Aspirasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aspirasjon er en fonetisk betegnelse som henspiller til luftstrømmen som kan følge en obstruent. Tegnet for aspirasjon i Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er [ʰ]. Uaspirerte konsonanter markeres som regel ikke, men det finnes et tegn for ikke-aspirajon i det utvidede IPA-alfabetet, nemlig [⁼]. Luftstrømmen kan også komme før obstruenten, såkalt preaspirasjon.

norsk er stemmeløse plosiver aspirert i framlyd. For eksempel uttales ordene tak, og kam: [thak], [phɔ] og [kham]. De andre germanske språkene har også lignende aspirasjon, unntatt nederlandsk, finlandssvensk og jiddisch. De andre store språkgruppene i Europa, de romanske, slaviske og finsk-ugriske språkene har derimot ikke aspirerte språklyder.

urindoeuropeisk var aspirerte og uaspirerte plosiver ulike fonemer, slik at en hadde tre serier med plosiver: stemmeløse, stemte, og aspirerte. Dette systemet lever videre i de indoariske språkene.

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.