Athabaskiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Athabaskiske språk
Kart
RegionCanada Canada
USA USA
Mexico Mexico
Lingvistisk klassifikasjonDené-jenisejisk
Na-dené
Athabaskisk
Videre inndeling
InndelingNordathabaskisk
Stillehavsathabaskisk
Sørathabaskisk
Språkkoder
ISO 639-2ath
ISO 639-5ath

Portal: Språk

Athabaskiske språk, denéspråk eller athapaskanske språk er en språkfamilie blant urfolk i Nord-Amerika. Språkfamilien er en av de største, både i geografisk utbredelse og i antall språk. Den snakkes i et areal på 4,022,000 km² og består av 46 språk, hvorav 14 er utdødd.

Språkene er utbredt i de vestlige delene av Canada, de vestlige og sørvestlige delene av USA og de nordøstlige delene av Mexico. Familien er delt inn i de tre språkgruppene nordathabaskisk (31 språk), stillehavsathabaskisk (8 språk) og sørathabaskisk (7 språk). Det sørlige språket navajo har flest talere, og ble snakket av nesten 170 000 personer i 2011.

Sammen med språkene eyak og tlingit, utgjør de athabaskiske språkene en større språkfamilie som kalles na-dené-språk. Na-dené-språkene og de jenisejiske språk i Sibir utgjør i sin tur den foreslåtte språkfamilien dené-jenisejiske språk.

Navn[rediger | rediger kilde]

Kart over urfolk i Nord-Amerika omkring 1600. I Synopsis of the Indian Tribes of North America (1836) av Albert Gallatin.

Ordet athabaskisk er en anglifisert versjon av et navn på Athabascasjøen i språket Cree. På Cree er dette navnet Āðapāskāw, «[der hvor] det er sivstrå etter hverandre». Cree er et av de algonkinske språk og er derfor ikke selv et athabaskisk språk.[1] Navnet ble tildelt språkene av den amerikanske etnologen og lingvisten Albert Gallatin (1761–1849), og ble i 1826 brukt i hans A Table of Indian Languages of the United States.[2] I verket Synopsis of the Indian Tribes of North America fra 1836 bekreftet Gallatin at han valgte dette navnet på både språkfamilien og på dens tilknyttede folk:[3]

SitatJeg har utpekt dem ved å bruke den tilfeldige benevnelsen Athabascas, som er avledet av det opprinnelige navn på innsjøen.Sitat

De fire stavemåtene «athabaskisk», «athabascisk», «athapaskisk» og «athapascisk» brukes omtrent like mye. I enkelte miljøer foretrekkes den ene stavemåten fremfor den andre.[4] Tanana Chiefs Conference og Alaska Native Language Center foretrekker for eksempel stavemåting «athapascisk».[5] Katalogen Ethnologue bruker «athapaskisk» som navn på både språkfamilien og individuelle språk.[6]

Selv om navnet athabaskisk er rådende innenfor lingvistikk og antropologi, er det en økende trend blant forskere å bruke benevnelsen dené og denéspråk, som er urfolkenes navn på seg selv. De anvender disse navnene på hele språkfamilien. På oppfording fra deltagere, endret den årlige Athabaskan Languages Conference i 2012 sitt navn til Dené Languages Conference.[7]

Karakteristika[rediger | rediger kilde]

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Athabaskiske språk inneholder typisk store mengder konsonanter (ofte 30 eller flere). Nedenfor har vi vist konsonantene i to av språkene: Det nordlige språket ahtna som har 32 konsonanter, og det sørlige språket navajo som har 37–38 konsonanter.

Labialer Alveolarer Lateraler Alveo-
palataler
Fremre
velarer
Bakre
velarer
Glottaler
Plosiver Vanlige b [p] d [t] dl [tɬ] dz [ts] g [k] gg [q] ' [ʔ]
Aspirerte p [pʰ] t [tʰ] tl [tɬʰ] ts [tsʰ] c [kʰ] k [qʰ]
Ejektiver t' [tʼ] tl' [tɬʼ] ts' [tsʼ] c' [kʼ] k' [qʼ]
Frikativer Stemte v [v] l [l] z [z] y [ɣ] gh [ʁ]
Ustemte hw [hʷ] ł [ɬ] s [s] yh [x] x [χ] h [h]
Nasaler m [m] n [n] ng [ŋ]
Bilabialer Alveolarer Palato-
alveoler
Palataler Velarer Glottaler
Vanlige Lateraler Affrikater Vanlige Labialer Vanlige Labialer
Obstruenter Plosiver Uaspirerte p t ts k ʔ
Aspiraterte tɬʰ tsʰ tʃʰ (kʷʰ)
Ejektiver tɬʼ tsʼ tʃʼ
Kontinuanter Fortis ɬ s ʃ x () (h) ()
Lenis l z ʒ ɣ (ɣʷ)
Sonanter Nasaler Vanlige m n
Glottaliserte () ()
Approksimanter Vanlige j (w)
Glottaliserte () ()

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Athabaskiske språk har vanligvis mellom 5 og 7 vokaler. Nedenfor har vi vist vokalene i to av språkene: Det nordlige språket ahtna som har 10 vokaler[8] og det sørlige språket navajo som har 8 vokaler. I det nordlige språket skilles det mellom fem lange (fulle) vokaler og fem korte (reduserte) vokaler. Navajo har fire orale og fire nasale vokaler.

De dené-jenisejiske språkene i Sibir og Nord-Amerika omfatter blant annet de athabaskiske språkene.
Ahtna
Lang Kort
Fremre Bakre Fremre Bakre
Trang ii [iː] uu [uː] i [ɪ] u [ʊ]
Sentral oo [oː] e [ɛ] o [ɔ]
Åpen ae [æ] aa [ɑː] a [ɐ]
Navajo
Oral Nasal
Fremre Bakre Fremre Bakre
Trang i ~ ɪ ĩ
Sentral e o õ
Åpen ɑ ɑ̃

I 2005 rekonstruerte Jeff Leer vokalsystemet i urathabaskisk, med fire lange (fulle) vokaler og tre korte (reduserte) vokaler:[9]

  Fremre Bakre
  Full Redusert Redusert Full
Trang *iˑ [iː]     *uˑ [uː]
Sentral   [ə] *υ ~ *ʊ [ʊ]  
Åpen *eˑ [eː]   [ɑ] *aˑ [ɑː]
Språket tlingit har sitt språkområde midt blant den nordathabaskiske språkgruppen.

Leer oppga følgende korrespondanser mellom urathabaskisk og andre språk[10]:

Språk Fulle vokaler Reduserte vokaler
Urathabaskisk *i(ˑ) *e(ˑ) *a(ˑ) *u(ˑ) prefix stem
Denaʼina i a u i ə ~ ∅ ə ə ə
Deg hitʼan e a o e ə ə ə ʊ
Koyukon i a o u ə ~ [∅] ə α ~ ʊ ʊ ~ α
Øvre kuskokwim i a o u ə ~ [∅] ə ʊ ʊ
Nedre tanana i a o u ə ~ [∅] ə ʊ ʊ
Ahtna i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) u(ˑ) e ~ ∅ e a o
Tanacross i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) u(ˑ) e ~ ∅ e a o
Øvre tanana i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) u(ˑ) i ~ ∅ ɵ ~ a a o
Hän i e æ u ə ~ ∅ ɵ ~ ə a o
Gwichʼin i[pal] i[pal] e ~ i i(o)[pal] ə a a o
Nordlig tutchone i i e u e ʌ ʌ o ~ ʌ
Sørlig tutchone i e a u e ʌ ʌ o ~ ʌ
Tagish-tahltan i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) u(ˑ) e e ~ i a o
Tsekʼehne/Sekani i e a u ə ~ ɪ ə ~ i a o ~ ʊ
Witsuwitʼen i ~ e i ~ e ~ ɛ a ~ e u ~ o ə ~ ∅ ə ə o ~ ə[rnd]
Dakelh/Carrier i e ~ i a u ~ o ə (~ ∅) ə ə ə[rnd]
Slavey i e a u ɛ ɛ a o
Dëne Sųłiné/Chipewyan i e ~ ə ~ ɛ a u ɛ ~ ə ɛ ~ ə a o
Tsuutʼina i a o u i i o u
Navajo i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) o(ˑ) i ~ a i ~ a a o
Apache i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) o(ˑ) i i ~ a a o
Hupa (morfologisk) e e a o ə ə α ʊ
Hupa (fonemisk) e(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) o(ˑ) i i a o
Mattole i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) o(ˑ) i i a ~ i o
Galice i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) o(ˑ) a a a a[rnd]
Tututni i e a u ə ə ə ə[rnd]

Låneord[rediger | rediger kilde]

To piker langs elven Copper i Alaska, som holder bøtter og bærer oppankninger på ryggen med trumlinjer. Pikene tilhørte den etniske gruppen ahtna som snakker det nordathabaskiske språket ahtna. Ahtna er et av de mest lingvistisk mest konservative språkene i den nordlige gruppen.

Forskjellige låneord, nesten alle sammen substantiver, er kommet inn i de athabaskiske språkene. Noen av dem har blitt hentet fra språkene til tilgrensende urfolk. To eksempler er ordene kw’əsdədestol») og hədaelg») i språket babine-witsuwit'en i Britisk Columbia; disse låneordene er hentet fra dakelh og sekani, to andre athabaskiske språk, hvor tilsvarende ord er henholdsvis kw’ts’əzda og xəda. Et annet eksempel er fra gitksan, et tsimshiansk språk som snakkes vest for babine-witsuwit'en. Det har bidratt med ordet xwts’a:n eller pts’a:ntotempåle»), som ble til ts’an i babine-witsuwit'en.

Ordet ləmes («masse») i babine-witsuwit'en kommer av det franske ordet la messe, og ordet əsinkobber») kommer fra engelsk machine. Alle bevarte athabaskiske språk bruker noen engelske låneord, mens franske låneord stort sett er begrenset til nordlige språk og ble muligens overført via pidginspråket chinook jargon som ble brukt til handel. Også russisk har avgitt låneord til de nordlige språkene, og det finnes spanske låneord i de sørathabaskiske språkene.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Ekstern klassifisering[rediger | rediger kilde]

Na-dené-språk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Na-dené-språkeyak og tlingit

Athabaskiske språk er beslektet med språket eyak, og sammen danner språkgruppen som athabaskisk–eyak (AE). Dette er bevist av historisk lingvistikk gjennom den komparative metoden (konsistente lydkorrespondanser), et omfattende delt vokabular og unike tverrspråklige samsvar i både verbenes og substantivenes morfologi.

Athabaskisk–eyak er igjen beslektet med språket tlingit, og sammen danner de språkfamilien athabaskisk–eyak-tlingit, også kjent som na-dené-språk. Språkforskeren Jeff Leer rekonstruerte i 2010 konsonantene i na-dené-språk, et arbeide som anerkjennes av ledende lingvister som har forsket på språk fra Alaska. Fordi lydsystemene i både tlingit og eyak ligner på athabaskiske språk, blir det ofte foretatt sammenligninger mellom dem og urathabaskisk. Urathabaskisk ligner på både tlingit og eyak i mye større grad enn noen av de athabaskiske språkene.

Tidligere ble språket haida regnet til na-dené-familien, og ble omtalt som et na-dené-språk i katalogen Ethnologue. Lingvister av athabaskiske språk har i dag forkastet denne hypotesen (deriblant Alaska Native Language Center), og det er enighet om at haida verken er et na-dené-språk eller et athabaskiske språk, og at likhetene skyldes et sprachbund.

Dené-jenisejiske språk[rediger | rediger kilde]

Cahto-kvinne fra California. Språket cachto var et stillehavsathabaskisk språk som døde ut på 1960-tallet.

I februar 2008 ble det avholdt et symposium i Alaska som tok for seg forholdet mellom de jenisejiske språkene og na-dené-familien. Edward Vajda (1958–) fra Western Washington University oppsummerte ti års forskning, basert på verbal morfologi og rekonstruksjoner av urspråk, som indikerte at disse språkene var beslektet.[11]

Geografisk fordeling[rediger | rediger kilde]

Athabaskiske språk er en av de største språkfamiliene blant urfolk i Nord-Amerika. Den er en av de største, både i geografisk utbredelse og i antall språk. Språkfamilien snakkes i et areal på 4,022,000 km², og omfatter 46 språk. Det nordathabaskiske språket chipewyan snakkes over et større område enn noe annet urfolkspråk i Nord-Amerika (et canadisk territorium og tre provinser).

Språkfamilien er utbredt i de vestlige delene av Canada, de vestlige og sørvestlige delene av USA og de nordøstlige delene av Mexico. I Canada har språkfamilien sitt utbredelsesområde i alle tre territorier og (Yukon, Nordvestterritoriene og Nunavut) og i fire av landets ti provinser (Britisk Columbia, Alberta, Saskatchewan og Manitoba); i USA dekker familien ti delstater (Alaska, Washington, Oregon, California, Utah, Colorado, Arizona, New Mexico, Texas og Oklahoma) og i Mexico omfatter språkfamilien fire nordøstlige delstater (Chihuahua, Nuevo León, Coahuila og Tamaulipas).[12][13][14]

Av geografiske bekvemmelighetshensyn har språkfamilien tradisjonelt blitt delt inn i tre språkgrupper:

  • Nordathabaskiske (31 språk)
  • Stillehavsathabaskiske (8 språk)
  • Sørathabaskiske (7 språk)

Denne konvensjonelle tredelingen har ikke sin bakgrunn i lingvistikk, men benyttes av faglitteraturen fordi ingen andre lingvistiske inndelinger er allment akseptert. Den interne strukturen til athabaskiske språk er kompleks, og dens eksakte form er gjenstand for heftig debatt blant eksperter. Denne situasjonen vil trolig endre seg ettersom både dokumentasjon og analyse av språkene forbedrer seg.[12][13][14][15]

Forsøk på interne klassifiseringer[rediger | rediger kilde]

Mann fra urfolket hupa i California. Disse urfolkene snakket språket hupa, et stillehavsathabaskisk språk som døde ut på 1960-tallet.
Navahokvinne med barnet i en komse.

Ved siden av den tradisjonelle tredelingen, finnes det noen få komparative inndelinger av athabaskiske språk.[12][13][14][15]

En aktuell klassifisering ble i 1997 presentert av den canadiske språkforskeren Keren Rice (1949–). Den ble brukt i en avhandling som utfordret et arbeide som Michael E. Krauss (1934–2019) og Jeff Leer publiserte i 1981.[16] Krauss og Leer hadde tatt for seg systemet av sonanter i eyak, tinglit og nordathabaskiske språk i Alaska, som et ledd i rekonstruksjonen av urathabaskisk. I denne sammenheng hadde de benyttet et skille mellom sonanter som ikke er nasale konsonanter på den ene siden og stemte frikativer på den andre siden.[16] Rice argumenterte for at dette skillet var en kunstig konstruksjon, og at det dreide seg om ett og det samme, nemlig stemte frikativer.[12]

Modellen til Keren Rice var nesten utelukkende hennes eget skaperverk, selv om den noen ganger er blitt kalt «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun».[17] Lignende modeller ble publisert i 1996 av Ives Goddard (1941–)[13] og i 1999 av Marianne Mithun (1946–):[14]

  1. Sørlige Alaska (2 språk)[12][13][14]
  2. Sentrale Alaska–Yukon (11 språk)[12][13][14]
  3. Nordvestlige Canada (11 språk)[12][13][14]
  4. Tsetsaut (1 språk)[12][13][14]
  5. Sentrale Britisk Columbia (4 språk)[12][13][14]
  6. Tsuut'ina/Sarsi (1 språk)[12][13][14]
  7. Kwalhioqua–clatskanai (1 språk)[12][13][14]
  8. Stillehavsathabaskisk (8 språk)[12][13][14]
  9. Apacheansk (8 språk)[12][13][14]

Grenene 1–7 er nordathabaskiske språk. I denne artikkelen er stillehavsgruppen (#8) delt opp i kategorier for Oregon-språk og California-språk. Dette er ikke blitt gjort av Rice.[12]

I gruppe #2 har hun betegnet «Holikachuk/Kolchan» som ét språk, mens vi i denne artikkelen omtaler dem som to (holikachuk og kolchan). Videre omtaler hun øvre Kuskokwim som et eget språk, mens vi her har behandlet det som en dialekt og et annet navn på kolchan.[12]

Den sørlige gruppen (#9) burde kanskje kalles apachespråk, men det moderne apachebegrepet utelukker navahoene, selv om både språket og kulturen er nært beslektet. I stedet bruker Rice begrepet apacheansk som fellesbetegnelse på denne språkgruppen.[12]

Rice deler heller ikke den sørlige gruppen opp i tre underkategorier slik det er gjort i denne artikkelen. Hun bruker «Mescalero–Chiricahua» som benevnelse på ét språk, mens vi her omtaler dem som to språk (mescalero og chiricahua). Hun nevner ikke vest-apache, men omtaler de vest-apachiske dialektene White Mountain-apache, tonto-apache og San Carlos-apache som egne språk.[12]

Jeff Leer laget en annen klassifisering som vanligvis kalles «Leer-klassifiseringen»:[15]

  1. Alaskisk [15]
  2. Yukon [15]
  3. Britisk Columbia [15]
  4. Østlig [15]
  5. Sørlige utkant [15]

I gruppe #1 har Leer slått sammen gruppene #1–2 hos Rice. Nordlig og sørlig tutchone har han imidlertid flyttet til gruppe #2. Liksom Rice omtaler han «Holikachuk/Kolchan» som ét språk, i stedet for to (holikachuk og kolchan) språk. [15]

I gruppe #2 har Leer inkludert språkene tagish, tahltan og kaska (i gruppe #5 hos Rice), såvel som tsetsaut (gruppe #4 hos Rice). Denne gruppen inneholder også nordlig og sørlig tutchone (fra gruppe #2 hos Rice), såvel som språkene sekani og dane-zaa (fra gruppe #3 hos Rice).[15]

Gruppe #3 hos Leer tilsvarer gruppe #4 hos Rice, bortsett fra at Jeff Leer har utelatt språket nicola.[15]

Gruppe #4 hos Leer tilsvarer gruppe #5 hos Rice, bortsett fra at Jeff Leer har utelatt språkene tagish, tahltan og kaska, og i stedet overført dem til gruppe #2.[15]

I gruppe #5 har han slått sammen de sørathabaskiske og stillehavsathabaskiske språkene (gruppe #8–9 hos Rice) med undergruppene kwalhioqua-clatskanie (gruppe #7 hos Rice) og Tsuutʼina hos de nordlige språkene (gruppe #6 hos Rice).[15]

Ingen av de to modellene har funnet noen signifikant støtte blant språkforskere, og detaljer omkring slektstreet til athabaskiske språk må betraktes som foreløbige. Språkforskerne Siri Tuttle og Sharon Hargus sa i 2004 at «vi anser ikke meningsforskjellene mellom de to modellene ... for å være endelig avgjort, og faktisk forventer vi diskusjoner omkring dem i en tid fremover».[18]

Den nordlige gruppen er spesielt problematisk når det gjelder intern organisering. Forsøk på vanlige kriterier som en komparativ metode (sammenligne trekk fra to eller flere språk) og å finne systematiske fonetiske korrespondanser har feilet. Derfor har det vært vanskelig å finne veldefinerte undergrupper. De nordlige språkene har blitt kalt et «kohesivt kompleks» av språkforskeren Michael Krauss.[19][20] Derfor kan stamtreteorien som modell for genetisk klassifisering vise seg å være uegnet. De sørlige språkene er mye mer homogene og er den eneste entydige undergruppe.

Det pågår diskusjoner om hvorvidt stillehavsgruppen er en gyldig slektsinndeling, eller om denne gruppens ulike språk er knyttet til forskjellige undergrupper i nordlig athabaskisk. Språket kwalhioqua-clatskanie (#7 hos Rice) er noen ganger blitt plassert i stillehavsgruppen. Krauss påviste i 1979 at kwalhioqua-clatskanie ikke tilhører denne kategorien. Språket er i beste fall en overgangsform, eller et nordlig språk med trekk fra stillehavsgruppen.[21] Også Jeff Leer har sagt at språket har marginalt mer til felles med den nordlige gruppe enn med stillehavsgruppen.[22]

Nedtegnelsene i språket nicola er så sparsommelige – Krauss omtaler dem som «for få og for elendige», til at man kan danne seg endelige konklusjoner om det. Nicola kan være en mellomform mellom kwalhioqua–clatskanai og chilcotin.[21]

Det er også begrenset dokumentasjon av språket tsetsaut, noe som gjør det vanskelig å plassere det innenfor de nordathabaskiske språk. Språkforskere har konkludert med at tsetsaut er beslektet med nabospråket tahltan. Dette gjelder likevel ikke på feltet hydronymer. Det primære suffiks for hydronymer i tsetsaut, som betegner «elv» eller «strøm», er *-ɢah. Dette suffikset deler tsetsaut med språkene sekani, dane-zaa og tsuutʼina. Tahltan, tagish, kashga (gruppe #3 hos Rice), samt nordlig og sørlig tutchone (gruppe #2 hos Rice), benytter det tilsvarende suffikset *-tuʼ.[23][24] Slike tvetydigheter gjør at tsetsaut plasseres innenfor en egen undergruppe i «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun».

Det såkalte urheimat for de athabaskiske språkene er mest sannsynlig i Tananadalen i det østlige og sentrale Alaska eller det vestlige Yukon. Tre former for bevis støtter denne antagelsen. For det første kan urathabaskiske ord for «fjell», «snøsko», «reise med båt», «fjellrein», «islom», «kongelaks», etc. fortelle noe om kjennskap med et nordlig landskap. Det er mange homologier mellom urathabaskisk vokabular og arkeologiske funn på funnstedene Upward Sun River, Swan Point og Broken Mammoth.[11]

For det andre ligger flere nordlige språk svært nær hverandre, men er lingvistisk sett svært forskjellige. En dyp differensiering blant nabospråk viser en lang tilstedeværelse i territoriet. Den nordlige gruppen inneholder de mest lingvistisk konservative språkene (spesielt koyukon, ahtna, denaʼina og dakelh).[25]

For det tredje er eyak og tlingit, de to andre na-denè-språkene, også nordlige språk. De snakkes ved munningen av elven Copper i Alaska og ved kysten av det sørlige Alaska og Britisk Columbia.

Ved å bruke EDB-baserte fylogenetiske metoder, foreslo Mark A. Sicoli og Gary Holton i 2014 ytterligere en modell for klassifisering, som utelukker de sørathabaskiske og stillhavsathabaskiske språkene.[26]

I 2020 kritiserte Igor Janovitsj dette polynetiske studium for å inneholde metodiske feil. Hans kritikk gikk på at det ikke var benyttet tilstrekkelig med rådata til å genere et robust tre som ikke var bygd opp av en på forhånd oppsatt modell.[27]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

I oversikten nedenfor har vi kombinert modellen til Rice med den konvensjonelle tredelingen av språkene. Vi har også vist de forskjellige navnene på språkene og deres geografiske utbredelse.

Nordathabaskiske språk[rediger | rediger kilde]

# Språk Andre navn Geografisk utbredelse Status
Undergruppe i det sørlige Alaska
1 Ahtna Ahtena, Copper River, Mednovskij Alaska 30 talende (2011)
2 Dena'ina Tanaina, Kenaitze Alaska 75 talende (2007)
Undergruppe i det sentrale Alaska og Yukon
3 Deg hi'tan Deg xinag, Ingalik Alaska, Yukon 40 talende (2015)
4 Holikachuk Doogh Qinag, Innoko Alaska, Yukon † siden 2012
5 Koyukon Denaakkʼe, Tenʼa Alaska, Yukon 65 talende (2005)
6 Kolchan Øvre kuskokwim, Goltsan, Dinak'i Alaska, Yukon 40 talende (2007)
7 Tanana Nedre tanana, midterste tatana Alaska, Yukon 15 talende (2007)
8 Tanacross Tradisjonell tatana, overgangstatana Alaska 60 talende (2007)
9 Øvre tanana Tabesna, Nabesna Alaska, Yukon 110 talende (2007)
10 Sørlig tutchone Yukon 360 talende (2016)
11 Nordlig tutchone
12 Gwich'in Dinju Zhuh Kʼyuu
Kutchin, Takudh, Tukudh, Loucheux
Nordvestterritoriene
Alaska
Yukon
560 talende (2016)
13 Hän hwëch'in Hän, Han-gwich'in, Dawson,
Han-kutchin, Moosehide
Alaska, Yukon 20 talende (2007)
Undergruppe i det nordvestlige Canada
14 Sekani Tse’khene Britisk Columbia 200 talende (2016)
15 Dane-zaa Dane-zaa Ẕáágéʔ, Beaver Alberta,
Britisk Columbia
200 talende (2016)
16 Dogrib Tłı̨chǫ Yatıì Nordvestterritoriene 1 735 talende (2016)
17 Chipewyan Dëne sųłıné yatıé
Dëne sųłiné, Dene soun'liné
Dene suline
Saskatchewan,
Alberta, Manitoba,
Nordvestterritoriene
Nunavat
11 325 talende (2016)
Tahltan–Tagish–Kaska («Cordilleran»)
18 Tagish Ta:gizi dene Yukon,
Nordvestterritoriene
Britisk Columbia
† siden 2008
19 Tahltan Nahanni, Tāłtān, Tałtan ẕāke,
dah dẕāhge, didene keh
Britisk Columbia 95 (2016)
20 Kaska Nahanni Alaska, Yukon,
Nordvestterritoriene,
Britisk Columbia
240 talende (2016)
Slavey–Hare
21 Slavey Sørlig Slavey, Dene-thah,
Dené Dháh, Dene Zhatıé
Alberta,
Britisk Columbia,
Nordvestterritoriene
800 talende (2016)
22 Mountain Nordlig Slavey, Shıhgot’ıne Nordvestterritoriene
Yukon
Britisk Columbia
1000 talende (2016)
23 Bear Lake Nordlig Slavey, Sahtúgot’ıné
Britisk Columbia
Nordvestterritoriene
Britisk Columbia
24 Hare Nordlig Slavey, K’áshogot’ıné
Tsetsaut
25 Tsetsaut Tsʼetsʼaut, Wetalh Alaska,
Britisk Columbia
† siden etter 1927
Undergruppe i det sentrale Britisk Columbia
26 Babine-witsuwit'en Nordlig Carrier, Nadotʼen-Wets'uwetʼen,
Babine Carrier, Bulkley Valley,
Lakes District, vestlig Carrier
Britisk Columbia 135 talende (2016)
27 Dakelh Carrier, sentral Carrier, sørlig Carrier
Dakelhne, Takelne, Takulli, Taculli,
Takulie, Porteur, Nagailer
1 270 talende (2016)
28 Chilcotin Tsilhqotʹin, Tsilhqot’in, Tsilhqut’in,
Tzilkotin, Tinneh, Chilkhodins, Tsilkotin
860 talende (2014)
29 Nicola Stuwix, Similkameen
Tsuutʼina
30 Tsuutʼina Sarcee, Sarsi, Tsuu T'ina Alberta 80 talende (2016)
Kwalhioqua-clatskanie
31 Kwalhioqua-clatskanie Kwalhioqua-tlatskanai,
Kwalhioqua–tlatskanie
Washington † siden før 1930

Stillehavsathabaskiske språk[rediger | rediger kilde]

# Språk Andre navn Geografisk utbredelse Status
Oregon-gruppen
1 Øvre umpqua Etnemitane Oregon † siden omkring 1950
2 Tututni Lower Rogue River, Upper Coquille,
Chasta Costa, Euchre Creek, Coquille
† siden 1983
3 Galice Upper Rogue River, Taltushtuntede,
Galice-Applegate, Dakubetede
† siden 1963
4 Tolowa Chetco-Tolowa, Chetco
Smith River, Siletz Dee-ni
1 100 talende (2000)
California-gruppen
5 Hupa Hupa-Chilula, Chilula, Whilkut
Na꞉tinixwe Mixine꞉wheʼ
California 1 talende (2015)
6 Mattole Mattole–Bear River
7 Wailaki Eel River, Lassik,
Nongatl, Sinkyone
† siden 1960-tallet
8 Cahto Kato † siden 1960-tallet

Sørathabaskiske (apacheanske) språk[rediger | rediger kilde]

# Språk Andre navn Geografisk utbredelse Status
Kiowa-apachespråk
1 Prærie-apache Kiowa-apache Oklahoma † siden 2008
Vestlige apachespråk
2 Navajo Navaho
Diné bizaad
Naabeehó bizaad
Arizona, New Mexico,
Colorado, Utah
169 359 talende (2011)
3 Vest-apache
* White Mountain-apache
* Tonto-apache
* San Carlos-apache
Coyotero apache Arizona 14 000 talende (2007)
Mescalero-chiricahua
4 Mescalero Chiricahua apache Texas, New Mexico 1 500 talende (2007)
5 Chiricahua New Mexico, Oklahoma, Arizona
Østlige apachespråk
6 Jicarilla New Mexico, Colorado 510 talende (2015)
7 Lipan-apache New Mexico, Texas, Chihuahua,
Nuevo León, Coahuila, Tamaulipas
† (2–3 brukere igjen i 1981)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bright 2004
  2. ^ Gallatin 1826
  3. ^ Gallatin 1836, side 116-117
  4. ^ Krauss 1987
  5. ^ ANLC 2010
  6. ^ Ethnologue 2020
  7. ^ DLC 2020
  8. ^ Kari, James (1990). Ahtna Athabaskan Dictionary. Fairbanks: Alaska Native Language Center. s. 12. ISBN 1-55500-033-9. 
  9. ^ Leer 2005, side 284
  10. ^ Leer 2005, side 286
  11. ^ a b Kari 2011
  12. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Rice 1997
  13. ^ a b c d e f g h i j k l m Goddard 1996
  14. ^ a b c d e f g h i j k l m Mithun 1999
  15. ^ a b c d e f g h i j k l m Tuttle 2004, side 72-74
  16. ^ a b Krauss 1981
  17. ^ Tuttle 2004, side 73
  18. ^ Tuttle 2004, side 74
  19. ^ Krauss 1973
  20. ^ Krauss 1981
  21. ^ a b Krauss 2005
  22. ^ Leer 2005
  23. ^ Kari 1996
  24. ^ Kari 2003
  25. ^ Leer 1981
  26. ^ Sicoli 2014
  27. ^ Jenovitsj 2020

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]