Adam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Adam og Eva

Adam (hebraisk: אָדָם; gresk: Αδάμ; arameisk/gammelsyrisk: ܐܕܡ; arabisk: آدم ) er en skikkelse i Første Mosebok som også nevnes i Det nye testamente, de deuterokanoniske bøker, Koranen, Mormons bok, og Kitáb-i-Íqán. Ifølge de abrahamittiske religioners skapelsesberetning[1] var Adam det første menneske.

I skapelsesberetningen i Bibelen ble han skapt av Gud fra støv. Kristne kirker varierer i hvordan de anser Adams videre oppførsel med ulydighet overfor Gud (ofte kalt Syndefallet), og disse handlingers konsekvens for resten av menneskeheten. Kristen og jødisk lære tilegner ofte ulik grad av skyld på Adam og Eva (den første kvinne) for syndefallet, mens islamsk lære holder begge like ansvarlig. I tillegg hevder islam av Adam til slutt ble tilgitt, mens kristendommen mener frelse først kom gjennom Jesu ofring. Bahá'í-troen, islam, og visse kristne kirkesamfunn anser Adam som den første profet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Adam (hebraisk: אָדָם) betyr «menneske»; med bestemt artikkel (ha) blir det «mennesket».[2][3] Roten er אָדָם (a-d-m); ordet har blitt satt i sammenheng med ordene 'adom («rød»),[4] dam («blod»), og 'adamah («jord»).[3][5] Ingen av disse etymologiske forklaringene regnes derimot som tilfredsstillende.[3]

Ordspillet at Gud lager mennesket (hebraisk: ha'adam) fra jorden/støvet (hebraisk: 'adamah) er ikke tilknyttet ordets etymologi.[3] 'Adam brukes kun et fåtall ganger i Første Mosebok 4 og 5 som et egennavn, uten artikkel; som betegnelse for menneske forekommer ordet 554 ganger Det gamle testamente.[3]

Som maskulint substantiv betyr 'adam «menneske», «menneskehet», ofte i kollektiv kontekst som «menneskeheten».[4][6] I Første Mosebok gjengis ofte det hebraiske ordet ׳āḏām som «menneskehet» i generell forstand, som er lik bruken i andre kanaanittiske språk.[7][8]

I Første Mosebok[rediger | rediger kilde]

Og Elohim skapte Adam av William Blake

I de fem første kapittel av 1. Mosebok brukes ordet אָדָם ('adam) i alle forstander: kollektivt («menneskeheten»),[nb 1] individuelt (en «mann»),[nb 2] kjønnsnøytralt, («mann og kvinne»)[nb 3] og hann.[nb 4][9] Ifølge Jewish Encyclopedia er bruken i 1. Mosebok 1 generisk, mens i 1. Mosebok 2 og 3 blandes bruken av generell og personlig form.[7]

Et tilbakevendende litterært motiv i 1. Mosebok 1–8 er båndet mellom Adam og jorden (adamah). Adam skapes fra jorden (eller støvet), og fra denne adamah henter Adam sitt navn. Guds forbannelse av Adam fører også til jordens forbannelse, noe som gjør at han må arbeide for mat[nb 5], og Adam skal vende tilbake til jorden (støvet) som han ble skapt av.[nb 6] Dette «jordiske» aspektet er en del av Adams identitet, og Adams forbannelse gjennom fremmedgjøring fra jorden virker å gjengi menneskehetens delte identitet som jordisk men allikevel adskilt fra naturen.[nb 7][10]

Skapelse[rediger | rediger kilde]

Adam navngir dyrene. Glassmaleri i katedralen i Dublin.

Utdypende artikkel: Skapelsesberetningen i Bibelen

Ifølge 1. Mosebok 1 skapte Gud (Elohim) mennesket. «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.»[nb 8] Her er Adam det generelle begrepet på «menneskeheten», og refererer til hele menneskeheten. Gud velsigner «dem» (menneskeheten) med «vær fruktbare og bli mange», og forordner at mennesket skal «råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»[nb 9]

I 1. Mosebok 2 skaper Gud mennesket (denne gangen i betydningen av ett enkelt menneske) av «støv fra jorden», og blåste videre «livspust i nesen på det» så han «ble en levende skapning».[nb 10] Gud plasserte deretter Adam i Edens hage, og gav ham budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»[nb 11]

Gud merket deretter at «Det er ikke godt for mennesket å være alene.»[nb 12]. Han skapte deretter «alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord» og førte dem til mennesket for å se hva mennesket ville kalle dem.[nb 13] Mennesket (Adam) fant derimot ikke en «hjelper av samme slag»[nb 14]; Gud lot derfor «en dyp søvn komme over mannen», og tok et av hans ribbein, hvorfra han skapte en kvinne.[nb 15] Kvinnen kom senere til å få navnet Eva.

Syndefallet[rediger | rediger kilde]

William Blakes fargetrykk av God dømmer Adam, opprinnelig utformet i 1795. Dette trykket eies i dag av Tate Collection[11]

Utdypende artikkel: Adam og Eva

For de kristne doktriner, se syndefallet og arvesynd.

I 1. Mosebok 3 opptrer en mann ved navn Adam i beretningen om «utkastelsen fra Eden» som brukes som en parabel, eller «visdomsfortelling» i visdomstradisjonen.[12] Dokumenthypotesen for denne narrative delen tilskrives jahvistkilden (J), grunnet bruken av tetragrammet («YHWH»).[13]

I beretningen om utkastelsen fra Eden lures «kvinnen» inn i dialog på «slangen»s vilkår, som er stikk i strid med Jahves bud.[14][nb 16] Mannen og kvinnen synder.[15][nb 17] Gud utspørrer deretter Adam og kvinnen, som innleder en dialog.[16][nb 18] Gud roper ut til Adam ved å bruke et retorisk spørsmål som skal få ham til å tenke på sine feilgrep. Adam forklarer at han gjemte seg utav frykt fordi han innså sin nakenhet.[17] Dette etterfølges av to ytterligere retoriske spørsmål som er utformet for å vise trass mot Guds bud. Adam peker deretter på kvinnen som den virkelige lovbryter og gir samtidig Gud skyld for tragedien.[18]

Etter skyldgivning utdeler Gud straff på alle involverte.[16][nb 19] Dom gis først til slangen,[nb 20] deretter kvinnen,[nb 21] og til slutt mannen (Adam).[nb 22] I Adams straff forbanner Gud jorden han kom fra, før han mottar en dødsstraff.[19]

Kiasmestrukturen til dødsstraffen gitt Adam i 3,19 er en kobling mellom menneskets skapelse av «støv» (2,7) til tilbakevendingen til hans opphav.[20]

A du vender
B tilbake til jorden,
C for () av den er du tatt.
C' [for] () Støv er du,
B' og til støv
A' skal du vende tilbake

Adams reaksjon, Evas navngivning og Guds utforming av skinnplagg beskrives konsist.[nb 23] Hageberetningen ender med en guddommelig monolog som fastsetter Adam og kvinnens fordrivelse, og utføringen av den bestemmelsen.[nb 24][16]

Etter utkastelsen[rediger | rediger kilde]

Etter fordrivelsen fra Eden ble Adam tvunget til å arbeide hardt for føden. Ifølge 1. Mosebok fikk han flere sønner og døtre med Eva, hvorav tre er navngitt: Kain, Abel, og Set. Ifølge 1. Moseboks slektslister døde Adam i en alder av 930, noe som gjør ham til den tredje mest lengstlevende personen i Bibelen utenom Noa og Metusalem. Med slike tall vil utregninger, som de utført av erkebiskop James Ussher, tyde på at Adam døde kun 127 år før Noahs fødsel, ni generasjonsledd etter Adam. Med andre ord vil Adams livstid overlappe faren til Noahs livstid (Lamek) med minst femti år. Ussher og en gruppe teologer og lærde utførte i 1630 utregninger og utførte en studie som konkluderte med at Adam ble skapt 23. oktober 4004 f.Kr., klokken 9.00, og at han levde til 3074 f.Kr.[trenger referanse]

I andre verker[rediger | rediger kilde]

  • Adam og Evas liv, og dens greske versjon Moses' apokalypse, er en gruppe jødiske pseudepigrafiske skrifter som beretter om Adam og Evas liv etter fordrivelsen fra Edens hage fram til deres død.
  • Josvas bok nevner en by ved navn Adam på samme tid som israelittene krysset Jordanelven på vei inn i Kanaan, men foreslår ingen sammenheng mellom denne byen og 1. Moseboks Adam.
  • Boken om Jubelårene, en tekst fra det andre århundre f.Kr., som ikke anses som kanonisk av de fleste abrahamittiske trosretninger, hevder at Adam fikk to døtre: Azûrâ og Awân, som ble født etter Set, Kain, Abel, og ni andre sønner. Kain gifter seg senere med Awân, og Set gifter seg med Azûrâ, som dermed tar hensyn til deres etterkommere.
  • I Koranen skaper Gud Adam av leire[21] og beordrer englene til å bøye seg for dette mennesket. Etter Iblis (Djevelen) nekter,[22] lokker han Adam og Eva til å være ulydige mot Gud. Som straff sendes Adam of Eva ut til resten av Jorden[23][24] hvor de unnfanger Kain og Abel.[25][26]

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1,27]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  2. ^ [2,7]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  3. ^ [5,1–2]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  4. ^ [2,23–24]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  5. ^ [3,17]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  6. ^ [3,19]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  7. ^ [8,21]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  8. ^ [1,27]. Bibel 2011, hos Bibel.no.
  9. ^ [1,26–27] Bibel 2011, hos Bibel.no.
  10. ^ [2,7]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  11. ^ [2,16–17]. Bibel 2011, hos Bibel 2011
  12. ^ [2,18]. Bibel 2011, hos Bibel 2011
  13. ^ [2,19]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  14. ^ [2,20]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  15. ^ [2,21-22]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  16. ^ [3,1–5]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  17. ^ [3,6-8]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  18. ^ [3,9-13]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  19. ^ [3,14-19]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  20. ^ [3,14–15]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  21. ^ [3,16]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  22. ^ [3,17–19]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  23. ^ [3,20–21]. Bibel 2011, hos Bibel.no
  24. ^ [3,22-24]. Bibel 2011, hos Bibel.no

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Womack 2005, s. 81, "Creation myths are symbolic stories describing how the universe and its inhabitants came to be. Creation myths develop through oral traditions and therefore typically have multiple versions."
  2. ^ Ryken 1998, s. 9
  3. ^ a b c d e Barstad, Hans M. (2014, 10. mars). Adam: bibelsk skikkelse. I Store norske leksikon. Hentet 30. desember 2016 fra https://snl.no/Adam%2Fbibelsk_skikkelse.
  4. ^ a b Gesenius, Wilhelm & Samuel Prideaux Tregelles (1893). Genenius's Hebrew and Chaldee lexicon to the Old Testament Scriptures. J. Wiley & Sons. s. xiii. 
  5. ^ Brown Driver Briggs, Hebrew and English Lexicon, ISBN 1-56563-206-0, s. 9.
  6. ^ Eerdmans 2000, s. 18
  7. ^ a b Adam article in the Jewish Encyclopedia
  8. ^ Barker, Kenneth (Editor) (2008). The NIV Study Bible. Zondervan Publishing House. s. 7. ISBN 978-0-310-93896-5. 
  9. ^ Hendel. s. 18
  10. ^ Hendel, s. 19
  11. ^ Morris Eaves (red.). «God Judging Adam, object 1 (Butlin 294) "God Judging Adam"». William Blake Archive. Besøkt 27. oktober 2013. 
  12. ^ Freedman, Meyers, Patrick (1983). Carol L. Meyers, red. The Word of the Lord Shall Go Forth: Essays in Honor of David Noel Freedman. Eisenbrauns. s. 343–344. ISBN 978-0-931464-19-5. 
  13. ^ Reed, A. Y. (20. september 2004). «Source Criticism, the Documentary Hypothesis, and Genesis 1-3» (PDF). RS 2DD3 – Five Books of Moses: 1, 2. [død lenke]
  14. ^ Mathews 1996, s. 226, 236
  15. ^ Mathews 1996, s. 237
  16. ^ a b c Mathews 1996, s. 226
  17. ^ Mathews 1996, s. 240
  18. ^ Mathews 1996, s. 241
  19. ^ Mathews 1996, s. 252
  20. ^ Mathews 1996, s. 253
  21. ^ Koranen 3,59
  22. ^ Koranen 15,26–32
  23. ^ Koranen 7,19–24
  24. ^ Koranen 20,115–123
  25. ^ Koranen, 5,26–31.
  26. ^ Knappert, Islamic Legends, 39-40.

Litteratur[rediger | rediger kilde]