Manuscrit Bauyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Side fra Bauyn-manuskriptet: fragment med tittel Suitte

Manuscrit Bauyn er et håndskrift som inneholder nesten 350 stykker for cembalo fra slutten av 1600-tallet, og er en svært viktig kilde til tidens franske cembalomusikk.

Samlingen oppbevares i Bibliothèque nationale de France, Paris under katalognumrene Rés. Vm7 674–675. Navnet kommer av André Bauyn, seigneur de Bersan, som fikk i stand samlingen, sannsynligvis ved å finansiere kopieringen.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Manuskriptet inneholder nesten 350 musikkstykker fordelt på to bind i høydeformat. Stykkene er ikke organisert i suiter, slik det ellers var vanlig i tidens franske cembalomusikk, men etter sjanger og noen etter toneart. Opprinnelig var samlingen fordelt over tre bind, det første inneholdt musikk av Jacques Champion de Chambonnières, det andre av Louis Couperin og det tredje var en samling stykker av komponister som Nicolas Lebègue, Jacques Hardel, Étienne Richard, Michel de La Barre, Johann Jakob Froberger og Girolamo Frescobaldi. Endringen til to bind ble gjort av en bokbinder som ved en feil føyde siste del av tredje bind til slutten av første bind og første del av tredje bind til slutten av andre bind.

Nesten alle kjente cembalostykker av Louis Couperin og Chambonnières er bevart takket være dette manuskriptet. Av tidens franske cembalokomponister var det bare Chambonnières, Lebègue, og avhengig av eksakt tid, Élisabeth Jacquet de La Guerre (1687) og Jean-Henri d'Anglebert (1689), som hadde fått publisert sine verk, så siden Couperin var en av tidens mest betydelige komponister, er de 122 stykkene av ham de viktigste i samlingen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Omslaget bærer våpenskjoldene til André Bauyn, seigneur de Bersan og hans kone, Suzanne de Ferrière. De giftet seg i 1664, hun døde i 1701, han i 1706, så manuskriptet ble høyst sannsynlig samlet mellom 1664 og 1706. Stykkene ble kopiert tidligere, men ikke før 1658, da dette årstallet er notert i manuskriptet etter en chaconne av Louis Couperin. Tiden rundt 1690 er en rimelig antakelse.

Formålet med musikksamlingen var sannsynligvis å forsyne André Bauyn Bersans kone og barn med passelig notemateriale. Datteren Suzanne Bersan kan ha tatt timer hos François Couperin som bodde i nærheten av Bauyn-familien. Studiet av boet etter flere andre medlemmer av familien Bauyn fram til den franske revolusjonen viser at de var musikkelskere, og da særlig av cembalomusikk, og kan ha spilt en rolle som musikkmeséner.

Bauyn-manuskriptet ble etter 1750 innlemmet i Bibliothèque royale, dagens Bibliothèque nationale de France, etter at det sannsynligvis hadde vært eid av maleren og musikkutgiveren Jean-Baptiste-Edme Maupetit. I dag er manuskriptet tilgjengelig i flere faksimileutgaver.

Faksimileutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Manuscrit Bauyn : pièces de clavecin c. 1660 (Bibliothèque nationale, Paris, Rés. Vm7 674-675) med innledning av François Lesure, Genève : Minkoff, 1977.
  • Manuscrit Bauyn (ca 1690) : fac-similé du manuscrit de la Bibliothèque nationale de France, Paris, Rés Vm7 674-675, innledning av Davitt Moroney, Genève : Minkoff, 1998 (Manuscrits, IX).
  • Manuscrit Bauyn, med innledning av Bertrand Porot, Paris : Jean-Marie Fuzeau, 2006, 3 vol.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Beau Génie, vol. I - Jane Chapman, clavecin Andreas Ruckers 1614 (avril 1994 - Collins 14202)
  • Divers Styles dans l'Éloquence, vol. II - Jane Chapman, clavecin (avril 1994 - Collins 14212)
  • La Belle Manière du Toucher, vol. III - Jane Chapman, clavecin (avril 1994 - Collins 14222)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Damien Vaisse, «Du nouveau sur le manuscrit Bauyn : une famille parisienne et le clavecin aux XVIIe et XVIIIe siècles», Revue française d’héraldique et de sigillographie, Tomes n° 71-72 (2001-2002), s. 39-52.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]