Navahoer
Navahoer er en indianerstamme eller et urfolk i USA. Navahoene holder til i grenseområdet mellom de amerikanske statene Arizona, Utah og New Mexico. En stor andel av navahoene bor på navaho-reservatet Navajo Nation i dette området. Reservatet dekker omtrent 70 000 km². Navahostammen er den største urfolksnasjonen i Nord-Amerika og teller mer enn 300 000 medlemmer.[1]
Navn
[rediger | rediger kilde]Opphavet til navnet «navaho» er omdiskutert, og ulike etymologier eksisterer. Enkelte navaho-aktivister fremholder at navnet er gitt dem av andre, og betyr «tyv».[2] Når det staves navajo, beror det på spansk uttale, der j-en uttales som ch i Bach.[3]
På sitt eget språk navajo kaller de seg diné, som betyr «folket» eller «barn av det hellige folket».[4]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Navajo Nation er USAs største indianerreservat med rundt 300.000 beboere spredd over områder i Arizona, New Mexico og det sørlige Utah. I sin skapelsesberetning er det her navahoene har sitt opphav, det var her de kom opp til jordens overflate fra de andre verdener under jorden. [5] Mest kjent er Monument Valley.
«Den lange vandring»
[rediger | rediger kilde]
Spanske beretninger fra 1630-tallet opplyser at navahoene dyrket mais, jaktet, byttehandlet med puebloindianerne, og var gode krigere.[7] I 1863 ble Kit Carson satt til å hente inn navahoene til fangenskap ved Fort Sumner i New Mexico. De som motsatte seg dette, fikk avlingene brent, kveget drept og landsbyene ødelagt. I årene 1863-68 ble opp mot 10.000 navahoer tvunget til interneringsleiren Bosque Redondo ved Fort Sumner. Underveis på «den lange vandring» omkom mange. Det var overgrep mot kvinner, og drap på mennene som forsøkte å forsvare sin kone.[8] Mange døde under interneringen. Det brøt ut en koppeepidemi, og drikkevannet forårsaket sykdom. Maten var utilstrekkelig, og det var ikke nok brensel i området til oppvarming gjennom de iskalde vintrene. For navahoene var dette hweeldi (= lidelsens sted).[6]
Klager over de forferdelige forholdene fikk general Sherman og hans fredskommisjon til å undersøke saken. Han avgjorde at rapportene var riktige, og tilbød navaho-lederne å få dekket utgiftene ved en forflytning til områder i Oklahoma. De avslo dette og ba i stedet for om å få dra hjem. Forhandlinger mellom navaho-lederne og fredskommisjonen resulterte i traktaten av 1. juni 1868[9] som lot dem dra tilbake til hjemlandet, i dag kjent som Navajo Nation.[10]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]
Navajo-språket er komplisert for utenforstående. Under andre verdenskrig ble navajoer hentet til det amerikanske forsvaret for å utvikle et hemmelig kodespråk til radiobruk i kampene i Stillehavet. [11]
"Navajo Code Talkers" hadde avgjørende betydning for amerikansk militær historie. De brukte sitt eget språk til å utvikle militær kode. For eksempel kunne ordet for skillpadde bety en tank. I 1942 ble det gjort forsøk der marine-offiserer laget meldinger som en navaho sendte muntlig til en annen navaho som oversatte meldingen tilbake til engelsk fortere enn noen annen kryptografisk teknikk kunne prestere. General Vogel anbefalte derfor at de skulle tas inn i USMC program for talt kode.
Navajoene gjennomgikk grunnleggende trening på "rekruttskole" i San Diego før de ble sendt til trening i felt-kode. Etter opplæring i USA ble de sendt til Stillehavsflåten. Fiendens styrker lærte seg aldri å forstå navajo-språket. [12]
Navahoene som deltok var avgjørende for amerikansk seier i flere slag. Flere tiår seinere fikk de sin annerkjennelse fra Kongressen.[13] Etter krigen fikk navajoene beskjed om å ikke røpe noe om hva de hadde deltatt i. Det kunne bli bruk for "Navajo Code Talkers" i nye konflikter. Ikke før i 1968 ble opplysningene om "Navajo Code Talkers" avgradert og de medvirkende kunne snakke om hva de hadde vært med på. Det tok enda lang tid før de fikk en offisiell annerkjennelse for sin innsats. I 2000 ba president Clinton om at Kongressens gullmedalje ble tildelt de 29 navajoene som laget kodespråket. I 2001 ble medaljene delt ut av president Bush og da var bare fire av de 29 fremdeles i live. [14]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ https://navajotimes.com/news/2011/0711/070711census.php
- ↑ Pressley, Sue Ann (18.12.1993). «'The People' Ask What's in a Name for The Navajo». The Washington Post. «Some say the name was bestowed by Spanish explorers in the 1600s to denote a sharp knife or blade, a pejorative allusion to warrior-like behavior. Some contend that Navajo means thief. And still others, taking a milder view, say Navajo came from the Pueblo language and means "a piece of ground."»
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. august 2020. Besøkt 20. august 2020.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. juni 2019. Besøkt 19. august 2020.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. august 2020. Besøkt 19. august 2020.
- 1 2 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. oktober 2020. Besøkt 20. august 2020.
- ↑ https://web.archive.org/web/20101230062445/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=4
- ↑ https://americanindian.si.edu/nk360/navajo/long-walk/long-walk.cshtml
- ↑ https://www.smithsonianmag.com/blogs/national-museum-american-indian/2018/02/22/treaty-that-reversed-a-removal-navajo-treaty-1868-goes-on-view/
- ↑ http://nmhistoricsites.org/bosque-redondo/history
- ↑ Hallo-hallo. Oslo. 2010.
- ↑ Marine Corps. University, NAVAJO CODE TALKERS IN WORLD WAR II, USMC History Division, 2006.
- ↑ www.gilderlehrman.org
- ↑ allthatsinteresting.com
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Navajo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
