Sabinian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sabinian
Sabinianus
Sabinian.jpg
Født?
Blera, Viterbo
Død22. februar 606
Roma
Yrke Diplomat, geistelig, katolsk prest
LivssynDen romersk-katolske kirke
DåpsnavnSabinianus
Valgt13. september 604
Innsatt13. september 604
Saligkåret-
ForgjengerGregor I den store
EtterfølgerBonifatius III

Sabinian var pave fra 604 til sin død 22. februar 606. Han ble innsatt som pave 13. september 604.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sabinian stammet fra Blera (Bieda) nære Viterbo. Han var far av en mann ved navn Bonus.

Pave Gregor I den store sendte ham som apokrisiar (apostolisk nuntius) til Konstantinopel, men ble i 595 tilbakekalt til Roma - han hadde, mente man, ikke iherdig nok gått inn for det romerske standunkt og ikke maktet å stagge patriarken til å ta i bruk for seg selv tieelene «økumenisk patriark».

Pave[rediger | rediger kilde]

Etter et oppdrag i Gallia og etter å ha blitt gitt stadig høyerere hierarkisk rang, ble han etter Gregor den stores død gjort til pave i mars 604. Men ettersom han måtte avvente keiser Fokas' tilslutning, var det først den 13. september 604 at han offisielt kunne proklameres som den nye pave. Det ble den gang kritisert at han ikke byttet navn, ettersom Sabnian fremstod som ukristelig.

Fredsslutningen mellom eksark Smaragdus av Ravenna og langobardenes konge Agilulf er sannsynligvias en frukt av pavelig megling. Ellers avvek han fra sin forgjengers særlig munkevennlige kirkepolitikk.

Han hadde problemer med finansene i sin pavetid, men ifølge Liber Pontificalis sto han allikevel for utdeling av mat til de fattige i en tørkeperiode i sin korte pavetid. Imidlertid skjedde dette for det meste ved salg fra de pavelige kornkamre, ikke ved gratis utdeling (i motsetning til hva hans forgjenger hadde gjort), noe som gjorde ham upopulær.

Nærmere omstendigheter rundt hans død 22. februar 606 er ikke kjente. I alle fall ble hans legeme bragt fra Lateranet til St. Peter, for at det skulle beskyttet mot folkets raseri.

Han er også tillagt å ha introdusert skikken med å ringe i bjeller under feiringen av den katolske nattverden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Gregor I den store
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Bonifatius III