Marie Holst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Marie Holst
Doctor Marie Holst.jpg
Født2. juni 1861[1]Rediger på Wikidata
VefsnRediger på Wikidata
Død25. august 1948Rediger på Wikidata (87 år)
TrondheimRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse LegeRediger på Wikidata

Marie Holst (født 2. juni 1861 i Vefsn, død 25. august 1948) var en norsk lege. Hun var én av tre kvinner som ble uteksaminert som leger ved Universitetet i Christiania i 1895. Bare to kvinner hadde tidligere (i 1893 og 1894) fått denne utdannelsen i Norge. Holst var en av stifterne av diskusjonsklubben Skuld, som ble en av forløperne for Norsk Kvinnesaksforening.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marie Holst var datter av Johanna Katrine Sandborg (1826–1899) og Peter Christian Bech Holst (1828–1916). Hun vokste opp i Vefsn, der faren var brukseier. Hun var nummer fem av syv søsken. I tillegg hadde hun en halvbror.

Marie Holst var oldebarn av stortingsmannen Alexander Holst (1752–1831) og niese av fogden Hans Holst (1794–1878).[2]

Gymnastid og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Lærere og elever fra den private gymnasklassen. Studenterluene viser at bildet er tatt etter examen artium. Marie Holst bakerst t.v. Videre løytnant Hall og Minda Ramm. Foran: Anna Bugge og kandidat Thrane

Som kvinne møtte Holst utfordringer allerede før hun fikk tatt examen artium og kunne starte på medisinstudiet. Hun hadde aldri gått på skole hjemme i Vefsn, men hadde fått privatundervisning frem til og med middelskole. I 1882 hadde Stortinget åpnet for at kvinner kunne ta examen artium. Året etter, i 1883, reiste Holst til Christiania for å lese til artium, men det fantes ennå ingen gymnas som tillot kvinnelige elever. Holsts far hadde i ungdommen kjent skolebestyrer Peter Voss, og håpet at han kanskje ville slippe henne inn på Aars og Voss' skole. Hun fikk imidlertid ikke begynne der, for «ånden i skolen vilde lide» hvis kvinner fikk adgang.[3]

Marie Holst ga seg ikke. Hun rådførte seg med en matematikklærer ved skolen, løytnant B.M. Hall, som hun kjente fra Vefsn, der han hadde vært en tid og undervist henne i matematikk. Hall sørget for at det ble avertert etter flere kvinnelige elever, og et privat artiumskurs for kvinner ble opprettet. Hall sørget også for lærere, og klassen fikk det første året lokaler i Halls privatbolig. I klassen gikk, i tillegg til Holst, Anna Bugge (senere jurist), Minda Ramm (senere forfatter) og Louise Qvam (senere lege). Louise Qvams bror, Olaf, fikk også delta i undervisningen, ettersom han var svakelig og ikke kunne gå i vanlig gymnas. Laura Rømcke (senere kvinnesaksforkjemper) deltok også i enkelte fag. I andre årskurs fikk de lokaler på Aars og Voss' skole. Dette året ble jenter tatt opp i en ordinær første klasse på skolen.[4]

Diskusjonsforeningen Skuld[rediger | rediger kilde]

Statutter for diskusjonsforeningen Skuld, signert av blant andre Marie Holst 2. november 1883

I november 1883 dannet Holst sammen med fire av medelevene og Cecilie Thoresen en diskusjonsklubb, for å lære seg å ta ordet og være med i debatter. Thoresen var den første norske kvinne som hadde fått lov til å ta examen artium, etter at Stortinget åpnet for dette i 1882. De andre fire gymnasiastene var Anna Bugge, Minda Ramm, Laura Rømcke og Betzy Børresen (senere politiker, gift Kjelsberg). De møttes på hverandres hybler og holdt etter tur foredrag om «lærde materier», slik Holst formulerte det i teksten «Dengang –» i boken Kvinnelige studenter 1882–1932 (1932). Etterhvert søkte flere om å få bli medlem av klubben, og Holst skriver om hvor stolte de var da Gina Krog og Randi Blehr ble med. Etterhvert utviklet klubben seg i en retning Holst ikke var fornøyd med. De opprinnelige medlemmene følte seg litt trykket av Gina Krogs overlegne dyktighet, klubben ble så stor at de måtte leie møtelokale, og Holst syntes da ikke det var «spor igjen av den gamle ånd».[5] Hun forlot foreningen, som hadde fått navnet Skuld, etter nornen som representerte fremtiden.

Legeutdannelse[rediger | rediger kilde]

Etter en god examen artium[6] reiste Holst tilbake til Nordland, og var der et par år før hun begynte på medisinstudiet ved Universitetet i Christiania.

30. mars 1884 hadde Stortinget vedtatt en anmodning til Regjeringen om å «ta under Overvejelse, om ikke Kvinder burde gives Adgang til at underkaste sig lægevidenskabelig og farmaceutisk Eksamen». Regjeringen innhentet en betenkning fra Universitetets medisinske fakultet. Fakultetet frarådet i sin betenkning at studiet ble åpnet for kvinner. I betenkningen sto det, blant annet: «[…] Kvindens Nervesystem og Helbred som Regel neppe vil tillade de omfattende Studier og det strenge Aandsarbejde, der ogsaa for Mænd kan være vanskeligt nok at gjennemgaa med uskadt legemlig og aandelig Helbred».[7]

Studiet ble åpnet for kvinner, til tross for fakultetets negative betenkning, og i 1893 ble den første kvinne, Marie Spångberg, uteksaminert som ferdig lege. Året etter ble Louise Ramm uteksaminert, og i 1895 ble Marie Holst ferdig utdannet lege, cand.med..[8] Dette året ble det uteksaminert tre kvinnelige medisinere; i tillegg til Holst: Johanne Hwalmann og Regine Stang.

Etter fullført medisinsk embetseksamen var Holst kandidat i rundt to år (1895–1897) for å gjøre utdannelsen komplett.[8] Hun arbeidet ved epidemiavdelingen på Ullevål sykehus; ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling A., avdeling B; barneavdelingen og ved Fødselsstiftelsen.[9]

I 1897 studerte hun kvinne- og barnesykdommer i Berlin i fire måneder, og i 1904 var hun tre måneder i København og studerte gynekologi og pediatri.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Det var vanskelig for kvinner å få fast stilling etter studiet. Marie Holst skrev humoristisk i erindringsteksten «Dengang –» at det kanskje var en mulighet å bli haremslege i Tyrkia, eller kanskje hun skulle reise til Argentina, åpne praksis der og tjene seg rik.[4] En tredje mulighet hun så, var å «komme med i krigen», men hun endte med en mer jordnær løsning: Hun reiste til Trondheim og åpnet sin egen legepraksis. Hun kom raskt med i byens legeforening og ble foreningens sekretær.[10] Hun ble brukt som sakkyndig lege i rettssaker,[11] var en tid medlem av tilsynskomiteen for byens kommunale sykehus (1902–1905) og styremedlem for Trondhjems folkebad.[9]

I dagligtale ble hun omtalt som «Doktor-Marie».[12] Hun omtales som en fargerik personlighet i flere av bøkene der hun er nevnt, og nekrologen over henne i Adresseavisen begynner slik: «En personlighet av de sjeldne – en som hadde sin ganske karakteristiske plass i vårt bysamfunn […]»[13]

Aviskunngjøringer viser at hun var en mye brukt foredragsholder.[14] I tillegg drev hun folkeopplysning på annet vis: «Hun holdt kurs i hygiene, fysiologi, barns ernæring og dets utvikling på kurs for «skolekjøkkenlærerinder», og ved unionsoppløsningen i 1905 fryktet man krig med Sverige, og hun underviste da i førstehjelp for 200 kvinnelige 'samaritaner'».[15]

Da NTH ble opprettet i 1910, engasjerte hun seg i studentenes ve og vel, og i flere år inviterte hun studenter hjem til seg på selskapskvelder, for «åndelig og legemlig føde».[15] Da hun døde, ble hun minnet med en tale på et lørdagsmøte i Samfundet.[16]

Marie Holst drev sin private praksis i 38 år (1898–1936). Hun bosatte seg i Asker i 1939, men flyttet i 1943 tilbake til Trondheim.[17] Hun forble ugift hele livet.[9]

Hun ble bisatt i krematoriet ved Tilfredshet kapell i Trondheim 2. september 1948.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ urn.nb.no
  2. ^ «Histreg - Personside». histreg.no. Besøkt 2. november 2019. 
  3. ^ a b Spor etter mødrene (1996), s. 73
  4. ^ a b Holst (1932), s. 140
  5. ^ Holst (1932), s. 141
  6. ^ Arentz-Hansen (2018), s. 42
  7. ^ «Ukjent (sitert i annen kilde)». Dagbladet (291). 23. november 1884. 
  8. ^ a b Høgh, Marie (1914). Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814–1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 139 og 147. 
  9. ^ a b c Arentz-Hansen (2018), s. 361
  10. ^ Arentz-Hansen (2018), s. 106
  11. ^ N.N. (17. desember 1901). «Lagmandsthinget. (Barnedrabssag)». Trondhjems Adresseavis: 2. 
  12. ^ Tuven (1996)
  13. ^ N.N. (3. september 1948). «Doktor Marie Holst er død». Adresseavisen: 4. «En personlighet av de sjeldne – en som hadde sin ganske karakteristiske plass i vårt bysamfunn, doktor Marie Holst er gått bort.» 
  14. ^ Lenken går til den overordnede søkesiden for Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser: https://www.nb.no/search?mediatype=aviser
  15. ^ a b Vik, Torstein (22. august 2019). ««Doktor-Marie» fortjener en plass i byens historie». adressa.no. Besøkt 3. november 2019. 
  16. ^ N.N. (20. september 1948). «For lite boliger». Adresseavisen: 8. 
  17. ^ Kilde bok |forfatter=I. Kobro| utgivelsesår = 1945 | tittel = Studenterne fra 1885 | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040708088 | side =32|kommentar=e-bok fra bokhylla.no
  18. ^ Dødsannonse, Adresseavisen 3. september, s. 4

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Arentz-Hansen, Cecilie (2018). «Kvinder med begavelse for lægevirksomhed» : Norges første kvinnelige leger og tiden de virket i. Cappelen Damm. ISBN 9788202503291. 
  • Holst, Marie (1932). «Dengang –». Kvinnelige studenter 1882–1932. www.nb.no. Gyldendal. s. 138–142. Besøkt 31. oktober 2019.  [e-bok fra bokhylla.no]
  • Tuven, Rønnaug (1996). «Marie Holst». Spor etter mødrene. Kvinneprosjektet - MON. s. 72–74. ISBN 8299391806.  [e-bok fra bokhylla.no]