Hopp til innhold

Klokkespill i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klokkespill i Oslo Domkirke.[1]
Klokkenist Vegar Sandholt spiller i Bærum Rådhus
Johanneskirken i Bergen med tårn

Klokkespill er verdens tyngste instrument, og har eksistert som konsertinstrument i Europa i nær 500 år.

Konsertklokkespill - også kalt carillon - ble til da det ble laget klaviatur for manuell avspilling av stemte kirkeklokker ca 1530[2]. Norge har 14 carillon.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Pave Sabinian innførte i år 605 e.Kr. skikken med å markere døgnets timer med klokkeslag, derav ordet klokke og uttrykk som «hva er klokken». Nordens apostel biskop Ansgar innførte i år 835 e.Kr. bruken av klokker i de nordiske land. Norges eldste klokke henger i Granvin kirke i Hordaland. Norge har forøvrig relativt mange klokker fra 1100-1220 e.Kr.

Utover middelalder ble time- og senere kvarterslag drevet av store mekaniske sylindere. Datidens fremste ingeniører lagde løsninger for drivverk til disse. Senere ble klokkespillene utvidet med flere klokker. Automatisk avspilling av melodier etter timeslagene kalles fortsatt ritorneller etter den runde sylinderen som drev mekanikken, og intakte klokkespillsvalser fra 1500-tallet brukes fortsatt i enkelte tårn i Nederland. Moderne klokkespill er datastyrt med elektropneumatisk overføring eller kraftige magneter som styrer hammere mot klokkene.

Norges eldste klokkespill står i Stavanger domkirke og er fra 1922 [3]. Med dette ble Stavanger andre by i Norden etter København med klokkespill.

Oslo Rådhus hadde klokkespill da det åpnet i 1950[4]. Første klokkespill var 38 klokker som ble støpt av Causard 1949 [5]. Det ble utvidet til 50 klokker av Petit og Fritsen i 1971. Da Oslo rådhus fikk nytt konsertklokkespill til byens 1000-årsjubileum i år 2000 åpnet det veien for at de første nordmenn kunne ta utdanning til å bli profesjonelle klokkenister [6]. Vegar Sandholt var rådhusklokkenist 2000–13, Laura-Marie Rueslåtten er byklokkenist i Oslo Rådhus 2013– . Begge har solisteksamen og diplomstudier fra den skandinaviske Carillon skolen, Løgumkloster (7-årig utdannelse). Oslo Domkirke fikk donert midler til klokkespill to ganger – første gang i 1923, som aldri ble realisert og andre gang i 2003.

Den første klokkenistskolen ble etablert i 1922 i Mechelen i Belgia, i 1953 kom den Nederlandske skolen i Amersfoort og i 1979 startet den skandinaviske klokkenistskolen i Løgumkloster i Danmark.

Klokketårnene i Belgia er oppført på UNESCOs kulturarvliste.

Carillon i Norge

[rediger | rediger kilde]
Sted Lokale Antall klokker Årstall Klokkenist-Ansv. Støperi.Lev.
Arendal Trefoldighetskirken 16 1973 (klokkespill har minst 23) Olsen-N
Bærum Bærum Rådhus 39 1974/2009 Vegar Sandholt Olsen-N 25 kl/Eijsbouts
Bergen Johanneskirken 48 2014 Asbjørn Myksvoll Eijsbouts
Bodø Bodø domkirke 50 2012 Olsen-N
Drammen Bragernes kirke 35 1961 Jørn Fevang Bergholtz
Hamar Mjøsa 24 2004 Vegar Sandholt Olsen-N
Haugesund Vår Frelsers kirke 38 1988 Goos ten Napel Olsen-N
Kongsberg Kongsberg kirke[7] 24 2011 Olsen-N
Kristiansand Kristiansand domkirke 36 1990 Andrew Wilder Olsen-N
Molde Molde domkirke 26 1983 Leif Olav Sundsbø Olsen-N
Oslo Oslo rådhus 49 1999 Laura Marie Rueslåtten Olsen-N
Oslo Oslo domkirke[8] 48 2003 Kåre Nordstoga Olsen-N
Oslo Uranienborg 37 2004 Laura Marie Rueslåtten Olsen/(Eijsbouts)
Sandefjord Sandefjord kirke 49[9] 2016 Svein Rustad Olsen-N
Stavanger Stavanger domkirke 49 1923/98 Tore Bols Warner 22/Olsen-N
Trondheim Nidarosdomen 37 1973 Per Frithjof Bonsaksen Olsen-N

De gamle rådhusklokkene i Oslo ligger lagret på Olsen-Nauen klokkestøperi.

I tillegg er det 25 klokker (kun spillautomatikk) på taket på Sems sparebank i Tønsberg (Olsen-Nauen 1971), og mindre klokkespill på Lier sykehus (8 klokker), Rælingen kirke, Lillestrøm (12 klokker).

I Oslo er det mindre klokkespill med 12 klokker i Bredtvedt kirke (1977), Ellingsrud (1981), Fossum (1976), Holmlia (1992), Langhus (1975), Rødtvedt (1978), Skøyen (16 klokker, 1988) og Vålerenga kirke (1984).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Milliongave til klokkespill i Oslo domkirke». nrk.no. NRK. 2. mars 2002. Besøkt 27. juli 2019. 
  2. ^ Kristine Melbye (23. januar 1937). «Nederlandske klokker og klokkespill gjennem tidene». Morgenbladet: Forside. 
  3. ^ «Klokkespillet – en liten attraksjon». Aftenbladet. Besøkt 10. oktober 2018. 
  4. ^ «Klokkespillet i Rådhustårnet får 24 klokker» (pressemelding). Olaf Platou. Dagbladet. 16. september 1935. 
  5. ^ «Rådhusets Klokkespill» (pressemelding). Aftenposten. 8. mai 1950. 
  6. ^ «Klokkespillet på Rådhuset trekker verdenskongress til Oslo». ballade.no. 21. juli 2003. Besøkt 10. oktober 2018. 
  7. ^ «Klokkespill til Kongsberg kirke». klokkestoperi.no (på norsk). Besøkt 16. mars 2023. 
  8. ^ Gave fra Ørnulf Th Myklestad
  9. ^ «Nå skal Arnfinns bjelleklang høres over hele verden». www.sb.no (på norsk). 3. august 2017. Besøkt 7. mai 2020. 
Autoritetsdata