Diskusjon:Brunstad Christian Church/Arkiv 06-07

Jeg syns både innholdet og ordlyden her burde gjennomgå noen flere vurderinger. SommerSang 29. des 2005 kl.11:58 (UTC)

Det kommer påstander om rettsaker og økonomiske forhold som må dokumenteres. Det er også en del andre forhold som nevnes i artikkelen som gjelder tro, liv og lære som mangler dokumentasjon. Artikkelen er flagget med «nøyaktighet» men det er mulig at «objektivitet» er riktigere da det kan virke som det er bidragsytere her som er på korstog. — Jeblad 3. feb 2006 kl.00:57 (UTC)

Endring av nøyaktighet til objektivitet

Spørsmål om forhold ved tekst som er skrevet inn siste tiden blir slettet. Blir ikke artikkelen bedre foreslår jeg merket endres til objektivitet. — Jeblad 4. feb 2006 kl.07:30 (UTC)

Personangrep, synsing og udokumenterte påstander

De to siste kapitler inneholder subjektive meninger som har svært liten relevans til emnet, samt at det fremsettes udokumenterte og ærekrenkende personbeskrivelser. Synsing og meningsutvekslinger hører hjemme i debattforum, personsjikane bør unngås i det offentlige rom. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.19.192.212 (diskusjon · bidrag) 27. okt 2006 kl. 10:56 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

Og det er fint at du tar opp det her selv om jeg tilbakestilte slettingen av halve artikkelen som du ikke likte. Jeg regner med at flere enn meg nå kommer til å gå over den teksten du oppgir for å vurdere det du skriver. __meco 27. okt 2006 kl. 11:09 (UTC)

Det kommer klart frem mellom linjene at forfatteren av den omdiskuterte teksten er et tidligere medlem fra Oslo som selv var en av dem som motarbeidet Kåre J. Smith, og derav har et ønske om å sverte bevegelsen og i særlig grad Kåre J. Smith. Forfatterens evne til å opptre objektiv blir derfor marginal. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 213.160.245.180 (diskusjon · bidrag) 29. okt 2006 kl. 08:09 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

Da kan du vel gå inn å fikse på det som er uriktige opplysninger?? Men nå når det er sagt er jeg helt enig med deg - at vekkelsen var en maktkamp er en høyst uriktig påstand!— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 213.160.245.180 (diskusjon · bidrag) 2. nov 2006 kl. 20:07 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg har lest den omstridte seksjonen og kan forstå bakgrunnen for uenigheten. Dersom det ikke kommer eksterne kilder til den versjonen som står nå kan hele seksjonen risikere å bli tatt ut av artikkelen. Dersom de forhold som er beskrevet er gjengitt i noe av den utbryterlitteratur som eksisterer, vil dette holde som dokumentasjon for påstandene. Det er ikke et brudd mot Wikipedias retningslinjer om objektiv framstilling å gjengi en parts versjon av en konflikt. Objektiviteten ivaretas ved at den andre part gis tilsvarende omtale av sin versjon av de omstridte fakta. Her er problemet, slik jeg ser det, at vi mangler slik informasjon til å balansere den teksten som allerede står der. Dersom slik informasjon blir fremskaffet vil den gis innpass i artikkelen på lik linje med det som alt står. __meco 2. nov 2006 kl. 23:22 (UTC)

Statistikk for artikkelen

Dette verktøyet viser at artikkelen blir lest ca 50 ganger daglig, og den er dermed på 412. plass blant artiklene på norsk Wikipedia i popularitet. __meco 14. nov 2006 kl. 02:16 (CET)

«Fornuften under fot!»

Til det eksemplet som tilføyd av på slutten siste redigering fra 85.19.192.211 av seksjonen Ytre tegn på vekkelse, husker jeg å ha lest i en bok av et tidligere medlem i Smiths Venner (som driver et nettsted for tidligere og eksisterende medlemmer) om en buss full av menighetslemmer i nærmest ekstase hvor man trampet gjennom et kjøpesenter til taktfaste rop av «Fornuften under fot, fornuften under fot!». Dersom noen har tilgang på denne boka så kunne kanskje denne episoden tas med også. Om noen kan skrive litt om bakgrunnen for denne demoniseringen av den menneskelige fornuft så hadde det vært fint, ettersom dette nok er noe som for svært mange utenforstående fortoner seg som «det glade vannvidd». __meco 15. nov 2006 kl. 19:56 (CET)

Objektivitet

Hvordan kan vi komme til en konsensus om definisjonen på Smiths venner?

Saklig diskusjon kan føre til at artikkelen om Smiths venner faktisk blir en objektiv fremstilling. Richard Smith 14. mai 2007 kl. 02:26 (CEST)(wikimegler)

Har merket artikkelen {{objektivitet}} blant annet pga. følgende setning:

Det er liten tvil om at Smiths venner står for en fanatisk teologi. Til alle tider er det personer som har forlatt denne sekten for å søke hjelp hos psykoterapeuter. Disse lider ofte av en såkaldt religiøs psykose, med en forestilling om at de kommer til helvete fordi de forlot Smiths venner. På så måte er Smiths venner skadelig for godtroende kristne, og i den [Europakommisjonen] jobbes det med lov som kan stille sektledere til ansvar for [psykiske lidelser] dem påfører dems medlemer.

C 14. mai 2007 kl. 12:47 (CEST)

Jeg har ikke tillit til bidragene fra Bruker:Richard Smith. I teksten ovenfor framstår han som "megler", og påberoper seg Arne Næss' idealer og objektive mål. I sin Brukerdiskusjon sier han at «Jeg er kritisk til Smiths venner. Men prøver å være objektiv.»

Likevel viser denne redigeringsloggen at han fjernet et objektivitetsmerke, og påberopte seg å ha kommet fram til en objektiv versjon av artikkelen, som inneholdt slike utsagn:

«sekteriske tendenser»

«På så måte er Smiths venner skadelig for godtroende kristne, og i den Europakommisjonen jobbes det med lov som kan stille menighetsledere til ansvar for psykiske lidelser de påfører sine medlemer»

«I ettertid har enkelte medlemmer og tidligere medlemmer hevdet at den vekkelsen som kom på begynnelsen av 1990-tallet vært en kime til splid og maktkamp innen bevegelsen der den bakenforliggende årsak har dreiet seg om hvem som skulle lede bevegelsen i forbindelse med et generasjonsskifte.»

«At ikke alt de sa og gjorde var visdom, er jo typisk for slike tider, men ansvarlige brødre og søstre som selv var med i vekkelsen kunne formane og rettlede, slik at vekkelsen fokuserer mer "innover en "utover" i dag. For DKM går vekkelsen på 1990-tallet inn i historien som en interresant og herlig tid, og starten på ett mer bevisst og personlig liv for de som lot seg frelse.»

«Aftenposten: Smiths Venner-medlem dømt for grove overgrep En 33 år gammel mann som er medlem av Den Kristelige Menighet, også kjent som Smiths Venner, er i Skien og Porsgrunn tingrett dømt til fengsel i tre og et halvt år for grove seksuelle overgrep mot barn.»

Slike utsagn framstår ikke som spesielt objektive, slik jeg ser det. --MHaugen 17. mai 2007 kl. 00:43 (CEST)

Jeg har lest din veiledning "Artikkelen må laftes om" og jeg vil gjerne bidra med å få en stabil versjon. Men til det trenger vi vel litt lengre tid. Og litt mere diskusjon. Skal se hva jeg får til på den fronten.--Richard Smith 17. mai 2007 kl. 01:47 (CEST)

Artikkelen må laftes om

Artikkelen må laftes om, og framstå som en nøytral skildring av en bevegelse. Det innebærer at den må ha ordinære avsnitt om historie, organisasjon, teologi, etikk og kultus. Åpenbare selvfølgeligheter som at en konservativ kristen menighet er mot abort (o.l.) bør tones ned. I tillegg bør det i ett separat avsnitt samles en oversikt over utbryterkulturen, dens holdninger til menigheten og menighetens holdning til utbryterne.

Henvisninger til PFU-saker og utbrytervitnesbyrd skal inngå dersom de brukes som kilder i hovedframstillingen, ellers ikke. Langt flere påstander bør dokumenteres med kilder, ellers vil de bli slettet. Bibelsitatene skal tas ut, og eventuelle henvisninger til bibelvers skal gjøres som lenker i fotnoter. --MHaugen 17. mai 2007 kl. 00:53 (CEST)

Med ordet "kultus" har jeg (på en litt klønete måte) forsøkt å etterlyse en beskrivelse av "andakts- og gudstjenestelivet" i menigheten. Hvordan utøves gudstroen gjennom dagen, uka og året? --MHaugen 20. mai 2007 kl. 21:30 (CEST)

Vi kan kanskje forandre avsnitt "Kultus" til "Kultur" og i tillegg skrive mere om hverdagen dems under "Teologi". I tillegg vil jeg gjerne utvide seksjonen "Konflikter" litt for å belyse den fra flere perspektiv. Men i kveld er jeg litt opptatt. Hadde sikkert også vært greit å hatt noen fra Smiths venner med på diskusjonen, for å få til en stabil versjon. Bruker:harald.kronstad er (så vidt jeg vet) et høytstående medlem. --Richard Smith 21. mai 2007 kl. 19:32 (CEST)

Jeg har nå lagt fram en gjennomredigert versjon på Bruker:Orland/Sandkasse. Alle involverte er velkommen til å si hva de synes om den versjonen!? Jeg har brukt mest fra Bruker:Richard Smiths versjon her nedenfor, og litt fra artikkelen forøvrig. Det som er utelatt er i hovedsak stoff som etter min mening er påfallende ukontroversielt, slik som «Smiths venner tar avstand fra provosert abort når mors liv ikke er i fare» og «Man fokuserer på å be for myndighetene, som Bibelen oppfordrer til. Bursdager og jul feires.» Hoveddisposisjonen med fire kapittel er omtrent slik jeg mener at en artikkel om et hvilket som helst kirkesamfunn bør se ut. Mvh --MHaugen 25. mai 2007 kl. 00:37 (CEST)

Smiths venner (RC1) 0.1 - Forslag av Bruker:Richard Smith

Her er mit forslag til omlafting av artikkelen Smiths venner. Alle kan redigere, men vær vennlig å legg igjen en kommentar.

Johan O. Smith, grunnleger av Smiths venner.

Smiths venner, egentlig Den kristelige menighet, er et kristent samfunn og en dissentermenighet som oppsto tidlig på 1900-tallet i Vestfold. I dag har samfunnet medlemmer over hele verden. Forsamlingen har sin opprinnelse i den samme karismatiske tradisjon som pinsebevegelsen men skiller seg fra denne på flere måter. Menigheten fikk sitt uoffisielle navn etter grunnleggeren Johan O. Smith: venner av Smith. I dag har menigheten organisert seg med uoffisielt medlemsregister og kaller seg Den kristelige menighet, forkortet DKM.

Historie

Begynnelsen

Grunnleggere var Johan Oscar Smith (f. 1871, d. 1943) som var underoffiser i Marinen, og broren Aksel Smith (f. 1880, d. 1919) som var tannlege. Johan Oscar Smith var født i Fredrikstad, men bodde senere i Horten. Menigheten var innledningsvis en vennekrets som samlet seg rundt trosbevegelsen. En annen viktig person var Elias Aslaksen (1888 – 1976), som også hadde sin bakgrunn i Marinen. Smith seilte i en årrekke i Marinen (og i fiskerioppsyn), noe som ga ham mulighet til å skaffe seg venner langs hele kysten, fra Oslofjorden til Mehamn og Vardø. Forsamlingen vokste meget langsomt og så sent som rundt 1950 var det fortsatt bare drøyt 1000 medlemmer i Norge og Danmark.

Etter Smiths død

Etter Johan Oscar Smiths død i 1943 og frem til 1976, ble forsamlingen ledet av Elias Aslaksen. Etter ham var det Smiths sønn Aksel J. Smith og svigersønnen Sigurd Bratlie som hadde ledelsen. I løpet av denne tiden fikk forsamlingen internasjonal utbredelse. I løpet av 1990-tallet overtok Bernt Stadven og Johan O. Smiths sønnesønn, Kåre Johan Smith ledelsen. Idag har Smiths venner rundt 30 000 medlemmer over hele verden.

Organisasjon

Smiths venner er både en religiøs forening og et forretningsforetak.

Religiøs forening

Den Kristelige Menighet er i Norge registrert som religiøs organisasjon med styreleder Sigurd J. Bratlie. Den Kristelige Menighet Evangelisk Virksomhet er også en religiøs organisasjon med Øystein Gusfre som styreleder.

Kommersiell virksomhet

Brunstad Stevnested ved Melsomvik i Vestfold.

Skjulte Skatters Forlag, Smiths venners eget forlag er heleid av Sigurd J. Bratlie. Stiftelsen Brunstad Stevnested driver med utleie av fast eiendom og er deleier i lokalmenighetenes forsamlingshus. Styreleder er Bjørn Nilsen. Brunstad Conference Center AS står for drift av Brunstad stevnested. Selskapets styreformann er Roar Skinnes. Brunstad Drift AS driver med dugnadstjenester, vaktmestertjenester, renhold og eiendom. Selskapets styreformann er Kåre J. Smith. Salen Service AS driver med båtutleie og transport og er heleid av Den Kristelige Menighet. DKM Trading Ltd står for fakturering av tjenester og leveranser til ulike selskap under Den Kristelige Menighet. I tillegg kommer en rekke selskaper i lokalmenigheter i Norge og i utlandet, som enten hel eller delvis er eid av Den Kristelige Menighet. Som f.eks. Hidden Treasure Literature Inc., BMM Multimediaservice GmbH, DKM Broadcasting, Global Christian Broadcasting Services, Brunstad World Wide, DKM Business Pages, Horze Ltd og Ryenstubben 2 AS.

Dugnad

Dugnad er en av de viktigste bærebjelkene i driften av menigheten lokalt og internasjonalt, og har også langt tradisjon i DKM. Inntektene fra dugnadsarbeid synes å utgjøre en langt større post på inntektsiden enn pengegaver. I den senere tid har man også satt opp aksjeselskaper i de lokale menighetene som tilbyr tjenester til bedrifter, hvor medlemmene jobber på dugnad slik at inntektene tilfaller Smiths venner. Dugnaden blir også brukt utenom menighetsarbeid, blant annet driver Smiths venner flere vaskeritjenster og entreprenørtjenester basert på billige materialer fra menighetens fabrikker i utlandet. Dette har ført til spørsmål rundt menighetens bruk av dugnadtjenster til økonomisk vinning.

De senere år har DKM opprettet et konglomerat av bedrifter. Bedriftene står for eierskap av eiendommer, og som tjenesteytende bedrifter som tilbyr tjenester på markedet i konkurranse med andre bedrifter. På Brunstad Stevnested og andre lokasjoner med betydelig aktivitet organiseres dette i såkalte A-Lag hvor ungdommer «ofrer» en periode (1 til 2 år) av sitt liv til dugnad. Ungdommene får kost/losji og lommepenger.

Organisering

Smiths venner ledes av et sentralt, selvsupplerende styre dvs. et pyramideformet makthirarki. Hver lokalmenighet ledes av en menighetsforstander. Menigheten praktiserer ikke demokratiske valg. De viktigste vervene i lokalmenigheten er menighetsforstander, ungdomsleder, leder for søndagsskole, musikkleder, og personer som arbeider med barn og ungdom i forskjellige aktiviteter (aktivitetsklubber).

Publikasjoner

Smiths venner har flere publikasjoner som distribueres til abonnenter, primært medlemmer av DKM. Det mest sentrale er bladet Skjulte Skatter. Dette er et blad i nøktern stil som i sin helhet fokuserer på læren og forkynnelsen. Skribenter i bladet er i hovedsak menn (brødre) i ledende posisjoner i bevegelsen, men alle kan sende inn bidrag. Skjulte Skatter har kommet ut siden 1912. En annen publikasjon er Den Gode Kilde, et blad for unge voksne, som holdes i samme stil. I tillegg utgis Mandelblomsten, et fargerikt blad rettet mot barn og unge. Smiths venners har et eget forlag, Skjulte Skatters Forlag som drives av Sigurd Johan Bratlie, der utgis i hovedsak bøker og skrifter som eldstebrødre har skrevet. Eldstebrødrenes publikasjoner har uten unntak vært drøftelser av læren, helt til nåværende verdensleder Kåre J. Smith publiserte en bok (2004) som er delvis selvbiografisk. Forlaget har utgitt et fåtall publikasjoner skrevet av forfattere utenfor bevegelsen . Dette er litteratur som beskriver bevegelsen for utenforstående og noen biografier over tidligere eldstebrødre.

Konflikter

Det var en større konflikt som oppsto på begynnelsen av 1990-tallet, da noen tusen personer forlot DKM. Årsaken til konflikten fikk navn av utbrytere å være en i all hovedsak uenighet i spørsmål om lederskap. Hvert år er det mange ungdommer og voksne som forlater denne menigheten. Noen av disse trenger å søke psykologisk hjelp for å bearbeide sin fortid i Smiths venner.

Teologi

Deler av Smiths venners grunnsyn faller sammen med tradisjonell konservativ kristen teologi. Bibelen anses som Guds Ord i full forstand, en ufeilbarlig bok som i sin helhet er inspirert (innblest) av Gud. Utover Bibelen brukes en del bøker og skrifter som er skrevet av eldstebrødre i bevegelsen; men disse har ikke samme status som Bibelen. Den mest sentrale egenpublikasjonen er Smiths Etterlatte Brev, en samling brev som grunnlegger Johan O. Smith skrev til sin bror, til Elias Aslaksen og andre brødre og søstre, og Skjulte Skatter som er et månedlig abonnementsblad utgitt på eget forlag. Adam og Eva, syndefallet, Kain og Abel, Noah og syndefloden og språkforvirringen ved Babels tårn oppfattes av Smiths Venner som virkelige historiske personer og begivenheter. Menneskene nedstammer fra Adam og Eva, som ble skapt av Gud for litt over 6000 år siden. Utviklingslæren avvises i utgangspunktet, men det menes at «skapelsen» kan ha foregått som deler av utviklingslæren. Smiths venner oppfatter Satan og hans demoner som engler som gjorde opprør mot Gud. Fordi Adam syndet, ble han og hans etterkommere ufullkomne. Gjennom å etterfølge Jesus og utføre læren om helliggjørelse kan man vinne tilbake fullkommenheten helt eller delvis, avhengig av hvor langt man kommer på denne veien i sin levetid.

Syndsforlatelse og trosgjerninger

Smiths venner tror på det Bibelen sier: "... hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt, som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre". Mennesket Jesus, som efter kjødet er kommet fra Davids ætt, med den frie natur som mennesket fikk ved syndefallet. Ved å kjempe imot, og beseire, de lystene han hadde i sitt kjød, bevarte Jesus gjennom sitt jordeliv sin guddommelighet. Han syndet aldrig, og ble derfor ett eksempel og læremester for sine disippler. Når han stod opp fra de døde, ble han godtgjort å være Guds veldige Sønn, Jesus Kristus. Smiths venner tror på syndenes forlatelse uforskyldt av nåde når man kommer til troen på Jesus Kristus. Det er imidlertid ikke meningen at kristne skal fortsette som religiøse syndere. Trosgjerninger er både forventet og krevet, og det læres at det er mulig å få seier over alt en vet er galt. Synden i kjødet kan beseires i Åndens kraft, slik Jesus gjorde. Smiths venner skiller mellom bevisste og ubevisste synder. Synd som gjøres ubevisst er gjerninger som fremkommer uten at personen selv er klar over dette. Gud krever ikke syndsforlatelse for ubevisst synd, siden gjerningsmannen ikke hadde villet synde og dermed er uskyldig. Ved «vandring i Ånden», det vil si ved Guds Ånds ledelse, vil mennesket bli ført i prøvelser der den tidligere ubevisste synd kommer til syne og blir klart for menneskets bevisshet. Det er da menneskets oppgave å erkjenne synden slik at man frastår å synde. På denne måte går mennesket inn i et dypere åndelig liv. Smiths venner lærer at samtidig som synden fordømmes i kjødet, vil også det gode ta plass i menneskets bevissthet. Der det før bare var ondskap vil godheten komme fram når mennesket er lydig mot Guds Ånd. Dette er en kamp mellom gode og onde krefter. Mennesket vil også bli minnet om å gjøre gode gjerninger, og når disse utføres ved tro utføres Guds vilje på jorden. Mennesket blir da et verktøy som Gud kan bruke til det gode.

Dåpssyn

Smiths venner praktiserer voksendåp ved fullstendig nedsenkning i vann. Smiths venner tror på at dette nødvendigvis da må være voksne mennesker som er bevisste på at de gjør en troshandling, og ikke bare ett rituale. Konfirmasjon praktiseres ikke, men de fleste lokalmenigheter har likevel en form for trosopplæring som kan sees i parallell til kirkelig konfirmasjon.

Forhold til andre kristne

Smiths venner aksepterer at andre har et annet livssyn i likhet med alminnelig forståelse av respekt og toleranse. Det anses som negativt å «angripe» andre gjennom aviser og bøker. Samtidig er det et klart skille i forkynnelsen for å klargjøre forskjellen mellom det Smiths venner kaller et overfladisk religiøst liv og et skjult, åndelig liv. Dette gjøres for å hjelpe den enkelte, som hører etter, til ettertanke. Smiths Venner oppfatter seg som de eneste som har den sanne læren, i dens fulle forstand. Det er derfor lite eller ingen formell kontakt med andre trossamfunn. Smiths venner mener imidlertid at det er mulig å oppnå frelse i andre trossamfunn, men at dette stort sett vil begrense seg til syndenes forlatelse, og at personer med et kall om å oppfylle alle evangeliets løfter vanskelig kan oppnå dette andre steder enn i Smiths Venner. Den kristelige menighets konfesjonelle forankring og teologi har blitt inspirert av den katolske mystikeren Madame Guyón.

Hverdagen til en "Smithe venn"

Hverdagen til et medlem av Den kristelige menighet og den til en vanlig norsk kristen som lever et etisk bevist liv, er ikke særlig forskjellig. Smiths venner lever ikke i et sosialt vakuum, men blir også påvirket av samfunnet og hvert medlem tar sine personlige valg med hensyn til samfunnet og sin personlige samvittighet.

Etikk

Selv om man har en tydelig uttalt prinsipiell frihet, er det fremdeles vanlig at kvinnene har langt hår og mennene kort, da det ses på som «en skam» for kvinnene å klippe håret kort. Kallenavn som «Flettemenigheten», «Skjørtemenigheten» var tidligere ikke uvanlige, men i dag er det mindre vanlig å se jenter/kvinner i kjole/skjørt utenom på møter. Smiths venners styre skrev i 2006:

«Når vi har stevner eller andre høytidsarrangementer er det en selvfølge at alle kler seg sømmelig, menn i lange benklær og skjorte og kvinner i skjørt - bluse eller kjole. Lårkorte skjørt for våre egne brukere av stedet aksepteres ikke på Brunstad Stevnested.»

Forøvrig brukes teologien som etisk målestokk.

Kultur

Medlemmene deltar lite i offentlig politikk, men det er fritt for medlemmene å stemme ved valg. Man fokuserer på å be for myndighetene, som Bibelen oppfordrer til. Bursdager og jul feires. Ved siden av forkynnende møter, står familiesamvær sentralt. Det har ikke vært vanlig å stå som medlem i fagforeninger, men motstanden mot dette er tonet ned de senere år, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Smiths venner vektlegger i egenpresentasjoner at barna går i offentlig skole. I 2005 søkte bevegelsen om å opprette en internasjonal, privat videregående skole på Brunstad. Smiths Venner ikke bare anerkjenner militærtjeneste, men det at man gjør sin borger- og samfunnsplikt ansees som viktig. I perioden før, under og etter Den første verdenskrig tok Smiths Venner i motsetning til de fleste andre norske frimenigkirkelige bevegelser standpunkt for å gjøre militærtjeneste. Eksemplene på militærnekting er svært få, og nekting på pasifistisk grunnlag regnes som en personlig sak. Smiths venner tar avstand fra provosert abort når mors liv ikke er i fare. Homofili som samlivsform er ikke godtatt. Bevegelsen særtegnes gjerne aller best på de store barnefamiliene. Smiths venner har en bokstavtro tolkning av at «barn er Herrens gave», og prevensjon er derfor sjelden. Ofte resulterer dette i store barneflokker.

Mediaomtale

Smiths venner var forholdsvis anonyme i media helt til deres leder Sigurd Bratlie ble fengslet i Bagdad i 1978. Både Utenriksdepartementet og Kong Olav engasjerte seg sterkt for hans løslatelse; dette medførte en del omtale i pressen. . Utenriksminister Knut Frydenlund besøkte da også Brunstad flere ganger, sammen med hans daværende sekretær Thorvald Stoltenberg. Det er oppkalt en plass på Brunstad etter fru Yvonne Huslid, som spilte en sentral rolle for Utenriksdepartementet i løslatelsessaken. Det ble senere også en del fokus på bevegelsen i media under splittelsen på begynnelsen av 1990-tallet. Også etter tusenårsskifte var Smiths venner omtalt i forbinelsen med utbyging av Brunstad Stevnested og kjøp av øygruppen Østre Bolærne.

Eksterne lenker

• Diskusjonsgruppe om Smiths venner (delvis på engelsk)
• Kritisk informasjon om Smiths venner (delvis på tysk)
• Brunstad.org, Smiths Venners offiselle hjemmeside
• bcc.no, Brunstad Conference Center AS, Smiths Venners konferanse- og messesenter
• Kjell Arne Bratli; forfatter av flere bøker om Smiths Venner
• Steinar Moe: Fokus på Smiths Venner
• Geir Lie: Kristologien i Den kristelige menighet: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?
• Vestibylen.no, nettsted for dialog og debatt om Smiths venner (Nettstedet er drevet av et tidligere medlem av DKM)
• Ordetslys.org, nettsted for oppbyggelse og forkynnelse (Nettstedet er drevet av et tidligere medlem av DKM)

(ferdig utkast av --Richard Smith 22. mai 2007 kl. 15:12 (CEST))