Klokkespill i Danmark
Den skandinaviske klokkenistskole er ved Løgumkloster i Sønderjylland, Danmark.
Danmarks første klokkespill[rediger | rediger kilde]
Første klokkespill i Norden var et lite sett på 16 klokker i Frederiksborg slott som kongen Christian IV fikk oppført i 1619. Prisen var 1000 daler, og "kunde slaae eet Hundred underskeldige psalmer": Første beskrivelse av denne finnes ikke før 1832, der det opplyses at "Sangværket er indrettet til hver time at spille et vers av en Psalme. Samme bestaar av 16 smaae Klokker med tretten støpte Messingvaltser, hvorav een senere er nedblæst i slotssøen" Dvs at det har vært 6-7 melodier på hver valse, som sikkert kunne forskyves i lengderetningen og som kunne skiftes ut. Det var tre ulike solur som klokkestilleren kunne stille tårnuret etter. Pendel ble først innført av Heygens i 1656. Christian IV var ikke så fornøyd med klokkestilleren "Efterdi den Klockestiller her på Fredriksborg udi sin bestilling er ganske uflittig". "Det skal befales Fogeden her sammesteds at han i min Fraværelse skal give akt på hannem, og hannem for hver gang han ikke forvalter sin Bestilling ret, sættes i den spanske tønne[1] på en halv dags tid": Det gikk tapt i slottsbrannen 1859.
I 1647 fikk hovedstaden København sitt første klokkespill. St Nikolaikirken stod uten tårn etter en storm i 1628 så klokkespillet med 25 klokker ble anbragt i Heiliggeist kirkes tårn. Samtiden forteller "det af sig selv spillede hver hele og halve time et vers av en Psalme, og det så tydeligt at enhver straks kunde høre og genkende hvilken Psalme det er ". Det var levert av en kanonstøper i Kampen og et mer kresent øre hos organisten Breitendich bemerket i 1735 at klokkene var for små og få og at "intet derpå med nogen grace kunne fremføres". Det strøk med i bybrannen 20. oktober 1728, ifølge myten mens det spilte salmen "vreden din afvend".
Nikolaikirken sitt tårn var nå gjenoppbygget og organist Breitendich søkte kongen i 1735 om å få oppføre Klokkespill for egen regning. (han hadde regnet ut at det var en betydelig biinntekt ved å ta betalt for å spille klokkespill ved begravelsesprosesjoner gjennom byen. Det gikk prestisje i å ha lang sørgemusikk. Klokkespillet skulle ha 35 klokker og han skulle ha enerett i 30 år, deretter skulle det tilfalle kirken. Det ble godkjent mot at han spilte en time daglig "til Publio fornøielse": Klokkespillet ble levert av Derck og stod klart i 1737. Imidlertid flyttet kongen til Christiansborg slot der kirketårnet var nærmeste nabo til kongens soveværelse. Han fikk nok av klokkespillets bimlen og bamlen og beordret at klokkespillet kun skulle spilles etter messe på søndag og på onsdager. Dermed falt inntekten til Breitendich bort, og han klaget over at han "kun har opvartet 27 Liig, mens 35 har gået min Næse forbi". Det ble tatt opp i råd, og siden det ikke var aktuelt å flytte kongen ble det besluttet å flytte klokkespillet til Vor Frues kirke som lå litt lengre unna. Spiret på 127,5 meter var Nord-Europas høyeste bygning. Sangverket ga inntekt, pengene ble også innkreve om man ikke ønsket klokkespill etter en særskilt ordning - og denne betalingen fortsatte frem til 1875, mange år etter spillet hadde gått til grunne. En av naboene, Ludvig Holberg, som hadde flyttet til nabolaget i 1740 og skrev i irritasjon "Forgangen torsdag blev begraven en mand, om hvis salighed almuen her i nabolaget ingen tvivl bær efterdi Sangklokkerne ginge for ham i fulde fire timer fra 2-6 slet"
Under beleiringen av København i Napoleonskrigene stilte britene ultimatum om å overgi flåten (de fryktet at franskmennene skulle disponere de danske skipene). Under bombardementet 2-5 september 1807 skjøt britiske krigsskip mot byen til de kapitulert. Byens stolthet, Vor Frues kirkes tårn ruvet over byen, og tredje kvelden traff en rakett i 110 meters høyde tårnet og satt det i brann. Mens tømmer fra spirkonstruksjonen ramlet ned tårnet gikk sangverket igang med "en Liigsalme", som kunne høres repetere "gennem larm og tummel". Dermed ble Nordens største klokkespill ødelagt. Det var gitt ordre om å prøve den nye brannraketten Congrevegranaten. Tapet av sangverket inspirerte Grundtvig til å skrive sin store salmesyklus - utgitt som to "sangværk til den danske kirke" i 1837 og 70. Derfor spiller fortsatt ingen klokketårn i Danmark eller Norge disse tonene.
Da Christian IV klokkespill gikk tapt i 1859 stod Danmark-(og Norge) uten klokkespill. Carlsberg-bryggeriers mesen I.C. Jacobsen tilbød seg å gjøre noe med dette og i 1893 ble det bestilt 27 klokker fra Belgia. Disse ble støpt i to omganger som ikke var godt forenlige - som professor Gade elskverdig formulerte "at de ikke ganske stemte". Det har siden vært gjentatte forsøk på å avstemme, og å skifte ut falske klokker. Klokkespillet ble restaurert på Fredriksborg slott i 2005.
Neste klokkespill var til Rådhuset i 1900.
| Sted | Lokale | Antall klokker | Årstall | Klokkenist-Ansv. |
|---|---|---|---|---|
| Allingåbro | Vejlby Kirke | 27 | Per Rasmus Møller | |
| Aalborg | Sct. Budolfi Domkirken 48 | 48 | Erling A. Thomsen | |
| Århus | Rådhuset | 48 | Peter Langberg | |
| Brøndby | Strand Kirke | 48 | Annelise Sørensen | |
| Fåborg | Klokketårnet | 38 | Bo Taysen | |
| Lerche | Frederikshavns Kirke | 24 | Thomas M. Kursch | |
| Grenaa | Sct. Gertruds Kirke Dronning Ingrids Klokkespil | 48 | Per Rasmus Møller | |
| Herning | Herning Kirke | 48 | Mads Bille | |
| Hillerød | Frederiksborg Slot | 28 | \ | Svend Ingvard Mikkelsen |
| Holbæk | Sct. Nicolai Kirke | 48 | ytte Lundbak | |
| Holstebro | Sct. Jørgens Kirke | 48 | Gitte Støvring Preussler | |
| Nørrelandskirken | 48 | Gitte Støvring Preussler | ||
| Kalundborg | Kalundborg Kirke | 48 | Christian Fogh Hauskov | |
| København | Helligåndskirken | 49 | Hans Ole Thers
Ørjan Horn Johansen | |
| Vor Frelsers Kirke | 48 | Lars Sømod Jensen | ||
| Frederiksberg rådhus | 48 | |||
| Kolding | Sct. Nicolai Kirke | 48 | Jane Østergaard Lauridsen
Hedvig Dobias | |
| Løgumkloster | Kong Frederik IX's Klokkespil | 49 | Ann-Kirstine Christiansen
Henriette Hoppe | |
| Marstal | Marstal Kirke
' |
48 | Karsten Hermansen | |
| Odense | Sct. Knuds Domkirken | 48 | Anders Grankvist Skov | |
| Randers | Sct. Mortens Kirke | 49 | Christian Præstholm | |
| Silkeborg | Silkeborg Kirke | 49 | Karin Viller Hansen | |
| Stouby | Rohden Gods | 48 | ||
| Svendborg | Vor Frue Kirke | 36 | Povl Christian Balslev | |
| Thisted | Thisted Kirke | 48 | Preben Nørgaard Christensen | |
| Valby | Margrethe Kirken | 38 | Gulli Margrete Odsbøl | |
| Varde | Sct. Jacobi Kirke | 42 | Christian Blom Hansen | |
| Vejle | Sct. Nicolai Kirke | 48 | Erik Kure |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ snl.no/spansk_kappe