Selvbetjening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fra en reportasje i Billedbladet NÅ 1954 da selvbetjening var noe nytt i norske butikker: «Det er publikum som skal øve «kontroll». Kritiske kjøpere fremmer konkurransen. En kjøperunde med prat om pris og utvalg. Fru Astrid Olesen titter frem bak selvbetjeningsdisken.»
Selvbetjening ved Fagernes lufthavn, Leirin i 2011 der kundene betaler for drikke og sjokolade ved å legge pengene i en åpen skål uten betjening eller tilsyn.

Selvbetjening er det at en kunde i en forretningsvirksomhet betjener seg selv, finner og velger varer og tjenester, transporterer og betaler i en kasse eller i en betalingsterminal. Typiske eksempler på virksomheter basert på selvbetjening er dagligvareforretninger og supermarkeder, faghandel innen møbler og verktøy, bensinstasjoner, kafeteriaer og buffetrestauranter, mini- og nettbanker.

Amerikaneren Clarence Saunders tok patent på selvbetjening i detaljhandelen i 1917.[1]

Fra 1950-årene har selvbetjening utviklet seg til å bli dominerende innen detaljhandel, men deler av faghandelen har fortsatt utstrakt diskekspedisjon siden rådgivning og veiledning fra fagkyndig personale er en viktig del av kjøpsprosessen i en del bransjer.

Selvbetjente kasser i et supermarked i Bergen. Kundene henter varene som i en vanlig selvbetjent dagligvarebutikk, men skanner strekkodene selv og betaler med bankkort i automatene istedenfor i en betjent kasse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Saunders, Clarence (9. oktober 1917). «Self-serving store.». US1242872 A. Besøkt 22. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) category:Self service – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons