Bjørn Østring
| Bjørn Østring | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. september 1917 Gjøvik | ||
| Død | 27. november 2012 (95 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, frontkjemper |
||
| Parti | Nasjonal Samling |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Troskap | Tyskland | ||
| Tjenestetid | 1941–1945 | ||
.jpg)
Bjørn Østring (født 23. september 1917 på Gjøvik, død 27. november 2012) var tidligere medlem i Nasjonal Samling (NS) og frontkjemper på Østfronten.
NS-medlemskap[rediger | rediger kilde]
Østring ble medlem av NS' ungdomsfylking (NSUF) i 1933, og han delte ut bladet NS på Gjøvik på 17. mai 1933[2]. Han ble medlem i NS i 1935, og deltok på flere av NS Arbeidstjenestes prosjekter før krigen. Han ble landsleder for NSUF i 1940 og sluttet seg til Den norske legion da den ble opprettet sommeren 1941.
Frontkjemper[rediger | rediger kilde]
Østring meldte seg snart frivillig som frontkjemper på Østfronten. Den norske legion, som av tyskerne ble kalt Freiwilligen-Legion Norwegen og var en avdeling innen Waffen-SS med norske soldater. De var opprinnelig forespeilet å bli satt inn i Finland, men ble sendt til kampene ved Leningrad i Sovjetunionen. Østring var troppssjef i legionen og hadde opprinnelig graden Legions-Hauptscharführer (også kalt oversersjant), men ble utnevnt til SS-Untersturmführer der Reserve i 1942 da han returnerte til Norge.
Han ble tildelt Jernkorset av 2. klasse, Østfrontmedaljen og Frontkjempermerket for sin krigsinnsats. Da han kom tilbake til Norge i 1942, fikk han en leilighet i Dunkers gate 4b som var tatt fra den unge jødiske familien Laskov. Østring ble etter hvert med i en spesiell vaktstyrke som fikk det norrøne navnet Gjestene, i samarbeid med Førergarden som voktet NS-føreren Vidkun Quislings bolig Gimle (opprinnelig kalt Villa Grande) i Oslo. I tillegg var han ungdomsleder i FO 2 Stor-Oslo. Fra 1944 ble han sjef for vaktstyrken Gjestene og fikk blant annet et tillitsfullt forhold til Maria Quisling.
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
Bjørn Østring ble dømt til sju års fengsel i landssvikoppgjøret etter krigen. Han ble benådet i 1949, tok svennebrev som maler og arbeidet siden i dette faget. I tida etter krigen var Østring talsmann for frontkjemper- og NS-miljøet og bygde opp et rikholdig arkiv over NS-historien. Store deler av disse samlingene er overført til Riksarkivet.[3]
I 2005 skrev Aftenposten at Østring «har i flere tiår vært kontaktperson mellom det tidligere NS-miljøet og forfattere og forskere».[4] Han var blant frontkjemperne og «gammelnazistene» som oftest ble intervjuet av norske medier.
Han er omtalt i flere bøker, blant annet i Lars Borgersruds bok Unngå å irritere fienden (1981),[5] Per Hansson og Jan O. Jensens Den farlige våren (1983),[6] og Chr. Christensens Den andre siden (1988).[7] I Christensens bok er Østring omtalt som Knut Knutsen.
I 1972 kom han i kontakt med Milorgmannen Svein Blindheim fra Kompani Linge. De ble senere naboer på Høvik utenfor Oslo. Journalisten Arvid Bryne brukte dette som bakteppe da han i 2007 utgav boka Vi sloss for Norge. Der intervjuet han Østring og Blindheim om deres roller som fiender under krigen og seinere forsonende krigsveteraner.[8] Det vakte en viss debatt at forfatteren omtalte Østring som krigshelt i boka.[9][10][11]
Østring uttrykte i flere sammenhenger, blant annet i radiointervjuet «Vidkun Quisling – edleste mennesket jeg har kjent» som ble sendt i NRK i 2006, sin livslange beundring for Vidkun Quisling.
Østring var gift med Anne Eline Christie (1921-1962) som i 1943 spilte i den nasjonalsosialistiske filmen Unge viljer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svein Blindheim: Nordmenn under Hitlers fane : dei norske frontkjemparane (1977)
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 459. ISBN 8202141389.
- ^ «NS-mannen og straffen — Video — NRK Skole». www.nrk.no. Besøkt 7. desember 2015.
- ^ «Livvaktsjefen: Quisling ville ha fredelig slutt på krigen.». Aftenposten. Besøkt 7. desember 2015.
- ^ Borgersrud, Lars (1949-) (1981). "Unngå å irritere fienden -": krigen i Norge 1940 : eventyr og virkelighet. Oslo: Oktober. ISBN 8270942502.
- ^ Hansson, Per (1922-1982) (1983). Den farlige våren. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205130078.
- ^ Christensen, Christian (1922-1994) (1988). Den andre siden. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202112281.
- ^ Bryne, Arvid (1938-) (2008). Vi sloss for Norge: frontkjemper og motstandsmann : fiender i krig, venner i fred. [Oslo]: Cappelen. ISBN 9788202282882.
- ^ «Krigen mot forsoning». Aftenposten. Besøkt 7. desember 2015.
- ^ «– Ei grenselaus skjønnmaling». Klassekampen. Besøkt 7. desember 2015.
- ^ «Ei bok å bli støtt av - Litteratur - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. Besøkt 7. desember 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Livvaktsjefen: Quisling ville ha fredelig slutt på krigen.». Aftenposten. Besøkt 7. desember 2015. Østring om livvaktarbeidet ved Gimle
- Einar Johannes Rustad (26. september 1948). «Gjelder landssviksak mot Bjørn Østring» (PDF). Trondheim.
- «- Historien er aldri svart-hvitt». Aftenposten. Arkivert fra originalen 22. august 2011. Besøkt 7. desember 2015. Om Arvid Brynes intervjubok Vi sloss for Norge'