I slik en natt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I slik en natt
orig. I slik en natt
Generell informasjon
Sjangerdrama, krigsfilm
Utgivelsesår1958
Prod.landNorge
Lengde98 min.
Språknorsk
Bak kamera
RegiSigval Maartmann-Moe
ManusforfatterSigval Maartmann-Moe
Colbjørn Helander
MusikkØivin Fjeldstad
SjeffotografPer Jonson
KlippSølve Kern
Foran kamera
MedvirkendeAnne-Lise Tangstad
Joachim Holst-Jensen
Lalla Carlsen
Ottokar Panning
Günther Hüttmann
Aasta Voss
Hilde Brenni
Georg Richter
Edith Ottosen
Victor Deloya
Jon Lennart Mjøen
Stig Egede-Nissen
Erling Lindahl
Willy Kramer-Johansen
Øivind Johnssen
Thorleif Reiss
Ingrid Øvre
Rolf Søder
Arve Opsahl
Tor Stokke
Arne Riis
Knut M. Hansson
Stevelin Urdahl
Barna: Harry Rødner
Yvonne Aronzon
Leonard Levin
André Deloya
Ethel-Liv Selikowitz
Jan Benjamin Rødner
Harry-Sam Selikowitz
Nili Deloya
Anne-Rita Leimann
Freddie Aronzon
Prod.selskapNorsk Film A/S Jar & Sigma
Eksterne lenker

I slik en natt – norsk krigsdrama fra 1958 regissert av Sigval Maartmann-Moe. Hovedrollen ble spilt av Anne-Lise Tangstad. Musikken var ved Øivin Fjeldstad.

Tittelen «I slik en natt» er hentet fra Henrik Wergelands dikt Jøden, og handler om Gestapos jakt på en gruppe jødiske barn i Oslo – og om den dristige aksjonen for å bringe barna i sikkerhet.

Handlingen[rediger | rediger kilde]

I filmen[rediger | rediger kilde]

I november 1942 i det okkuperte Norge kommer en flokk jødiske flyktningebarn i fare, og en ung lege (Anne-Lise Tangstad) prøver å redde dem fra tyskerne. Det blir en dramatisk flukt mot Sverige. Filmen skildrer i dramatisert form noe som virkelig hendte, men er ikke dokumentarisk. Det var flere hjelpere med på flukten, men de er samlet i den unge kvinnelige legens skikkelse.

I virkeligheten[rediger | rediger kilde]

Colbjørn Helanders filmmanuskript bygger på en faktisk hendelse. Høsten 1942 hadde nazistene begynt å sende norske jøder til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Imens samlet to norske kvinner de foreldreløse jødiske barna på et barnehjem i Oslo. Men heller ikke her var de trygge. Bare minutter før Gestapo slo til, hadde barna blitt flyttet.

Den virkelige redningsaksjonen ble ledet av den tysk-russiske barnepsykologen Nina Meyer Hasvoll og norske Sigrid Helliesen Lund, da barna ved det jødiske barnehjemmet i Oslo ble smuglet over til Sverige høsten 1942, og dermed unnslapp Holocaust. Filmskaperen Nina Grünfelds dokumentarfilm Ninas Barn handler om denne redningsaksjonen.[1]

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Norske roller[rediger | rediger kilde]

Flere kvinner var med på å redde de foreldreløse jødiske barna på barnehjemmet fra Gestapo. I filmen er de samlet i én skikkelse - en ung lege som blir spilt av Anne-Lise Tangstad. Foruten henne møter vi også Lalla Carlsen og Joachim Holst-Jensen i viktige roller. Han er komponist og den unge legens onkel. Hun er hans husholderske. Sammen klarer de å holde de unge flyktningene skjult i noen nervepirrende uker før de kan loses over grensen til Sverige og tryggheten.

Tyske roller[rediger | rediger kilde]

Noe som bidro til å gi filmen nerve, var de to tyskerne som framstilte SS-offiserer. Regissøren Sigval Maartmann-Moe hadde selv opplevd SS-folk på ubehagelig nært hold, og mente at det trengtes tyskere for å framstille denne typen. Han fikk "låne" Günther Hüttmann og Ottakar Panning fra tysk teater, og ifølge Maartmann-Moe gikk dette tysk-norske samarbeidet helt utmerket.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Filmstudieark - Ninas barn». www.filmweb.no. Besøkt 25. juni 2019. 
  2. ^ Filmbasen.no Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine.