Jenisejiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jenisejiske språk
Utbredelsen av jenisejiske språk i det 17. århundre (streker) og ketisk i det 21. århundre (røde punkter)
Utbredelsen av jenisejiske språk i det 17. århundre (streker) og ketisk i det 21. århundre (røde punkter)
Brukt iRussland
RegionSentrale Sibir
Antall brukere190
Lingvistisk klassifikasjonDené-jenisejisk
Videre inndeling
InndelingNordjenisejiske språk
Sørjenisejiske språk
* Kottisk-assanisk
* Arinsk-pumpokolsk

Portal: Språk

Jenisejiske språk er en språkfamilie blant jenisejerne, som snakkes i det sentrale Sibir. Jeniseiske språk er totalt forskjellig fra alle andre språk i Sibir, og er ikke i slekt med noen av de andre paleosibirske språk. Jeniseisk tilhører ikke de uralske språkene, og er heller ikke en del av de tyrkiske, mongolske eller tungusiske språkfamiliene.

Jenisejerne bor idag langs den østlige delen av den midterste strekningen til elven Jenisej. Men en gang i tiden bodde de over store deler av Sibir, og i deler av Mongolia og Kina. De var del av konføderasjonen xiōngnú og knyttes til folket jié (羯) som skapte det senere Zhaodynastiet (319–351) i Kina. Jenisejerne kan ha vært den ledende kraften i stepperike rouran (330–440) i det nåværende Mongolia. De mistet sin makt og innflytelse til göktürkene i år 552. Avarene som kom inn i Europa under folkevandringene på 500-tallet, kan ha vært rester av rouran-khanatet.

Denne historiske sammenhengen er viktig for språkvitenskapen. Tyrkisk inneholder låneord, som ikke er tyrkiske, mongolske eller tungusiske. Det er mulig at dette vokabularet stammer fra stepperiket rouran og er jenisejiske ord. Et eksempel er ordene khan og khagan, ord som er blitt brukt av tyrkiske og mongolske stammer og folkeslag, men som har sin opprinnelse i stepperiket rouran.

Det eneste gjenlevende jenisejiske språket i dag er ketisk. Ifølge Ethnologue ble det talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Under folketellingen i 2002 ble det talt av 190 mennesker av en etnisk befolkning på 1 494.[1]

Språkforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jenisejiske språkene er i slekt med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og med disse danner familien dené-jenisejiske språk.[2] Vajdas avhandling er blitt tatt godt imot av forskere som har studert både jenisejiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

  • Nordjenisejiske språk
  • Sørjenisejiske språk
    • Kottisk-assanisk
    • Arinsk-pumpokolsk

Bare to av de jenisejiske språkene overlevde inn i det 20. århundre: Ketisk og yughisk. Yughisk ble talt av bare 2-3 personer i 1991, og regnes nå som utdødd.

Andre jenisejiske språk[rediger | rediger kilde]

1600-tallet omfattet den jenisejiske språkfamilien flere enn de seks språkene vi kjenner idag. Jenisejiske språk ble også talt av folkegruppene buklin, yarin, yastin, baikot, ashkyshtym gruppen blant de tyrkisk-talende bachat teleutene og av koibal-kyshtym gruppen blant de ellers samojedisk-talende koibalene.[3]

Nedtegnelser om pelsskatt som ble foretatt på 1600-tallet på vegne av den russiske Tsaren, har bevart mange jenisejiske personnavn og familienavn fra disse folkegruppene. Flere av klanene og stammene som dannet riket til de tyrkisk-talende khakassene,[4] før det ble integret i det russiske imperium i 1707, inneholdt dusinvis av jenisejiske familienavn.[5]

Flere av khakassenes klaner (söök) bestod hovedsakelig av jenisejisk-talende folkegrupper: Sokhy var av arinsk opprinnelse, og aara og talchang var av et blandet arinsk-kirgisisk opphav. Yastiner, som snakket et jenisejisk språk, bidro til dannelsen av klanen chastykh, mens jenisejisk-talende Yariner bidro til etableringen av de tre klanene bokhty, childeeg og tiin. Blant Yarinerne fantes det også innslag av samojedisk, enten i form av talende personer eller låneord. Kottisk-talende og baikoser, som talte et ukjent jenisejisk språk, bidro til etableringen av det khakassiske seok ved navn Khodyg. Også koibalene var et folk med et jenisejisk språk[6][7]

Særpreg[rediger | rediger kilde]

På grunn av gjensidig kontakt, deler jenisejiske språk mange trekk med de tyrkiske språkene i det sørlige Sibir, de samojediske språkene og evenkisk. Fellestrekk er nasal harmoni, spirantisering, og bruken av postposisjoner eller klitikoner som bisatser og subjunksjoner. De jenisejiske klitikoner ligner kasus-systemene til geografisk tilgrensende språkfamilier.

De jenisejiske språkene har blitt beskrevet både som tonespråk med inntil fire toner, og som språk uten toner. «Tonene» er ledsaget av glottalisering, vokal-lengde og mumlevokaler, ikke ulikt gammelkinesisk, før utviklingen av sanne toner i kinesisk. De jenisejiske språkene har en ekstremt kompleks verbal morfologi, som i Eurasia bare forekommer i samme grad i Burushaski.

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Personlige pronomen[rediger | rediger kilde]

1 entall 2 entall 3 maskulin entall 3 feminin entall 1 flertall 2 flertall 3 animat flertall
Ket āˑ(t) ūˑ būˑ ɤ̄ˑt ~ ɤ́tn ɤ́kŋ būˑŋ
Yugh āt ū ɤ́tn kɤ́kŋ béìŋ
Kott dialekter ai au uju ~ hatu uja ~ hata ajoŋ auoŋ ~ aoŋ uniaŋ ~ hatien
Assan aj au bari ? ajuŋ avun hatin
Arin ai au au ? aiŋ itaŋ
Pumpokol ad u adu ? adɨŋ ajaŋ ?

Vokabular[rediger | rediger kilde]

Tabellene nedenfor viser enkelte tall og ord, samt rekonstruerte proto-former: [8][9]

Tall[rediger | rediger kilde]

Tall Nordlige språk Sørlige språk Rekonstruksjoner
Ketiske dialekter Yughisk Kottisk-assansk Arinsk-pumpokolsk
Sør Kottisk Assansk Arinsk Pumpokolsk Starostin
1 qūˑs χūs huːtʃa hutʃa qusej xuta *xu-sa
2 ɯ̄ˑn ɯ̄n iːna ina kina hinɛaŋ *xɨna
3 dɔˀŋ toːŋa taŋa tʲoŋa ~ tʲuːŋa dónga *doʔŋa
4 sīˑk sīk tʃega ~ ʃeːga ʃega tʃaga ziang *si-
5 qāˑk χāk kega ~ χeːga kega qala hejlaŋ *qä-
6 aˀ ~ à àː χelutʃa gejlutʃa ɨga aggɛaŋ *ʔaẋV
7 ɔˀŋ ɔˀŋ χelina gejlina ɨnʲa onʲaŋ *ʔoʔn-
10 qɔ̄ˑ χɔ̄ haːga ~ haga xaha qau ~ hioga hajaŋ *ẋɔGa
20 ɛˀk iːntʰukŋ inkukn kinthjuŋ hédiang *ʔeʔk ~ xeʔk
100 kiˀ ujaːx jus útamssa *kiʔ ~ giʔ / *ʔalVs-(tamsV)

Ord med rekonstruerte proto-former[rediger | rediger kilde]

Ord Nordlige språk Sørlige språk Rekonstruksjoner
Ketiske dialekter Yughisk Kottisk-assanisk Arinsk-pumpokolsk
Sør Nord Sentral Kottisk Assansk Arinsk Pumpokolsk Vajda Starostin Werner
BJØRK ùs ùːse ùːsə ùːʰs uča uuča kus uta *kʰuχʂa *xūsa *kuʔǝt'ǝ
VINTER kɤ̄ˑt kɤ̄ˑti kɤ̄ˑte kɤ̄ˑt keːtʰi ? lot lete *kʷeˑtʰi *gǝte *kǝte
ULV qɯ̄ˑt  qɯ̄ˑti   qɯ̄ˑtə  χɯ̄ˑt boru (Tyrkisk) qut xotu *qʷīˑtʰi *qɨte (˜ẋ-) *qʌthǝ
  SNØSLEDE  súùl šúùl sɔ́ùl  čogar  čɛgar šal tsɛl *tsehʷəl      *soʔol *sogǝl (~č/t'-ʎ) 
LERKE sɛˀs šɛˀš sɛˀs šet čet čit tag *čɛˀç *seʔs *sɛʔt / *tɛʔt
ELV sēˑs šēˑš sēs šet sat tat *cēˑc *ses *set / *tet
STEIN tʌˀs tʌˀš čʌˀs šiš kes kit *cʰɛˀs *čɨʔs *t'ɨʔs
FINGER tʌˀq tʌˀχ tʰoχ ?  intoto  tok *tʰɛˀq *tǝʔq *thǝʔq
HARPIKS dīˑk dʲīk čik ? ? ? *čīˑk *ǯik (~-g, -ẋ) *d'ik
LYS kʌˀn kin ? lum ? *kʷɛˀn *gǝʔn- ?
PERSON kɛˀd kɛˀtʲ hit het kit kit *kɛˀt *keʔt ?
TO ɯ̄ˑn ɯ̄n in kin hin *kʰīˑn *xɨna *(k)ɨn
VANN ūˑl ūr ul kul ul *kʰul *qoʔl (~ẋ-, -r)  ?

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lewis, M. Paul (red.) (2009). «Ethnologue: Languages of the World, Sixteenth edition» (engelsk). Tex.: SIL International. Besøkt 9. september 2009. 
  2. ^ Edward Vajda (mars 2008). «A Siberian Link with Na-Dene Languages» (PDF) (engelsk). Dene-Yeniseic Symposium, Fairbanks, Western Washington University. Arkivert fra originalen (PDF) 19. april 2009. Besøkt 9. september 2009. 
  3. ^ Vajda, 2001, Forord, side xiii
  4. ^ Butanajev 1994, side 79-90
  5. ^ Butanajev 1994, side 33-78
  6. ^ Butanajev 1994, side 7-11
  7. ^ Vajda 2001, side 73
  8. ^ Vajda, Edward J: Yeniseic substrates and typological accommodation in central Siberia, paper presentert ved MPI EVA, Leipzig, 18. september 2007
  9. ^ Starostin, Sergei A.: Праенисейская реконструкция и внешние связи енисейских языков [En Proto-Jenisejisk rekonstruksjon og de ytre relasjonene til de Jenisejiske språkene], Старостин, Сергей А. 1982, gjengitt i: Кетский сборник, red. Е.А. Алексеенко (E.A. Alekseenko). Nauka, Leningrad, side 44-237.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Butanaev, V.Ĭa.:Proiskhozhdenie khakasskikh rodov i familiĭ, Laboratoriia etnografi, NIS, AGPI, Abakan, 1994
  • Stachowski, Marek (1996). Über einige altaische Lehnwörter in den Jenissej-Sprachen. In Studia Etymologica Cracoviensia 1: 91-115.
  • Stachowski, Marek (1997). Altaistische Anmerkungen zum “Vergleichenden Wörterbuch der Jenissej-Sprachen”. In Studia Etymologica Cracoviensia 2: 227-239.
  • Stachowski, Marek (2004). Anmerkungen zu einem neuen vergleichenden Wörterbuch der Jenissej-Sprachen. In Studia Etymologica Cracoviensia 9: 189-204.
  • Stachowski, Marek (2006a). Arabische Lehnwörter in den Jenissej-Sprachen des 18. Jahrhunderts und die Frage der Sprachbünde in Sibirien. In Studia Linguistica Universitatis Iagellonicae Cracoviensis 123 (2006): 155-158.
  • Stachowski, Marek (2006b). Persian loan words in 18th century Yeniseic and the problem of linguistic areas in Siberia. In A. Krasnowolska / K. Maciuszak / B. Mękarska (ed.): In the Orient where the Gracious Light... [Festschrift for A. Pisowicz], Kraków: 179-184.
  • Vajda, Edward J: Yeniseian Peoples and Languages: A History of Yeniseian Studies with an Annotated Bibliography and a Source Guide, Routledge, 1. utgave, 14. september 2001, ISBN 0700712909, ISBN 978-0700712908