Kåre J. Smith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kåre J. Smith
Født14. nov. 1944[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Krokstadelva
BeskjeftigelseForstander Rediger på Wikidata
FarHelge Anker Smith
NasjonalitetNorge
Medlem avBrunstad Christian Church

Kåre Johan Smith (født 14. november 1944 i Krokstadelva) har siden 1995 vært forstander i den frikirkelige bevegelsen Brunstad Christian Church (BCC, også kjent som både Den Kristelige Menighet og Smiths venner). Han er sønnesønn av menighetens grunnlegger Johan Oscar Smith (1871–1943).

Kåre J. Smith avløste etterhvert Sigurd Bratlie som Brunstad Christian Churchs åndelige leder. Under hans ledelse har det skjedd en liberalisering av den konservative linje som tradisjonelt har vært karakteristisk for trossamfunnet, dette gjelder bl.a. forholdet til klesdrakt, bruk av medier og deltakelse i samfunnslivet.[2] Smith har store deler av livet vært virksom innen misjon.

Kåre J. Smith er pensjonist, men har i mange år drevet eget byggefirma, og de senere årene arbeidet som investor.

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Kåre J. Smith er sønn av Esther og Helge Anker Smith (sønn av Pauline og Johan O. Smith, Brunstad Christian Churchs grunnlegger). Kort tid før Kåre J. Smith ble født, flyttet foreldrene hans til Horten, men måtte flykte derfra under andre verdenskrig på grunn av bombetokt mot Marinens anlegg. Kåre ble derfor født hjemme hos sine besteforeldre i Krokstadelva 14. november i 1944, året etter bestefaren Johan O. Smiths død. Siden flyttet familien tilbake til Horten, hvor han bodde sine to første leveår.

I 1946 flyttet familien til Drøbak, hvor de bodde i ca. fem år, før de flyttet til Grefsen i Oslo hvor hans onkel Sigurd Bratlie også bodde. Dette ble et samlingspunkt for mange av menighetens medlemmer, også for de tidligere lederne for Brunstad Christian Church, Elias Aslaksen og Aksel Johan Smith, når disse var på besøk i Oslo i forbindelse med stevner og menighetsarbeid.

Kåre J. Smith har selv opplyst at han leste mye i sin barndom, særlig bøker om jødenes historie og Israel.[3]

I sekstenårsalderen reiste Kåre J. Smith til sjøs med tankskipet «Staberg», mest for å tenke over de vanskelige valgene i livet.[4] Han har selv uttalt at han ikke så det som en selvfølge å være en kristen eller å tilhøre menigheten bare fordi hans foreldre og besteforeldre var det eller hørte til der, men ville gjøre slike valg på grunnlag av en personlig overbevisning og tro.[5] I ni måneder arbeidet han på sjøen som maskingutt.

Ungdomsliv og misjonering[rediger | rediger kilde]

På menighetens «sommerstevne» i 1963 tok Smith en beslutning om å leve som kristen. Samme høst ble han kalt ut til førstegangstjeneste i Feltartilleriet, først med rekruttskole i Fredrikstad, deretter med tjeneste i Nord-Norge. Under førstegangstjenesten reiste han og oppsøkte kristne forsamlinger, men kjente også på en manglende personlig tro.[4] Den skal han først fått på et stevne i Oslo, nyttår 1964, under en av Elias Aslaksens taler.

Etter endt militærtjeneste bodde han i Oslo. I perioden 1965–68 deltok han i dugnadsarbeid på menighetens stevnested Brunstad, som i denne tiden var i ferd med å bli utvidet fra å være et nedlagt gårdsbruk til å bli et stevnested for flere tusen deltakere. I 1968-69 tok han et ulønnet arbeidsår på Brunstad, før han høsten 1969 flyttet til Sverige for å misjonere. Han tok seg jobb som stuer på godssentralen i Stockholm, mens han brukte kveldene og helgene til å evangelisere. I de påfølgende årene misjonerte han i store deler av Sverige og Finland, i samarbeid både med jevnaldrende og med misjonærer i generasjonen over, slik som Elias Aslaksen, Aksel J. Smith og Sigurd Bratlie.[6] I perioden 1970–1977 bodde Kåre J. Smith i Sverige, og reiste som misjonær både i Europa og USA. På midten av 70-årene startet en stor vekkelse med fokus på et mer personlig kristenliv blant ungdommen i BCC i Norge, der Kåre J. Smith sto sentralt.

Forkynnelse og tro[rediger | rediger kilde]

Kåre J. Smith forkynner syndenes forlatelse ved Jesus Kristus,[7] men er i sin forkynnelse tydelig på at dette etter Guds ord bare er starten på kristenlivet. Han mener at det er et liv i seier over synden ved Den hellige ånds hjelp som utgjør hovedinnholdet i kristenlivet, og at dette utgjør mye av BCCs profil.[8] Angående hans egenskaper som forkynner beskriver journalist i Aftenposten Kurt Johnny Olsen ham slik: Hans verbale stil på talerstolen er på mange måter særegen. Han preker ikke så mye som han fremholder hva Guds ord sier – med kraftfullt trykk på nesten hvert eneste ord.[4]

Ansvar[rediger | rediger kilde]

I 1982 ble Kåre J. Smith tatt opp i ledergruppen (representantskapet) for Brunstad Christian Church, og 12. september 1990 ble han medlem av hovedstyret i menigheten,[9] der han satt frem til 2012. I tiden fra slutten av 1980-årene og frem til sin død i 1996 overlot daværende verdensleder Sigurd Bratlie mer og mer av menighetens åndelige ledelse til Kåre J. Smith,[10][11] og ga ham til slutt hovedansvaret for menigheten på verdensbasis.[12]

Da Sigurd Bratlie mot slutten av 1980-årene overlot stadig mer av ansvaret for menigheten på verdensbasis til Kåre J. Smith, ble det også rettet kritikk mot Kåre J. Smith personlig av de som ikke ønsket han som leder.[13] Ifølge Smith, gjaldt hoveddelen av kritikken hans mer liberale holdning til regler og påbud om klesdrakt og livsførsel.[14] Det ble også rettet anklager mot ham av økonomisk karakter, noe som utløste en granskning av økonomien til både Kåre J. Smith og hans eiendomsselskap, som opplevde eiendomsmarkedets fall i samme tidsrom.[15] Mange mente at Sigurd Bratlie burde stoppe det de kalte en forfølgelse av Smith, men Bratlie mente det bare var bra at Kåre J. Smith, som jo skulle overta ansvaret etter ham, ble gått etter litt i sømmene, noe Smith ikke motsatte seg. Bratlies holdning var La dem undersøke, la dem holde offentlige møter, la dem granske. Ingen er for stor eller god til det.[16] Resultatet av undersøkelsene overbeviste imidlertid ikke Bratlie om at Smith var uskikket for oppgaven,[17][18][19] og både Bratlie og medforstander Aksel J. Smith uttalte siden at mye av årsaken til anklagene var misunnelse.[4][20][21]

Smith har blitt beskrevet som mediesky,[22] og gir sjelden intervjuer til media.[23]

Vekkelsen i 90-årene[rediger | rediger kilde]

Forsommeren 1991 startet det som av Brunstad Christian Church blir betegnet som en av de større vekkelsene i bevegelsens historie, der bl.a. Kåre J. Smith var sentral.[24] Vekkelsens hovedbudskap var ifølge trossamfunnets ledelse personlig kristendom med fokus på et indre åndsliv, i stedet for å basere sin gudsdyrkelse på pietistiske leveregler.[25] Vekkelsen ble av mange oppfattet som voldsom,[26] og flere tok avstand fra den uvante formen den tok med felles bønn, tungetale og kraftige vitnesbyrd. Kåre J. Smith sammenliknet i sin selvbiografi vekkelsen med en «åndelig fødestue» og så det som sin tjeneste «å arbeide bevisst for å føre menigheten og den enkelte dypere inn i helliggjørelse».[27] Kombinert med kritikken mot ham var det i denne tiden ca. 450 personer som forlot menigheten.[28]

Videreutvikling av BCC[rediger | rediger kilde]

Forrige generasjon ledere i BCC uttrykte at menigheten ville trenge fornyelse, og at Kåre J. Smith var rette mann for dette.[29] Under hans ledelse har BCC åpnet for mange nye aktiviteter for særlig barn og unge i menigheten, samt bruk av medier som TV og internett i misjonsarbeidet.[30] I 1998 startet de første satellittsendte TV-sendingene.[31][32][33] Et annet initiativ som han har hatt er utvekslingsprogrammet for ungdom, kalt YEP. På slutten av 90-tallet startet Kåre J. Smith en prosess for å videreutvikle hovedstevnestedet Brunstad i Stokke. Prosjektet, som var i milliardklassen, startet med en internasjonal idemyldring i 1998[34] og var ferdig sommeren 2005.[35]

Økokrim-etterforskning[rediger | rediger kilde]

I januar 2016 ble det kjent at nederlenderen Jonathan van der Linden hadde underslått 8 millioner euro fra en ideell stiftelse han arbeidet for.[36] Stiftelsen hadde gjennom sitt ideelle formål tilknytning til BCC, og van der Linden hadde frem til da også vært et betrodd medlem av trossamfunnet. Han forsøkte da å overtale Smith og Bernt Aksel Larsen til å gå med på å la ham beholde utbyttet av underslaget i all diskresjon, hvis ikke ville han offentliggjøre sensitiv forretningsinformasjon som han også mente ville knytte dem til ulovlige handlinger. Kravet ikke ble imøtekommet, og underslaget ble anmeldt. De påfølgende månedene ble det publisert en rekke medieoppslag hvor narrativet var at Smith og Larsen hadde beriket seg økonomisk på BCC-medlemmenes bekostning. Parallelt ble Smith og flere andre sentrale BCC-medlemmer utsatt for grove trusler og utpressingsforsøk.[37] Medieoppmerksomheten medførte at Økokrim i 2017 besluttet å iverksette en hemmelig etterforskning av Smith og Larsen for økonomisk utroskap mot sitt eget trossamfunn.[38] I 2020 ble saken henlagt av Økokrim i det som i praksis var en renvaskelse for påstandene. I straffesaken mot Jonathan van der Linden falt dommen i 2022 der han ble dømt til 2,5 år i fengsel.[39]

Økumenikk og dialog[rediger | rediger kilde]

I et leserinnlegg i Aftenposten 17. juni 2004 skrev Kåre J. Smith «Mediene fremstiller oss ofte som en sekt, en myteomspunnet menighet. Det finnes nok flere årsaker til dette, og jeg tror vi selv bærer en del av ansvaret. … Vi har hatt for vane (uvane) å la mediene formidle hva de vil om oss».

I 1995-96 lot han amerikaneren Lowell D. Streiker, som har skrevet flere bøker om, og er brukt som ekspert i rettssaker som har involvert sekter og kulter i USA,[40][41] følge BCC på deres stevner, menighetsliv og familieliv, både i Norge og i ulike land verden over, i en periode på ca. ett år. Resultatet ble en bok kalt Smiths Friends – A Religion Critic Meets a Free Church Movements,[42] utgitt både i Europa og USA. Samtidig slapp han til journalisten og forfatteren Kjell Arne Bratli, som siden 1979 har dekket saker tilknyttet BCC, som i flere bøker beskriver både BCC og en del sentrale personer der.[43] I 2004 utga Smith offentlig boka Hyrde og Profet der han bl.a. beskriver sin oppvekst i, og sentrale hendelser i BCC, der han også avklarer forhold rundt kritikken han var gjenstand for i årene forut. I boka gir han også en redegjørelse for BCCs teologi og tro.

I 2007 deltok han med flere kapitler i dialogboken De skal støtes ut av Steinar Moe, der Moe belyser deler av BCCs teologi opp mot luthersk tankegang.[44] Moe uttrykker «Det som er enestående med boka er at det er første gang en leder for Den Kristelige Menighet, nemlig Kåre J. Smith, går ut i det offentlige rom og innleder en dialog med en representant for et annet trossamfunn. Kåre J. Smith gir nemlig et "tilsvar" i boken, det vil si en respons på de lutherske vurderingene og aksentueringene. Slik sett har boken en økumenisk side.».[44] I dette tilsvaret forklarer Kåre J. Smith en del nyanser rundt teologi og praksis på flere ulike felter innen menighetslivet i BCC. Han skriver i boka bl.a. «Steinar Moe har i forhold til Den Kristelige Menighet vært en foregangsmann. Vi er grunnleggende positive til en konstruktiv Interkonfesjonell debatt som baserer seg på kunnskap og en ekte søken etter innsikt med respekt for den annen parts overbevisning. ... Vi er på ingen måte sementert i vår forståelse og ønsker både dialog og fornyet kunnskap». Under Smiths ledelse har BCC også blitt innlemmet som medlem i Norges Kristne Råd.[45]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, «Hyrde og profet», besøkt 23. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Mykere profil». Bergens Tidende. 5. juli 2004. 
  3. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 36
  4. ^ a b c d Verdensleder som kan sette sjøbein, Aftenposten 18. juli 1997
  5. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 31
  6. ^ Forumsenteret BCC, utstillingen Misjon mot Sverige og Finland
  7. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 305
  8. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 75-76
  9. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 85
  10. ^ Kjell A. Bratli En Herrens Tjener 2003, ISBN 82-91305-83-8, side 275-276
  11. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 95
  12. ^ Steinar Moe «De skal støtes ut» 2007, ISBN 82-996599-5-7 side 201
  13. ^ Kjell A. Bratli ‘’’Korsets Vei’’’ ISBN 82-91305-23-4, side 204
  14. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 88 og 90
  15. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 86
  16. ^ Steinar Moe De skal støtes ut 2007, ISBN 82-996599-5-7 side 202
  17. ^ Kjell A. Bratli Korsets Vei 1995, ISBN 82-91305-23-4, side 204
  18. ^ Kjell A. Bratli En Herrens Hyrde 2007, ISBN 82-92493-53-0, side 296
  19. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 87 – 89
  20. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 94
  21. ^ Kjell A. Bratli En Herrens Hyrde 2007, ISBN 82-92493-53-0, side 306
  22. ^ Hvem, hva, hvor. Schibsted. 1996. s. 245. ISBN 8251616107. 
  23. ^ «Mannen som endret Smiths venner åpner dørene». Vårt Land. 13. februar 2020. 
  24. ^ Are Fjøsne. «Lederskap i Brunstad Christian Church» (PDF). Det teologiske menighetsfakultet. 
  25. ^ Kjell A. Bratli Korsets Vei 1995, ISBN 82-91305-23-4, side 202 – 206
  26. ^ Lowell D. Streiker Smith’s Friends – A Religion Critic Meets a Free Church Movements, Praeger Publishers 1999, ISBN 978-0275960-84-1, side 48 og 57
  27. ^ Kåre J. Smith. Hyrde og profet 2004, ISBN 82-92493-13-1 side 96
  28. ^ Kjell A. Bratli Korsets Vei 1995, ISBN 82-91305-23-4, side 204
  29. ^ Kjell A. Bratli En Herrens Hyrde 2007, ISBN 82-92493-53-0, side 305-306
  30. ^ «Profetisk satsing på satelitt-TV». brunstad.org. Arkivert fra originalen 19. april 2012. Besøkt 20. mars 2012. 
  31. ^ Smiths venner med TV og dans inn i fremtiden Aftenposten 21. mars 2000
  32. ^ «Global TV-sending med misjon i fokus». brunstad.org. [død lenke]
  33. ^ «Verdensomspennende TV-aksjon for misjonsarbeidet». brunstad.org. Arkivert fra originalen 21. juli 2016. Besøkt 20. mars 2012. 
  34. ^ Kjell A. Bratli En Herrens Tjener 2003, ISBN 82-91305-83-8, side 277
  35. ^ Smiths venner bygger ut Aftenposten 24. mai 2003
  36. ^ «Zaak miljoenenfraude Hippo Mundo sleept zich voort». De Stentor. 10. april 2019. 
  37. ^ «Dømt for trusler og utpressingsforsøk mot BCC». Vårt Land. 25. juni 2022. 
  38. ^ «Økokrim etterforsket BCC-profiler for grov økonomisk utroskap – nå er de renvasket». Vårt Land. 17. august 2020. 
  39. ^ «NRK Brennpunkt-kilde dømt til 2,5 års fengsel». Bodøposten. 23. april 2022. 
  40. ^ «Brainwashed or Converted?». religion-online.org. Arkivert fra originalen 2. november 2011. 
  41. ^ «Books by Lowell D. Streiker». amazon.com. 
  42. ^ «Smith's Friends: a religion critic meets a free church movement». google.no. 
  43. ^ «Kjell Arne Bratlis litteratur». ka-bratli.com. Arkivert fra originalen 15. mars 2016. 
  44. ^ a b «Smiths venner og utstøtelse». forskning.no (norsk). 26. august 2007. Besøkt 24. august 2022. «Steinar Moe (Universitetet i Sørøst-Norge); De skal “støtes” ut. Utstøtelse i Den Kristelige Menighet i møte med en luthersk tankegang. Med tilsvar fra Kåre Smith; Refleks-serien 7; Refleks-publishing.com» 
  45. ^ «Vi ønsker to nye kirker velkommen som medlem i Norges Kristne Råd». Norges Kristne Råd. 15. september 2021.