Hopp til innhold

Arve Opsahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Arve Opsal»)
Arve Opsahl
Opsahl i 1963
Født14. mai 1921[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død29. apr. 2007[2]Rediger på Wikidata (85 år)
Oslo
BeskjeftigelseSanger, komiker, teaterskuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleMary Opsahl (1943–?, 1957–2007)
Liv Wilse (?–1957)
NasjonalitetNorge
UtmerkelserLeif Justers ærespris (2003)
Leonardstatuetten (1972)
Amandakomiteens ærespris (1991) (sammen med: Wenche Foss, Leif Juster)

Arve Opsahl (født 14. mai 1921 i Hammersborg i Kristiania, død 29. april 2007 i Oslo) var en norsk skuespiller, sanger og komiker. Han er mest kjent for rollen som Egon Olsen i filmene om Olsenbanden, og siden 1990-tallet for rollen som Henry i komiserien Mot i brøstet.

Tidlig liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Opsahl, som var sønn av smed Aksel W. Opsahl (1886–1963) og Alvilde (1889–1958), debuterte som skuespiller i 1942, med Scala revyteater, senere på Edderkoppen og Chat Noir i en årrekke til han i 1967 ble ansatt ved Oslo Nye Teater. Fra 1980 var han freelancer med blant annet oppgaver for Dag Frøland på Chat Noir. Han ble raskt en av de ledende kunstnerne i norsk revy.

Han var stjernen i Helsingborgsteaterns riksturné i 1951, og han gjestespilte flere ganger i Sverige. Der ble han kanskje mest kjent for TV-sketsjen han spilte i 1963, der han som norsk sjømann ble fortalt av sin overordnede: Pikene i Lissabon har ikke mer enn pikene i Oslo. Til det repliserte sjømannen: Nei, men det de har, det har de her i Lissabon.

Som sanger

[rediger | rediger kilde]

Det var som sanger på grammofon Opsahl slo igjennom først med debutplaten «Når det kommer en båt med bananer» med «Swingfeber» som B-side (1946), en av 40-årenes storselgere. Han ga ut ytterligere åtte plater på Musica frem til 1950. Materialet var stort sett originalskrevet norsk, signert Henry Skilbred eller Anders Saus. I 1950 ga han også ut revysangene «Gyngene og karusellen» og «Brudeparet» (Alf Hartmann og Frank Ottersen), og duetten «Music Music Music» med Sølvi Wang, og videre Erik Diesens norske versjon av «Kokosnøtten» («I've Got A Lovely Bunch Of Coconuts»). I 1951 spilte han inn klassiske sjømannsviser med revytekster, «Den hundevakta» og «I brenning og vær». I 1960 var han med på to populære LP-plater med NRK-opptak, Babbis Friis-Baastads barneklassiker Tulutta og Makronelle og Kjell Aukrusts Flåklypa Radio.

Mange av revyvisene sine sang han inn spesielt for LP-platen «Arve 25 år» fra 1965, der tittelen henspiller på hans skuespillerjubileum. Platen inneholder blant annet sangene «Det holder det, sa Gundersen», «Konfektgutten», «Statsborgerlige rettigheter», «Kinseyrapporten» og «Nettopp da blir en ny kineser født». Av hans mange «Sint Mann»-monologer finnes «Veien til sunnhet» på «Lyse øyeblikk» (1973) og «Den sinte mann» på «Jeg har mitt hjerte i Oslo» (1979). På «Gamle revyviser» (1978) fremfører han en ny versjon av «Det holder det, sa Gundersen» ved siden av Einar Roses «Visen om Vigeland» og Victor Bernaus «Klonken».

Mest kjent av sjømannsvisene er kanskje «Medisin, medisin med det samme!» (1962) og «Tra-rei-da-di-da-di-dei» (1971). På «Syng med Arve Opsahl» (1982) kappvitser han med sitt svenske motstykke Carl-Gustaf Lindstedt på sangen «Vitsekrigen» (1979). 75-årsjubileet i 1996 ble markert med utgivelsen av samleplaten Jubeljubilaren.

Film og TV

[rediger | rediger kilde]

Arve Opsahl debuterte i filmen Svendsen går videre i 1949, men huskes kanskje best fra filmer som Operasjon Løvsprett (1962), Hurra for Andersens (1966), revyfilmen Kjære lille Norge (1973) og fra rollen som Egon Olsen i Olsenbanden-filmene. Opsahl er en av Norges mest engasjerte filmskuespillere, og har bidratt i drøyt 40 filmproduksjoner.

På TV er han mest kjent fra rollen som Henry i den populære komiserien Mot i brøstet som gikk på TV 2 store deler av 1990-tallet. Han deltok også i oppfølgeren Tusenårsfesten som ble utgitt på video og var ment som en slags sammenslåing av Mot i Brøstet og Karl & Co.

Han led siden 1970-tallet av diabetes.[3] Sykdommen gjorde at han måtte amputere flere tær på 1990-tallet,[4] og til sist leggen, to dager etter siste opptak til siste film, Olsenbandens siste stikk fra 1999.[5]

Han begynte som konfektgutt på Chat Noir i 1938, men han begynte å utdanne seg til revisor. På studentenes friundervisning kom han med i en teatersirkel, og ble i 1942 hovedperson i deres revy i Folkets Hus.

Han giftet seg med Mary både i 1945 og 1954. I mellomtiden var han gift med den norske skuespillerinnen og sangerinnen Liv Wilse (f. Ingebrigtsen). Fotballtreneren Jan Aksel Opsahl Odden er hans barnebarn.

Som ung drev han med friidrett i Stabæk IF. Han var svært sportsinteressert hele livet.[6][7]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

TV-opptredener

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Album
Singler/EP-er
  • Når det kommer en båt med bananer (1945)
  • Morro til sjøs/Jonny, Jonny (1945)
  • Trisa ombord/Reinlender'n vår (1945)
  • Gyngene og karusellen/Brudeparet (1950)
  • Polka-konkurransen/Kokosnötten (1950)
  • Den hundevakta/I brenning og vær (1951)
  • Marinegasten/Pølsevev (1954)
  • Med trekkspill og sleng i buksa/Den sørgelige sjømann (1957), Arild Andresens sjømannskvintett
  • Åh, åhh, åååh! (ondt ofte lider den sjøsyke mann)/Kjære Tomine (1961)
  • I marinen/Fotballfeber (1962)
  • Kalle Johansen (som en bror til frøken Johansen)/Jeg går på frierføtter (1962)
  • Medisin, medisin med det samme.../Lok'alets sjarmører (1962)
  • Operasjon Sjøsprøyt (1963)
  • I marinen/Trivsel i trafiken (1963)
  • Frisk og sunn/Ta det sart (1965)
  • Til Snåpen/Hjelp, jeg blir far (1965), med Rolf Just Nilsen
  • Gutten som har vaska seg/Skipperskrøner (1965)
  • Till Mjölkboa/Tre män i en båt (1965), med Carl-Gustaf Lindstedt
  • Morsevise/Himmel og hav (1967)
  • Martnadsvise/Luring (1970)
  • Færder Fyr ligger ikke ved Mjøsa/Tra-rei-da-di-da-di-dei (1971)

Olsenbanden

[rediger | rediger kilde]
  • Olsen-banden/Tre musketerer (1969)
  • Tidens menn/Toppgevinsten (1974)
  • Olsenbandens siste stikk (radioversjon) (1999)
Deltar på

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.universalmusic.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Arve Opsahl dead at 85», arkiv-URL web.archive.org, publisert i Aftenposten, utgitt 30. april 2007[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Børre Haugstad, Arve tok kaka til tross for sukkersyke i VG den 15. mai 1996.
  4. ^ Rune Skogseth, Helt sykt i VG den 1. oktober 1997.
  5. ^ Arve Henriksen, Opsahl måtte amputere i Aftenposten den 8. januar 1999.
  6. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. mai 2012. Besøkt 22. mars 2013. 
  7. ^ http://www.filmweb.no/filmnytt/article702318.ece
  8. ^ Store norske leksikon - Arve Opsahl (utdypning)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]