Kildebert den adopterte

**Karolinger–dynastiet**
	Pipinidene Pipin av Landen (død 640); Grimoald (død 662); Kildebert den adopterte (død 662);
	Arnulfingerne Arnulf av Metz (død 640); Klodulf av Metz (død 696); Ansegisel (død før 679); Pipin av Herstal (død 714); Grimoald II (død 714); Drogo av Champagne (død 708); Teodoald (død 714);
	Karolingerne Karl Martell (død 741); Karloman (død 754); Pipin den yngre (død 768); Karloman (død 771); Karl den store (død 814); Ludvig den fromme (død 840);
	Etter traktaten i Verdun (843) Lothar I; (Midtre Frankia); Karl den skallede; (Vestfrankerriket); Ludvig den tyske; (Østfrankerriket);

Kildebert den adopterte
	Mynt preget av Kildebert
Født	ca. 650
Død	662
Beskjeftigelse	Monark
Embete	Konge av Frankerne ;
Far	Grimoald den eldre; Sigibert III (fosterfar)
Mor	Kimnekhild (fostermor)
Søsken	Vulfetrude
	Kildebert den adopterte på Commons

Merovingernes dynasti

Klotar I 558–561
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410–426
Klodio 426–447
Merovek 447–458
Kilderik I 458–481
Klodvig I 481–511
Kildebert I 511–558
Klotar I 511–561
Klodomer 511–524
Teoderik I 511–534
Teodebert I 534–548
Teodebald I 548–555
Karibert I 561–567
Kilperik I 561–584
Klotar II 584–629
Guntram 561–592
Childebert II 592–595
Teoderik II 595–613
Sigibert II 613
Sigibert I 561–575
Childebert II 575–595
Teodebert II 595–612
Teoderik II 612–613
Sigibert II 613
Klotar II 613–629
Dagobert I 623–629
Dagobert I 629–639
Charibert II 629–632
Chilperik 632
Klodvig II 639–658
Klotar III 658–673
Teoderik III 673
Childerik II 673–675
Teoderik III 675–691
Sigibert III 634–656
Kildebert den adopterte 656–661
Klotar III 661–662
Childerik II 662–675
Klodvig III 675–676
Dagobert II 676–679
Teoderik III 679–691
Klodvig IV 691–695
Childebert III 695–711
Dagobert III 711–715
Chilperik II 715–720
Klotar IV 717–720
Teoderik IV 721–737
Childerik III 743–751

Kildebert III den adopterte (latin: Childebertus Adoptivus) var en frankisk konge av Austrasia.^[2] Han ble konge etter at kong Sigibert III døde i 656. Kildebert var konge fra 656 og til 661.

Familie[rediger | rediger kilde]

Kildebert var sønn av rikshovmesteren Grimoald den eldre. Han var således en barnebarn av Pipin av Landen.^[3] Han ble adoptert av kong Sigibert III og dronning Kimnekild.^[4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Da Sigebert III døde i 656,^[5] barberte Grimoald den eldre hodet til Sigiberts sønn Dagobert II ettersom langt hår var symbol på frankiske konger. Deretter ble han sendt avsted til et irskopprettet kloster og utropte etterpå sin egen sønn, Kildebert, til konge.^[6]^[7]

Grimoald, hans sønn Kildebert og svogeren Ansegisel (som hadde giftet seg med datteren til Pipin av Landen)^[8] ble til sist tatt og overlevert til Klodvig II, konge av Neustria, som fikk dem drept. Det er to ulike redegjørelser for Kildeberts død. Enten fanget og henrettet Klodvig og hans hoffmester, Erkinoald,^[9] ham i 657, eller så annekterte Klotar III Austrasia i 661, avsatte den unge tronraneren og henrettet dem begge året etter.

Familien dukket opp igjen på den politiske arena med oppkomsten til Ansegisels sønn, Pipin av Herstal.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b La Préhistoire des Capétiens, side(r) 106-108^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Liber Historiæ Francorum 43, MGH SS rer Merov II, s. 316.
^ Settipani, Christian (1993): La Préhistoire des Capétiens, Nouvelle histoire généalogique de l'auguste maison de France, bind. 1, ISBN 2-9501509-3-4
^ Jussen, Bernhard (2000): Spiritual Kinship As Social Practice: Godparenthood and Adoption in the Early Middle Ages, University of Delaware Press
^ Vincent, R. P.: Histoire fidelle de st Sigisbert: XII roy d'Austrasie et III du nom; avec un abrégé de la vie du roy Dagobert, son fils: le tout tiré des antiquités austrasiennes
^ Hoyaux, J. (1948): «Reges criniti: chevelures, tonsures et scalps chez les Mérovingiens» i: Revue belge de philologie et d'histoire 26
^ Wallace-Hadrill, J. M. (1962): The Long-Haired Kings and Other Essays, London, s. 154ff.
^ Settipani, Christian (1989): Les ancêtres de Charlemagne
^ Le Jan, Regne (2001): «Convents, violence and competition for Power in Francia» i: Theuws, France; De Jong, Mayke; van Rhijn, Carine: Topographies of power in the Early Middle Ages. Leeiden: Koninkslijke Brill NV.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Childebert the Adopted – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger:
Sigibert III

Konge av Austrasia

(656–661)

Etterfølger:
Klotar III

[hash-5569010f87a29fba344b424f51bbaaa94b2d2e26-1] La Préhistoire des Capétiens, side(r) 106-108^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Liber Historiæ Francorum 43, MGH SS rer Merov II, s. 316.

[3] Settipani, Christian (1993): La Préhistoire des Capétiens, Nouvelle histoire généalogique de l'auguste maison de France, bind. 1, ISBN 2-9501509-3-4

[4] Jussen, Bernhard (2000): Spiritual Kinship As Social Practice: Godparenthood and Adoption in the Early Middle Ages, University of Delaware Press

[5] Vincent, R. P.: Histoire fidelle de st Sigisbert: XII roy d'Austrasie et III du nom; avec un abrégé de la vie du roy Dagobert, son fils: le tout tiré des antiquités austrasiennes

[6] Hoyaux, J. (1948): «Reges criniti: chevelures, tonsures et scalps chez les Mérovingiens» i: Revue belge de philologie et d'histoire 26

[7] Wallace-Hadrill, J. M. (1962): The Long-Haired Kings and Other Essays, London, s. 154ff.

[8] Settipani, Christian (1989): Les ancêtres de Charlemagne

[9] Le Jan, Regne (2001): «Convents, violence and competition for Power in Francia» i: Theuws, France; De Jong, Mayke; van Rhijn, Carine: Topographies of power in the Early Middle Ages. Leeiden: Koninkslijke Brill NV.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]