Noah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Noah
NoahsSacrifice.JPG
Født2705 f.Kr.
Mesopotamia
Død1755 f.Kr.
Ektefelle Naama, Naamah
Far Lamek
Barn Sem
Ham
Jafet
Beskjeftigelse Gårdbruker

Denne artikkelen handler om den bibelske personen Noah. For Noah som islamsk profet, se Nuh. Se NOAH for forkortelser og Noah (navn) for mannsnavnet.
Detalj fra et minatyrmaleri fra Mogulriket i India på 1500-tallet som framstiller en muslimsk versjon av den bibelske historien om syndfloden og Noahs ark. Noah regnes som islamsk profet og omtales i Koranen som Nuh.
«Den berusede Noah» malt av Giovanni Bellini omkring 1515. Motivet viser Noahs tre sønner Ham, som oppdager faren full og avkledt, men ikke hjelper ham, og Sem og Jafet, som dekker ham anstendig til.[1]

Noah (hebraisk: נֹחַNōaḥ, «hvile»; gresk: ΝῶεNôe) er en sagnskikkelse som ifølge kapittel 5–9 av Første Mosebok (Genesis) i Det gamle testamentet i Bibelen var etterkommer i tiende generasjon i direkte linje etter Adam, det første mennesket Gud skapte, og hovedperson i den religiøse fortellingen om syndfloden. Han er faren til Sem, Ham og Jafet (Første Mosebok 6:10).

Syndfloden[rediger | rediger kilde]

Bibelens fortelling om den store flommen beskriver hvordan Gud på grunn av menneskenes ondskap tok livet av alt levende på jorda, bortsett fra Noah, som var gudfryktig og utvalgt, familien hans og alle dyr han tok med seg i Noahs ark, et kjempestort skip Noah og familien bygde. Historien nevnes også i Sura 71 i Koranen, islams hellige skrift. Der omtales Noah flere steder under navnet Nuh, og han regnes som en islamsk profet. Noah er derfor en viktig skikkelse i jødedommen, kristendommen og islam.

Noah regnes som en av de tidligste patriarkene. Metusjalah var far til Lamek, som ble far til Noah da han var 182 år. Noah var selv 500 år gammel da han fikk sønnene Sem, Ham og Jafet. Hele menneskeheten stammer fra ham og hans tre sønner, som sammen med sine fire hustruer overlevde flommen ved at de etter Guds befaling bygde arken med plass til to av alle dyrearter. Noah var 600 år gammel da syndfloden kom over jorden.[2] Da vannet trakk seg tilbake, sa Gud til Noah at de skulle være fruktbare, formere seg og fylle opp jorden igjen. Deretter oppretter Gud sin pakt med Noah, om å aldri mer ødelegge jorden med en flom.[3] Regnbuen skulle være tegn på pakten mellom Gud og jorden. Videre står det at han etter flommen begynte som bonde og plantet en vingård, drakk av vinen, ble beruset og kledde seg naken i sitt telt. Ham, faren til Kanaan, så Noahs nakenhet og fortalte det til sine to brødre utenfor. Da gikk Sem og Jafet baklengs inn og dekket over Noahs nakenhet med et klesplagg. Da Noah fikk vite hva Ham hadde gjort, forbannet han Kanaan, og sa at Kanaan skulle være Sems tjener. Noah levde i 350 år etter flommen, og ble til sammen 950 år før han døde.

Ifølge slektshistorien i Bibelen er Noah også den tiende forfaren til Abraham, en av stamfedrene til folket Israel.[4]

Noah og fortellingen om syndfloden er beslektet med den babylonske beretningen om sagnfiguren Utnapisjtim i Gilgamesj-eposets ellevte sang, det eneste mennesket som reddet seg med en slik farkost da gudene ville utrydde menneskene med en storflom.[5][6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]