Vesper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Første vesper til søndag i Liber Usualis, med antifonen Dixit Dominus

Vesper (latin for «aften», «kveld», fra gresk ἑσπέρα - hespera) er en tidebønn som holdes omtrent ved solnedgangen eller 18.00.[1][2] Den hører både i Østkirken[3] og i Vestkirken til de viktigste tidebønnene. Vesperen blir ofte fremført syngende (i stedet for som tale), iblant til en melodi komponert som et selvstendig kunstverk.[1]

Høydepunktet utgjøres i Vestkirken av Magnificat, Marias lovsang.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «vesper - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no. Besøkt 30. oktober 2018. 
  2. ^ «Vesper - Tidebønn i Kapittelhuset - Nidarosdomen». www.nidarosdomen.no (norsk). Besøkt 30. oktober 2018. 
  3. ^ «What to Expect at a Vespers Service – St. George Orthodox Church». St. George Orthodox Church (engelsk). Besøkt 30. oktober 2018. «There are three main services that we do at St George. Divine Liturgy, Vespers, and Orthros. | Vespers is an evening service typically done on Wednesdays and Saturdays.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Paul Graff: Die Auflösung der alten gottesdienstlichen Formen in der evangelischen Kirche Deutschlands, Band 1: Bis zum Eintritt der Aufklärung und des Rationalismus; Waltrop 1994 (= 19372); S. 208–212.
  • Klaus Gamber: Sacrificium vespertinum. Lucernarium und eucharistisches Opfer am Abend und ihre Abhängigkeit von den Riten der Juden. Pustet, Regensburg 1983. ISBN 3-7917-0855-4.
  • Anton Bauer, Werner Gross: Dich rufen wir am Abend an: Betrachtungen und Bilder zu Hymnen aus dem Abendlob dem Stundenbuches. Rba, Stuttgart 1985. ISBN 3-921005-91-4.
  • Ralph Regensburger: Die Feier der Vesper in Gemeinschaft, Hohenpeißenberg 2011. Handreichung zur Feier der Vesper (Liturgie) (PDF-Datei; 197 kB).
  • Franz Karl Praßl: «Vesper» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.