Carillon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et klokkespill har flere oktaver med klokker montert i stålramme.

Carillon er betegnelsen på konsertklokkespill bestående av minst 24 klokker. De største klokkene veier opptil flere tonn hver. Carillon er nest etter kirkeorgel verdens største instrument[1].

Det finnes på verdensbasis rundt 600 carillon, hvorav omtrent 185 i USA, tre i Sør-Amerika, ett i Afrika og to i Australia.

Norge har tolv, Danmark 28, mens Finland ikke har noen.

Størst konsentrasjon finnes i Belgia og Nederland med 182, Frankrike har 58, Tyskland ca 45 og Storbritannia 19. Russland, Spania og Portugal har 2 hver.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klokkespill over 5 oktaver med 64 klokker, Bianzhong fra Marquis Qi sin grav, 433 f.kr

Klokker ble først støpt i Asia. Eldste klokkespill er funnet i Kina, ca 433 f.Kr.

I år 605 bestemte pave Sabinian at kirkebønner skulle markeres med klokkeslag i kirken. De katolske bønnetidene kaltes Prime, Terc, Sext, None og vesper, samt matins om natten. Denne inndelingen av døgnet (religiøs tid) var så nyttig for befolkningen at klokker senere utviklet timeslag.

Kinesiske bronseklokker. Den konkave formen kan muligens også benyttes som litermål

I middelalder ble det utviklet avanserte mekaniske drivverk til dag - sol - måne og astronomiske ur, nært forbundet med avspillingen av klokkens tidssignal. De tidligste eksemplene er fra 1100 Rundt 1500 ble det en utvikling fra tårnurets timeslag til automatiske timemelodier. Melodier etter tidssignalet, ritornellene, ble utviklet i Nederland og senere utbredt derfra. Uttrykket var In olanda, ora cantat - i Holland synger tiden. Omtrent samtidig ble det utviklet spilleklaviaturer for klokkespill. Den første som fremførte klokkemusikk fra et spillebord var i 1510 på rådhuset i Oudenaarde, Nederland. Spillemekanismen på de første klokkespill fremstår som primitiv. Musikkutøvelse utenfor kirken var et kjennetegn på økonomisk velferd og symbol på økonomisk fremgang i senmiddelalder/rennesanse. Slik ble carillon - i likhet med fremragende arkitektur og kunst - et tegn på status og overskudd som byer og tettsteder la stor ære i eller nærmest konkurrerte i å anskaffe.

En ustemt klokke, rett fra støperiet, kalles jomfru-klokke (maidenbell), og dette var vanligst ut 1500-tallet.Enkelte støperi leverer fortsatt ustemte klokker. Fra rundt 1630 ble kunsten å stemme klokker utviklet, et gjennombrudd som la grunnlag for dagens konsertinstrument. Stemmegaffel ble ikke utviklet før på 1700-tallet. Ved hjelp av en blind musiker, van Eyck, ble toneleiet innen overtonerekken til hver klokke kartlagt ved å lytte til resonans til hver overtone. Brødrene Hemeny fant ut at en klokke kunne stemmes ved å gravere bort metall innvendig på dreiebenk. De oppnådde renstemte klokker som var overlegne all tidligere produksjon og produserte fra midten av 1600-tallet over femti carillon. Første carillon fra Hemeny ble levert i Zutphen i 1644. Kunsten forble en firmahemmelighet og det gikk over 200 år etter Pieter Hemenys død før samme kvalitet ble oppnådd i klokkestemming.

Hvert instrument har ulik toneomfang - avhengig av hvor mye metall og klokker en tok seg råd til. Konvensjonen er likevel at nederste tone= største klokke alltid benevnes C. Slik sett er alle klokkespill transponert til ulike toneleier som en må ta hensyn til ved avspilling, en skiftende transposisjon.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Stokkklaviatur, Groote Kerk, Dordrecht

På 500-tallet kom kunsten å støpe klokker til Europa fra Karthago til Nola i Campania, Italia - derav ordet campana (latin for klokke) - Campanologi for læren om klokkeringing. Små klokker (bjeller på norsk) ble kalt tintinnabulum. Ordet carillon kommer opprinnelig av da fire klokker ble brukt, som i kvarterslagene fra klokketårnet Big Ben i Westminster, ( fr quadrillion). Med flere klokker ble det også mulig å avspille melodier i forbindelse med timeslagene. De store mekaniske sylindrene som drev melodiene ga navnet ritornell som fortsatt benyttes om automatisk klokkespillsprogrammering. Klokkespill ved none ble avbrudd i arbeidsdagen og senere integrert i det engelske språk som noon og afternoon.

Idag brukes ordet klokke (latin clocca - bjelle) også om armbåndsur, mens tiden på engelsk benevnes o'clock, med henvisning til klokke. På flamsk calles carillon beiaard. Tysk Glockenspiel brukes både om carillon og andre klokkespill.

Mekanisk avspilling[rediger | rediger kilde]

Mekaniske spilletromler er fortsatt i bruk i enkelte tårn, her i Niekerk. De eldste er 4-500 år gamle.

Mekaniske spilletromler hører til blant de eldste former for automatikk vi kjenner til. De kan være opptil et par meter i diameter, og i Nederland finnes flere som fortsatt er i bruk fra 1600-tallet. Alle spilletromlene i de fem tårnene i Amsterdam vedlikeholdes fortsatt og melodier skiftes årlig. Det kan ta 2-3 mann etpar dager å kode 4 minutter musikk. På grunn av vekten på hammeren er det begrensning på repetisjonsevnen og enkelte klokkespill er utstyrt med to hammere. Mekanikken drives av tunge lodd som heises opp etter avspilling. Senere har det vært utviklet båndspilleverk Moderne klokkespill har digital styring på elektriske signaler eller midifiler, med leverandører som Clock-O-Matic, Tempora, Angelus, Chronoquartz og Horomat

Musikkinstrument[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter de første carillon ble laget, kom spillebordet for manuell avspilling. Stokklaviatur betjenes med pedal og knyttneve og ligner middelalderens stokklaviatur. carillon har en dynamikk som kan sammenlignes med pianoforte. Større klokker har større dynamikk - klokkenisten kan spille knapt hørbart eller svært kraftig.

Typisk register for et 48 klokkers instrument. Hvert instrument er transponert slik at største klokke oppgis som C

Carillon er et utendørs instrument, ofte i klokketårn der en god lyttevinkel er 45 grader fra klokkeopphenget. Klokkenisten sitter i et lydisolert cabinet i eller umiddelbart under instrumentet. Blant instrumentets særtrekk er at lydvolumet fra større klokker høres bedre enn mindre, slik at melodiføringer fremheves i nedre register. Ved flere enn 4 oktaver vil kontrasten mellom nederste og øverste register være vanskelig å balansere. Hver klokke stemmes etter 5 toner, som en mollakkord. Selve slagtonen lar seg ikke måle, et kompleks med lydbølger som interferer. Foruten Primtonen høres en liten ters, kvint og nominal (oktav over), ledsaget av en «hum» én oktav under i etterklangen. Klokkelyden gjennom åpninger i tårnet gir direkte og indirekte lyd, ca 25% åpning i tårnet gir et godt lydbilde.

Håndklokker er utbredt særlig på de britiske øyer. Flere spillere deler på å slå hver sin tone og legge tilbake klokken mens de spiller

Håndklokker[rediger | rediger kilde]

Sett med håndklokker - handringing er mest utbredt i Storbritannia, med over 1 100 registrerte spillesett og 11 000 medlemmer av Handringers guild of Great Britain. Det er ett i Danmark og to i Norge.

Danmark-Norges første klokkespill[rediger | rediger kilde]

Klokkenist Brian Swager fra California ved spillebord i Perpignan, Frankrike

Første klokkespill i Norden var et lite sett på 16 klokker i Fredriksborg slot som kongen av Norge-Danmark Christian IV fikk oppført i 1619. Prisen var 1000 daler, og «kunde slaae eet Hundred underskeldige psalmer»: Første beskrivelse av denne finnes ikke før 1832, der det opplyses at Sangværket er indrettet til hver time at spille et vers av en Psalme. Samme bestaar av 16 smaae Klokker med tretten støpte Messingvaltser, hvorav een senere er nedblæst i slotssøen» Dvs at det har vært 6-7 melodier på hver valse, som sikkert kunne forskyves i lengderetningen og som kunne skiftes ut. Det var tre ulike solur som klokkestilleren kunne stille tårnuret etter. Pendel ble først innført av Heygens i 1656. Christian IV var ikke så fornøyd med klokkestilleren «Efterdi den Klockestiller her på Fredriksborg udi sin bestilling er ganske uflittig.» «Det skal befales Fogeden her sammesteds at han i min Fraværelse skal give akt på hannem, og hannem for hver gang han ikke forvalter sin Bestilling ret, sættes i den spanske tønne[2] på en halv dags tid» Det gikk tapt i slotsbrannen 1859.

Klokketårnet i Vor Frelsers kirke, København

I 1647 fikk hovedstaden København sitt første klokkespill. St Nikolaikirken stod uten tårn etter en storm i 1628 så klokkespillet med 25 klokker ble anbragt i Heiliggeist kirkes tårn. Samtiden forteller «det af sig selv spillede hver hele og halve time et vers av en Psalme, og det så tydeligt at enhver straks kunde høre og genkende hvilken Psalme det er «. Det var levert av en kanonstøper i Kampen og et mer kresent øre hos organisten Breitendich bemerket i 1735 at klokkene var for små og få og at «intet derpå med nogen grace kunne fremføres.» Det strøk med i bybrannen 20.oktober 1728 - iflg myten mens det spilte salmen «vreden din afvend.»

Nikolaikirken sitt tårn var nå gjenoppbygget og organist Breitendich søkte kongen i 1735 om å få oppføre Klokkespill for egen regning. (han hadde regnet ut at det var en betydelig biinntekt ved å ta betalt for å spille klokkespill ved begravelsesprosesjoner gjennom byen. Det gikk prestige i å ha lang sørgemusikk. Klokkespillet skulle ha 35 klokker og han skulle ha enerett i 30 år, deretter skulle det tilfalle kirken. Det ble godkjent mot at han spilte en time daglig «til Publio fornøielse»: Klokkespillet ble levert av Derck og stod klart i 1737. Imidlertid flyttet kongen til Christiansborg slot der kirketårnet var nærmeste nabo til kongens soveværelse. Han fikk nok av klokkespillets bimlen og bamlen og beordret at klokkespillet kun skulle spilles etter messe på søndag og på onsdager. Dermed falt inntekten til Breitendich bort, og han klaget over at han «kun har opvartet 27 Liig, mens 35 har gået min Næse forbi.» Det ble tatt opp i råd, og siden det ikke var aktuelt å flytte kongen ble det besluttet å flytte klokkespillet til Vor Frues kirke som lå litt lengre unna. Spiret på 127,5 meter var Nord-Europas høyeste bygning. Sangværket ga inntekt, pengene ble også innkrevet om du ikke ønsket klokkespill etter en særskilt ordning - og denne betalingen fortsatte frem til 1875, mange år etter spillet hadde gått til grunne. En av naboene, Ludvig Holberg, som hadde flyttet til nabolaget i 1740 og skrev i irritasjon «Forgangen torsdag blev begraven en mand, om hvis salighed almuen her i nabolaget ingen tvivl bær efterdi Sangklokkerne ginge for ham i fulde fire timer fra 2-6 slet.»

Westminster chimes[rediger | rediger kilde]

Fil:Westminster Quarters.mid Den mest kjente melodien til klokkeslagene er kanskje fra tårnet som på folkemunne kalles Big Ben. De fire tonene er fra «I know, that my Redeemer liveth» fra Händels Messias, og spilles i følgende rekkefølge

  • 1) G♯4, F♯4, E4, B3
  • 2) E4, G♯4, F♯4, B3
  • 3) E4, F♯4, G♯4, E4
  • 4) G♯4, E4, F♯4, B3
  • 5) B3, F♯4, G♯4, E4

Første kvarterslag er 1, andre kvarterslag er 2 og 3, tredje kvarterslag er 4, 5 og 1 og rett før timeslagene spilles 2,3,4 og 5. Dermed spilles alle fem to ganger hver time.

Spiret i Vor Frues kirke brant under bombardementet 5.september 1807

Under beleiringen av København i Napoleonskrigene stilte britene ultimatum om å overgi flåten (de fryktet at franskmennene skulle disponere de danske skipene). Under bombardementet 2-5 september 1807 skøt britiske krigsskip mot byen til de kapitulerte[3]. Byens stolthet, Vor Frues kirkes tårn ruvet over byen, og tredje kvelden traff en rakett i 110 meters høyde tårnet og satt det i brann. Mens tømmer fra spirkonstruksjonen ramlet ned tårnet gikk sangværket igang med «en Liigsalme», som kunne høres repetere «gennem larm og tummel». Dermed ble Nordens største klokkespill ødelagt. Det var gitt ordre om å prøve den nye brannraketten Congrevegranaten. Tapet av sangværket inspirerte Grundtvig til å skrive sin store salmecyklus - utgitt som to «sangværk til den danske kirke» i 1837 og 1870. Derfor spiller fortsatt ingen klokketårn i Danmark eller Norge disse tonene.

Da Christian IV klokkespill gikk tapt i 1859 stod Danmark-(og Norge) uten klokkespill. Carlsberg-bryggeriers mesen I.C.Jacobsen tilbød seg å gjøre noe med dette og i 1893 ble det bestilt 27 klokker fra Belgia. Disse ble støpt i to omganger og som professor Gade elskverdig formulerte «at de ikke ganske stemte». Det har siden vært gjentatte forsøk på å avstemme, og å skifte ut falske klokker. Siste gjennomgang på Fredriksborg slott var i 2005. Neste klokkespill var til Rådhuset i 1900.

Første klokkespill i Norge kom i Stavanger domkirke i 1922.

Kjente Carillon[rediger | rediger kilde]

Nordens største carillon er i Vestre Tårn, Oslo rådhus, bygget til Oslo bys 1000 års jubileum år 2000. 49 klokker fra A

Europas største carillon befinner seg i Stadt Halle med 84 meter høyt tårn bygget 1418 og klokkespill fra 1994

Verdens største carillon er i Riverside church i New York, med 74-klokkers instrument gitt av John D.Rockefeller. Den inneholder også den største stemte klokken i verden, en bourdon C på 20 tonn i USAs høyeste kirketårn.

Høyeste klokketårn med carillon i verden er 125 meter, Banobras carillon i Mexico by.

Klokkeniststudier[rediger | rediger kilde]

Utdanningen av klokkenister foregår ved privattimer, introduksjons- og grunnkurs. Eksamensstudier finnes tre steder i Europa samt i USA. Kurs avholdes også i Tourcoing, Frankrike. Det er manuelle og digitale øvelsesinstrument i tilknytning til større carillon til studie og innøving. Det er to i Norge som har avlagt solistdiplom som klokkenist: Vegar Sandholt og Laura Marie Rueslåtten [4]

Videre har Henning Andersen, Anfinn Nedland, Terje de Groot, Asbjørn Myksvoll, og Brynjar Landmark tatt eksamener ved den Skandinaviske carillonskolen.

  • Kong Frederik XI klokkespill, Løgumkloster Petit&Fritsen 1973
    Den Skandinaviske carillonskolen, Den danske kirkemusikkskole Løgumkloster Danmark, Stiftet 1979
  • Royal carillon School Beiaardschool Mechelen, Belgia. Stiftet 1922 av Jef Denyn som fornyet interessen for faget
    Jef Denyn, som startet første carillonskolen i Mechelen, Belgia
  • De nederlaandse, Utrecht Conservatorie, Amersfoort, Nederland. Stiftet 1953 av Leen t'Hart
  • Conservatoire Nationale de Tourcoing, Frankrike

Mobile klokkespill[rediger | rediger kilde]

Det finnes carillon montert på hengere og lastebilplan som kan trekkes til fremførelser og konserter.

  • Det omreisende klokkespill i Danmark, Løgumkloster
  • carillon ambulant français, Paccard (1973) 48 klokker 2860 kg
  • Das mobile PERNER-carillon, Tyskland 49 klokker, 3500 kg
  • Mobile Millennium carillon, Lancester, USA
  • Det norske mobile klokkespillet fra Olsen-Nauen ble demontert ca 2008

Leverandører[rediger | rediger kilde]

  • Olsen-Nauen Klokkestøperi, stiftet 1854
    Olsen-Nauen Klokkestøperi, Tønsberg Norge 1854- Det er ingen klokkestøperi igjen i Danmark.
  • Ejsbouts, Nederland
  • Petit & Fritsen, Nederland 1660 - (fusjonerte med Ejsbouts i 2014)
  • John Taylors, Loughborough, Storbritannia
  • Gillett and Johnston 1844-1957
  • Whitechapel, London stiftet i 1570 var Englands eldste bedrift. Whitechapel stengte i 2017
  • Ruetschi, Sveits 1367 -
  • Verdin, USA 1842 -
    John Taylors Bell foundry, Loughborough Storbritannia

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Klockspel-vad er det Georg Fors Mats Carlson, Brödera Karlsson, Bodafors 1996 ISBN 91-7718-016X
  • André Lehr [1976]. Leerboek der Campanologie, Nationaal Beiaardmuseum, Asten
  • Singing Bronze: A History of carillon Music Luc Rombouts 2014

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guild of Carillonneurs of North America www.gcna.org
  2. ^ snl.no/spansk_kappe
  3. ^ Sv. Cedergreen Bech: Københavns historie gennem 800 år, 1967
  4. ^ Ringeren i Rådhuset. A-magasinet 23.desember 2017, s. 10–14

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]