Get It On, singlen «Java» og «Buona Sera» og «Mona Lisa», de to siste fra EP-en På norsk. Nils B. Kvam var som vanlig produsent. Tekniker på Get It On var Jan Erik Kongshaug.

1977 var et aktivt år på platefronten, med hele ni utgivelser – fem som gruppe (tre album og to singler) og to soloutgivelser hver (single og LP) fra Svein Finjarn og Ivar Hovden. Close Up fortsatte der Get It On slapp, med fengende materiale basert på like deler egne låter og kjente slagere i nye, tidsriktige arrangementer. Eigil Bergs «Railroad Man» ble årets store slager. NJS hadde nå hatt så mange platesuksesser at de kunne gi ut en samling Greatest Hits. Det ble også satt sammen en LP spesielt for utlandet – Flashback, med materiale fra Get It On og Close Up – men gruppens popularitet i Norge var så stor at platen ble importert tilbake av enkelte butikker! Både Finjarn og Hovden kastet seg ut på egen hånd med henholdsvis Mustang på selskapet Mercury og Instrumental på selskapet Polydor.

I de neste tre årene var New Jordal Swingers svært populære i Norge, med platesalg som ofte passerte 100 000 enheter, en rekke utmerkelser i aviser og ukeblader, årlige julekonserter i Oslo Konserthus, opprettelse av egen fanklubb med klubbavis, og flere førsteplasser på Norsktoppen enn noen andre artister. Eigil Berg skrev i denne perioden blant annet «Free And Easy» (som hadde tittelen «Spillemann» da NJS fremførte den i Melodi Grand Prix i 1978), «Turn On To The Music», "Rock Machine" (som ble kåret til Tidenes Norsktoppmelodi i 2003), "Helpless Girl", "Mama's Got The Blues" (som vant Europatoppen i 1979) og "1958". Sistnevnte var tittelmelodien til filmen 1958, som også avstedkom dobbeltalbumet 1958 hvor NJS var ansvarlig for mer enn halvparten av innholdet. Produsent for alle platene i denne perioden var Johnny Sareussen, unntatt på Hot Line (1980), hvor gruppen tok produsentrollen selv.

Eigil Berg ble invitert til å delta som låtskriver i det norske Melodi Grand Prix i 1981. Han leverte «Lorelei», som i tillegg til å bli en slager også ga startskuddet til en hel solo-LP fra Berg – Alhambra. Den musikalske menyen på dette albumet lå et godt stykke unna NJS, noe som var bevisst fra artistens side. Også Svein Finjarn fortsatte sin solokarriere parallelt med NJS, med LP-ene Solo Flight (1978) og Guitar Player (1980), før han i august 1981 valgte å gi seg i bandet og ta en liten spillepause. Han startet senere opp igjen The Beatniks.

Finjarns etterfølger ble veteranen Finn John Andresen, kjent blant annet for sin tid i New Beatniks. Den nye besetningen hadde nå fire vokalister og låtskrivere – Berg, Vellesvik, Andresen og Hovden – og de var i full gang med innspillingen av et nytt, helt norskspråklig album da tragedien inntraff. På vei til en spillejobb i Førde 18. februar 1982 ble turnébussen tatt av et steinras. Fire personer omkom: Håkon Vellesvik, Finn John Andresen og de to lydteknikerne Kurt Adolfsen og Bjørn Terje Dybvik.[1] De overlevende ble hardt skadet, og mye av det neste året gikk med til å komme seg på beina og vurdere om bandet skulle fortsette. I første omgang ble platen NJS fullført, og ved utgivelsen høsten 1982 gikk en av sangene derfra – «Tornerose» – rett inn på 1. plass på Norsktoppen. Også «Eventyr» og «Vi gjør hva vi vil» fra dette albumet ble radiohits. Mottakelsen fra publikum og minnet om de avdøde medlemmene gjorde at Berg, Kolloen og Hovden valgte å fortsette.

Den 30. april 1983 sto NJS på scenen igjen for første gang på 14 måneder, med to nye, men erfarne medlemmer: Bjørn Kristiansen (gitar, vokal) fra Aunt Mary og Asle Nilsen (bass) fra Ruphus. Denne besetningen debuterte med singlen «Før lyset brenner ned» og rakk å lage albumet Movin’ On (1984), før Nilsen gikk tilbake til sitt lydutleiefirma Crusing på heltid. Ny bassist ble Einar «Wallen» Mjåland. Med britiske Mike Vernon som produsent laget gruppen albumet Graffiti, som ble gitt ut i 1985 av Slagerfabrikken. Graffiti inneholdt blant annet sangene «Sammen er vi sterke» og «God gammal rock and roll». Vernon inviterte NJS til England for innspilling av bandets neste album, Songs For The Weekend, som ble nok en Mike Vernon-produksjon (1988). Her var tekstene engelske, mens de på Graffiti var norske.

I 1989 ble NJS ble backingband for Chuck Berry under en konsert i Oslo. Han ble så begeistret for NJS at han hyret dem om igjen neste gang han besøkte Norge. På denne tiden ble det også samspill med andre toneangivende stilskapere innen rocken da NJS spilte med både Scotty Moore og James Burton. Et tiår nesten uten plateutgivelser fulgte. I denne perioden skiftet NJS gitarist én gang og bassist to ganger, og feiret sitt 20-årsjubileum med ny samleplate. Bassist Mjåland ble etterfulgt av Øivind Madsen i 1989, som igjen ble etterfulgt av Ole Marius Melhuus i 1991. Gitarist Kristiansen takket av i 1991, og ble erstattet av Armand Torp året etter. Hovden sluttet i 1992. Etter dette var besetningen lenge stabil, med unntak av at bandet iblant ble forsterket med gitarist Stein Bull Hansen.

Et nytt album ble omsider innspilt og utgitt i 2001, og «Speilet» og «Belfast Cowboy» ble begge radiohits. Indigo viste en modenhet i Bergs måte å skrive låter på, samtidig som NJS fremsto like ungdommelige og fyrige som på sine tidlige plater. Nils B. Kvam var tilbake som produsent, og blant gjestene var Gudny Aspaas, Per Øystein Sørensen, Lasse Hafreager, Alfred Janson og Horns For Hire. Gruppens 30-årsjubileum ble feiret med den doble 45 Beste! og en festkonsert med mange tidligere NJS-musikere på scenen.

Eigil Berg ga i 2011 ut albumet Låtskriver med 14 nyskrevne låter, og til innspillingen av NJS-albumet 11 sanger, utgitt til bandets 40-års jubileum i 2014, inviterte Eigil Berg gitaristene Svein Finjarn og Bjørn Kristiansen tilbake i bandet. Albumet, produsert av Kyrre Fritzner, ble sluppet 25. april 2014 samtidig som hele NJS' innspilte katalog, inklusive singleutgivelsene, utgivelser med outtakes og rariteter fra studioinnspillinger mellom 1973 - 1985 og live-opptak fra 1975 til 1997, ble gjort tilgjengelig som nedlastbare filer på digitale plattformer.

Studiobesetningen - Eigil Berg på vokal og piano, John Kolloen på trommer, Ole Marius Melhuus på bass, Svein Finjarn og Bjørn Kristiansen begge på gitar - holdt jubileumskonsert på Herr Nilsen i Oslo med Åse Kleveland og Trond Granlund som gjesteartister. Det er denne besetningen, gjerne forsterket med blåserrekke, som har utgjort basisen i NJS på scenen etter dette. I 2018 ga Eigil Berg ut det kritikerroste dobbeltalbumet Nye spor med 20 nyskrevne originallåter, men NJS-konsertene henter fortsatt repertoaret fra bandets store katalog, gjerne ispedd klassisk rock’n’roll.

New Jordal Swingers ble nominert til Spellemannprisen i 1977 for Get It On. Gruppen har toppet Norsktoppen mer enn ett år sammenlagt (nesten 60 uker). Platesalget, som for lengst har passert en halv million, har gitt dem 20 trofeer. NJS har i årenes løp opplevd det meste av både opp- og nedturer, alt fra stappfulle konserthus til den verst tenkelige tragedie. New Jordal Swingers er for mange selve symbolet på et band som nekter å gi opp. De er det man på engelsk kaller «survivors».

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

Bidrag til dobbeltalbumet til filmen 1958[rediger | rediger kilde]

Gruppa spilte på dobbeltalbumet 1958 (album): tittelsporet og fjorten andre låter.

I 2014 ble New Jordal Swingers' bidrag utgitt som separat digital utgivelse.

Singler[rediger | rediger kilde]

  • Nut Rocker / Only Sixteen (1974)
  • Ælve-Rock / Nå Må'ru Slutt Opp Med Å Se På Meg Sånn (1974)
  • That'll Be The Day / Personality (1974) Dansk utgivelse
  • Bongo Bongo Bongo / Hei Sveis (1975)
  • Julevise / White Christmas (1975)
  • Java / Gir'u Opp /1976)
  • Hei, Du Må Våkne / Vær Min Gjest / Mona Lisa (norsk tekst) / Buona Sera (norsk tekst) (1976)
  • Hurt / Railroad Man (1977) Nederlandsk og sørafrikansk utgivelse
  • Come Prima / En Dag I April (1977)
  • Free And Easy / Turn On To The Music (1978)
  • Spillemann / Yakety Yak (norsk tekst) (1978)
  • Den Tredje Mann / Ta Dem Med Deg Når Du Kommer (1978)
  • Rock Machine (norsk tekst) / En Tango I Chicago (1979)
  • Laugh To Keep From Crying / Mama's Got The Blues / Light My Fire (1979)
  • 1958 (engelsk tekst) / Git It (1980)
  • 1958 (norsk tekst) / Jukebox Jive (norsk tekst) 1980
  • Fortidas Labyrinter / Balanselek (1981)
  • Før Lyset Brenner Ned / Myk Landing (1983)
  • Love Going Blind / Movin' On (1984)
  • Sammen Er Vi Sterke / Ikke Ta Telefonen (1985)
  • Byen Lever / Byen Lever (1985)
  • Toot Toot / Lafayette (1988)
  • Please Come Home / Nå Må'ru Slutt Opp Med Å Se På Meg Sånn (1993)
  • Speilet (2001)
  • Belfast Cowboy (2002)
  • Salige Sommer (2002)
  • Enda En Sommer (2013)
  • Så Fin Du Er (2014)

Fan-Klubb Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Fan-Klubb EP 1980
    • A Whiter Shade Of Pale / Please Stay / All Right / Will You Still Love Me Tomorrow
  • Fan-Klubb EP 1981
    • I Was The One / Zip A Dee Doo Dah / Somethin' Else / Route 66
  • Fan-Klubb EP 1982
    • Tornerose (Miks-Demonstrasjon) / Red Sails In The Sunset / Yakety Yak / Rip It Up / Fly With The Wind
  • Fan-Klubb MC 1983
    • Promised Land / Hold Me / Stagger Lee / My Blue Heaven / All Right / Stars / Dust My Blues / Jailhouse Rock / Hallelujah I Love Her So / Good Time Charlie's Got The Blues

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]