Hopp til innhold

Fridolina Rolfö

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fridolina Rolfö
Født24. nov. 1993[1][2]Rediger på Wikidata (32 år)
Kungsbacka[1][2]
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige[2]
Idrettsgren(er)fotball[3]
Høyde178 centimeter[3]
PosisjonAngrepsspiller[4]
Klubbinformasjon
Spiller forManchester United
Draktnr.12
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2008–2010​ Tölö IF 0
2010–2012​ Jitex BK 59 (16)
2014–2016​ Linköping 51 (16)
2017–2019​ Bayern München 40 (18)
2019–2021​ VfL Wolfsburg 25 (9)
2021–2025​ Barcelona 77 (27)
2025–​ Manchester United 0 (0)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2008–2010 Sverige U17 17 (6)
2011–2012 Sverige U19 26 (8)
2013–2015 Sverige U23 13 (0)
2014– Sverige 101 (33)
Fridolina Rolfö på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 16. august 2025.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 16. august 2025.

Fridolina Rolfö[5] (født 1993) er en svensk profesjonell fotballspiller som hovedsakelig spiller som venstreback eller venstrekant for den engelske klubben Manchester United i Women’s Super League og det svenske landslaget.[6]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Fridolina Rolfö ble født 24. november 1993, som datter av Eleonore Andersson og Lars Rolfö.[7][8] Hun har en yngre bror som heter Julius og en eldre søster, Daniella, som også spilte fotball og inspirerte Fridolina til å begynne med sporten. Hun vokste opp i Kungsbacka, en kommune i Stor-Göteborg.[7]

Som barn spilte Rolfö både fotball og håndball, men da hun fylte 15 år valgte hun å satse fullt på fotball. Det første laget hun spilte for, som 10-åring, var jentelaget til IFK Fjärås, som holder til sør i Kungsbacka, i tettstedet Fjärås.[7][8]

Klubbkarriere

[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Etter overgangen fra Tölö, scoret Rolfö ni mål i serien for Jitex i sin debutsesong i Damallsvenskan i 2011. Hennes foretrukne posisjon var på høyrekanten, slik at hun kunne skjære inn og skyte med sin sterke venstrefot.[9] Hun scoret sine tre første seriemål 5. mai 2011 med et hat-trick i en 9–0 borteseier mot nyopprykkede Dalsjöfors GoIF.[10] Hun ble kåret til «Årets kvinnelige junior» av avisen Göteborgs-Posten i 2011.[11]

I 2014 signerte Rolfö for Linköping og scoret hat-trick i sin debut i Mesterligaen mot de engelske mesterne Liverpool.[12]

Bayern München

[rediger | rediger kilde]

I november 2016 ble det kunngjort at Rolfö hadde signert for de regjerende Bundesliga-mesterne Bayern München.[13] Hun signerte en 18-måneders kontrakt som startet 1. januar 2017. Hun debuterte 26. februar 2017 i en 2–1 hjemmeseier mot FF USV Jena, der hun kom inn som innbytter for Melanie Leupolz i det 68. minutt.[14] Hun scoret sitt første mål i Bundesliga 1. oktober 2017 i en 4–0-borteseier mot TSG 1899 Hoffenheim..[15] I alle sine tre sesonger i Tyskland endte Bayern München på andreplass bak VfL Wolfsburg i ligaen.

VfL Wolfsburg

[rediger | rediger kilde]

I mai 2019 kunngjorde de regjerende Bundesliga-mesterne VfL Wolfsburg at de hadde signert Rolfö på en toårskontrakt.[16] 25. august 2020 scoret Rolfö kampens eneste mål i semifinalen i Mesterligaen mot Barcelona og sikret dermed en plass i finalen, hvor laget hennes til slutt tapte 1–3 mot Lyon.[17][18] Den 30. juni 2021 forlot Rolfö Wolfsburg etter at kontrakten hennes gikk ut.

Barcelona

[rediger | rediger kilde]

Den 7. juli 2021 signerte Rolfö en toårskontrakt med Barcelona.[19] Den 4. september debuterte hun offisielt for klubben da hun kom inn som innbytter for Mariona Caldentey i de siste 18 minuttene i en 5–0-seier mot Granadilla Tenerife.[20] En uke senere scoret hun sitt første mål for klubben, da hun satte inn Barcelonas fjerde mål i nok en 5–0-seier, denne gangen mot Real Betis.[21] I januar 2023 forlenget Rolfö kontrakten sin med Barcelona til juni 2026.[22] Hun scoret det avgjørende målet i finalen i Mesterligaen 2022–23, da hun gjorde 3–2 mot sin tidligere klubb VfL Wolfsburg og sikret Barcelonas andre Mesterliga-tittel.[23]

Den 5. september 2023 kunngjorde Rolfö at hun skulle gjennomgå en kikkhullsoperasjon i menisken på høyre kne.[24] Hun kom tilbake fra skade 17. mars 2024, og scoret kampens første mål i det 8. minutt i en 7–0-seier mot UD Tenerife.[25] Hun spilte både som back og kantspiller, og var også lagets straffeskytter. Hun returnerte i toppform og bidro sterkt til Barcelonas Mesterliga-seiere både på Stamford Bridge og i finalen.[26] 7. juli 2025 ble klubben og Rolfö enige om å terminere kontrakten.[27]

Manchester United

[rediger | rediger kilde]

15. august 2025 ble det kjent at Rolfö hadde signert en toårskontrakt for den engelske klubben Manchester United i Women’s Super League.[28]

Landslagskarriere

[rediger | rediger kilde]
Rolfö under en landskamp mot Polen i 2015.

Rolfö spilte for Sveriges U19-landslag i U19-EM 2012.[29] Hun hjalp Sverige til seier i turneringen ved å slå Spania 1–0 etter ekstraomganger.[30]

Rolfös prestasjoner for Linköping fanget oppmerksomheten til landslagstrener Pia Sundhage, som ga Rolfö hennes landslagsdebut i et 2–1 tap i en vennskapskamp mot Tyskland på Eyravallen 29. oktober 2014. I løpet av sitt fem minutter lange innhopp var hun nær ved å score, men ble stoppet av den tyske keeperen Nadine Angerer.[31]

Rolfö deltok i Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, hvor Sverige tok sølv etter tap i finalen mot Tyskland.[32][33] Hun spilte ikke finalen på grunn av en skade hun pådro seg i kvartfinalen mot USA.[34]

Den 16. juni 2019 scoret Rolfö sitt første mål i VM 2019 i en 5–1 seier mot Thailand.[35]

Rolfö representerte Sverige under Sommer-OL i Tokyo i 2021, hvor hun spilte alle kampene unntatt den siste i gruppespillet mot New Zealand. Hun scoret tre mål på fem kamper, og laget tok nok en sølvmedalje etter å ha tapt 2–3 på straffesparkkonkurranse mot Canada.[36]

Den 13. juni 2023 ble hun tatt ut i Sveriges 23-mannstropp til VM 2023.[37] Hun scoret det første målet i Sveriges 2–0 seier mot Australia i bronsefinalen.[38] To uker senere gjennomgikk hun en kneoperasjon for å reparere menisken, og var ute resten av året.[39]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Rolfö er i et forhold med Simon Skott, som hun møtte i 2016.[7][40][41]

Da hun spilte for Wolfsburg, delte hun rom med landslagskollega Madelen Janogy, som Rolfö hjalp i hennes kamp mot psykiske utfordringer.[42][43]

Meritter og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Linköping

VfL Wolfsburg

Barcelona

Sverige

Sverige U19

Individuell

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Soccerdonna, verkets språk tysk, Soccerdonna spiller-ID 7753, besøkt 28. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Olympedia, verkets språk engelsk, Olympedia utøver-ID 131781, besøkt 28. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Olympedia; besøksdato: 28. september 2021; Olympedia utøver-ID: 131781; verkets språk: engelsk.
  4. ^ Soccerdonna; besøksdato: 28. september 2021; oppført som: Fridolina Rolfö; verkets språk: tysk; Soccerdonna spiller-ID: 7753.
  5. ^ «FIFA Women's World Cup Australia & New Zealand 2023 – Squad List: Sweden (SWE)» (PDF). FIFA. 11. juli 2023. s. 28. Arkivert (PDF) fra originalen 11. juli 2023. Besøkt 11. juli 2023. 
  6. ^ Statistics Arkivert 2017-07-29 hos Wayback Machine on the Swedish Football Association's website
  7. ^ a b c d Bråstedt, Mats (7. mai 2021). «Fridolina Rolfö tackar sin syster Daniella för framgångarna på fotbollsplanen». www.expressen.se (på svensk). Besøkt 19. mars 2024. 
  8. ^ a b Stockvall, Vilma (5. august 2021). «Pappa Rolfö inför Sveriges OS-final: "Jag tror på guld"». Kungsbacka-Posten (på svensk). Arkivert fra originalen 19. mars 2024. Besøkt 19. mars 2024. 
  9. ^ Sköld, Johan (8. april 2012). «Fridolina – bara bättre och bättre» (på svensk). Göteborgs-Posten. Arkivert fra originalen 14. april 2012. Besøkt 20. juni 2013. 
  10. ^ «Dalsjöfors vs. Jitex - 5. mai 2011 - Soccerway». za.soccerway.com. Besøkt 18. mars 2024. 
  11. ^ Fridolina Rolfo Arkivert 2016-09-20 hos Wayback Machine. nbcolympics.com
  12. ^ «Rolfö rolls Liverpool over, Wolfsburg hold nerve». UEFA. 16. oktober 2014. 
  13. ^ «FCB-Frauen verpflichten Fridolina Rolfö» (på tysk). FC Bayern München. 22. november 2016. 
  14. ^ «Bayern München vs. USV Jena - 26. februar 2017 - Soccerway». us.soccerway.com. Besøkt 18. mars 2024. 
  15. ^ «Hoffenheim vs. Bayern München - 1. oktober 2017 - Soccerway». us.soccerway.com. Arkivert fra originalen 18. mars 2024. Besøkt 18. mars 2024. 
  16. ^ «Rolfö joins She-Wolves». vfl-wolfsburg.de (på engelsk). 15. juni 2019. Besøkt 16. juni 2019. 
  17. ^ «Wolfsburg 1-0 Barcelona: semi-final report». UEFA. 25. august 2020. Besøkt 7. juli 2021. 
  18. ^ «Wolfsburg 1-3 Lyon: Women's Champions League final report». UEFA. 30. august 2020. Besøkt 7. juli 2021. 
  19. ^ «Fridolina Rolfö signs until 2023». fcbarcelona.com (på English). FC Barcelona. Arkivert fra originalen 6. april 2023. Besøkt 7. juli 2021. 
  20. ^ «Barça 5-0 Granadilla: Magnificent start». FC Barcelona. 4. september 2021. Arkivert fra originalen 27. mars 2020. Besøkt 12. september 2021. 
  21. ^ «Betis 0-5 Barça: Women get five again». FC Barcelona. 11. september 2021. Arkivert fra originalen 11. september 2021. Besøkt 12. september 2021. 
  22. ^ «Rolfö renueva hasta 2026». FC Barcelona (på spansk). 26. januar 2023. Arkivert fra originalen 26. januar 2023. Besøkt 28. januar 2023. 
  23. ^ The Athletic Staff. «How Barcelona Women overcame their worst nightmare to win Champions League No 2». The Athletic (på engelsk). Besøkt 14. desember 2023. 
  24. ^ «Rolfo to miss Barcelona and Sweden games after knee surgery». Reuters (på engelsk). 5. september 2023. 
  25. ^ «Intractable! The Barça Femení gives no respite and 'shatter' to the Tenerife (7-0)». FCBN (på engelsk). 17. mars 2024. Arkivert fra originalen 18. mars 2024. Besøkt 18. mars 2024. 
  26. ^ Tikas, Maria (30. mai 2024). «El 1x1 de una temporada perfecta». Diario Sport (på spansk). Arkivert fra originalen 7. juli 2024. Besøkt 7. juli 2024. 
  27. ^ «FC Barcelona and Fridolina Rolfö agree to sever ties». www.fcbarcelona.com (på engelsk). FC Barcelona. 7. juli 2025. Besøkt 1. september 2025. 
  28. ^ «Transfer news: United Women sign Rolfo». www.manutd.com (på engelsk). 15. august 2025. Besøkt 1. september 2025. 
  29. ^ Profile in UEFA's website
  30. ^ «Sweden U19 vs. Spain U19 – 14. juli 2012 – Women Soccerway». uk.women.soccerway.com. Arkivert fra originalen 20. juni 2019. Besøkt 16. juni 2019. 
  31. ^ Hilmersson, Eric (29. oktober 2014). «Schelin blev tidernas bästa målskytt» (på svensk). Göteborgs-Posten. 
  32. ^ «Official Results Book – Rio2016: Football» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. november 2016. Besøkt 16. september 2016. 
  33. ^ «2016 Olympic Games: MATCH Report: Sweden - Germany: Gold Medal Match». ESPN. Arkivert fra originalen 12. desember 2019. Besøkt 17. desember 2019. 
  34. ^ Lawson, Sophie (15. august 2016). «Rolfö's Olympics is over». Vavel. 
  35. ^ Sport, Telegraph (16. juni 2019). «Sweden book place in last 16 of World Cup as Thailand endure another rout». Telegraph. 
  36. ^ Matchett, Karl (6. august 2021). «Canada beat Sweden on penalties to win gold medal in women's football at Tokyo Olympics». Independent. Arkivert fra originalen 25. mai 2022. Besøkt 10. august 2021. 
  37. ^ «Sweden veteran Seger to play at fifth World Cup». BBC Sport (på engelsk). 
  38. ^ «Sweden's Fridolina Rolfo scores goal vs. Australia in 30' | 2023 FIFA Women's World Cup». FOX Sports (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2023. Besøkt 14. desember 2023. 
  39. ^ «Rolfo to miss Barcelona and Sweden games after knee surgery». 
  40. ^ Bråstedt, Mats (13. januar 2024). «Glädjen: Svensk överkörning i EM». www.expressen.se (på svensk). Arkivert fra originalen 19. mars 2024. Besøkt 19. mars 2024. 
  41. ^ Buesa, Jokin (10. oktober 2023). «Este es Simon, la pareja de la crack del Barça Fridolina Rolfö». En Blau (på spansk). Besøkt 19. mars 2024. 
  42. ^ Friberg, Anna (3. juni 2020). «Vännen: "Vill bara att hon ska må bra igen"». www.expressen.se (på svensk). Besøkt 19. mars 2024. 
  43. ^ Friberg, Anna (29. mai 2020). «VM-hjälten tar paus från fotbollen - berättar om mörkret». www.expressen.se (på svensk). Besøkt 19. mars 2024. 
  44. ^ Wrack, Suzanne (3. juni 2023). «Rolfö caps Barcelona comeback against Wolfsburg to win thrilling WCL final». The Guardian. ISSN 0029-7712. 
  45. ^ «Barcelona retains Women's Champions League title, completing historic quadruple». CNN. 25. mai 2024. Arkivert fra originalen 19. juli 2024. Besøkt 25. mai 2024. 
  46. ^ Sinnott, John (6. juli 2019). «Sweden secures bronze medal after narrow win over England». CNN. 
  47. ^ «Fridolina Rolfö vinner Diamantbollen 2022!». Twitter (på Swedish). 27. desember 2022. Besøkt 27. desember 2022. 
  48. ^ «Rolfö och Kulusevski är Årets Forwards». Sveriges fotballforbund (på Swedish). 26. desember 2022. Arkivert fra originalen 26. desember 2022. Besøkt 26. desember 2022. 
  49. ^ «Rolfö och Gyökeres är Årets Forwards». Sveriges fotballforbund (på Swedish). 3. januar 2024. Arkivert fra originalen 3. januar 2024. Besøkt 3. januar 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fridolina_Rolfö&oldid=25495207»