Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha

Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha
Født	19. juli 1884; Claremont
Død	6. mars 1954 (69 år); Coburg (Vest-Tyskland)
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Medlem av Riksdagen (1933-1945) (1936–1945); styreleder (Tysk Røde Kors, 1933–1945); medlem av Overhuset (1905–1919) ;
Utdannet ved	Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Ektefelle	Victoria Adelheid av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1905–1954) (avslutningsårsak: død, bryllupssted: Glücksborg slott)
Far	Leopold, hertug av Albany
Mor	Helena av Waldeck-Pyrmont
Søsken	Prinsesse Alice, grevinne av Athlone (familierelasjon: eldre søster)
Barn	Johann Leopold av Sachsen-Coburg og Gotha; Sibylla av Sverige; Hubertus av Sachsen-Coburg-Gotha; Caroline Mathilde av Sachsen-Coburg og Gotha; Friedrich Josias av Sachsen-Coburg-Gotha
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–1945)
Nasjonalitet	Det tyske riket; Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av	Sturmabteilung; Corps Borussia Bonn
Utmerkelser	7 oppføringer Storkorsridder av Royal Victorian Order; Den sorte ørns orden; Den røde ørns orden; Pour le Mérite; Hosebåndsordenen (–1915); Jernkorset; Æresborger av Coburg (1933–1946)
	Våpenskjold
	Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha på Commons

Carl Eduard (født 19. juli 1884 i Claremont House, Esher/Surrey (England) som Leopold Charles Edward George Albert, død 6. mars 1954 i Coburg) var den siste regjerende hertugen av det lille hertugdømmet Sachsen-Coburg-Gotha fra 1900 til 1918. Han var president for Tysk Røde Kors 1933-1945. Han var født prins av Storbritannia og hertug av Albany, og var barnebarn av dronning Victoria av Storbritannia. Han ble som 15-åring sendt fra Storbritannia til den britiske kongefamiliens tyske hjemstat for å overta som hertug der. Han var morfar til kong Carl XVI Gustaf av Sverige. Han meldte seg inn i NSDAP og SA i 1933 og satt innvalgt for partiet i den tyske riksdagen. Han fikk i 1936 graden Obergruppenführer i SA.

Familiebakgrunn og oppvekst

Han var sønn av prins Leopold av Storbritannia, hertugen av Albany, og hans kone Helena av Waldeck-Pyrmont. Faren døde like før han ble født, og han arvet derfor farens titler ved fødselen. Han var barnebarn av prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia.

Etter hertug Alfreds død den 30. juli 1900, etterfulgte Carl Eduard ham som hersker i den britiske kongefamiliens tyske hjemstat. Han var 15 år da han flyttet til Tyskland, hvor han fikk militær utdannelse i Berlin-Lichterfelde og stod under tilsyn av sin fetter, keiser Wilhelm II. I 1902 ble han gjort til ridder av Hosebåndsordenen (Knight of the Garter) av kong Edward VII. Fra 1903 studerte han jus og statsvitenskap ved universitetet i Bonn, hvor han var medlem av den berømte studentforeningen Borussia (latin for Preussen), som mange av høyadelens sønner tilhørte.

På sin 21. fødselsdag i 1905 tok han opp sine plikter som hertug av dobbelthertugdømmet Sachsen-Coburg og Gotha. Han ble gift 11. oktober samme år på slottet Glücksburg med prinsesse Viktoria Adelheid zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, en slektning av den tyske keiserinne Victoria og av samme slekt som det dansk-norske kongehuset.

Den nye hertugen var begeistret for tidens nye oppfinnelser, og fremmet bilproduksjon, luftfartsindustri og utbygging av flyplasser i hertugdømmet.

Første verdenskrig

Hertug Carl Eduard deltok i første verdenskrig ved den 38. infanteridivisjons stab som saksisk general av kavaleriet, og ble 1914 utnevnt til general av infanteriet. Han trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste av helseårsaker i 1915, men besøkte ofte sitt 6. thüringske infanteriregiment 95 ved fronten. I 1917 ble hertugen fratatt alle sine engelske titler og utmerkelser samt sitt sete i det britiske overhuset. Dette møtte hertugdømmene med en lovendring som bestemte at ingen britisk prins lenger hadde noen arverett i Sachsen-Coburg-Gotha.

Weimar-republikken

Ved første verdenskrigs slutt, 9. november 1918, erklærte det revolusjonære, provisoriske arbeider- og soldatrådet i Gotha hertug Carl Eduard for avsatt. 13. november, senere enn de fleste andre tyske forbundsfyrster, abdiserte han. Dermed opphørte unionen mellom Sachsen-Coburg og Gotha, som ble delt i to fristater. Gotha ble i 1920 en del av Thüringen, mens Sachsen-Coburg ble en del av Bayern.

Fra 1919 var hertugen aktiv i nasjonalkonservative og nasjonalistiske kretser, og ledet fra 1922 Bund der Kaisertreuen (forbundet av keisertro). Han støttet aktivt frikorpsene, og var aktiv i det paramilitære Bund Wiking og Stahlhelmbund. Han støttet også tidlig nasjonalsosialistene, og ved presidentvalget i 1932 støttet han Adolf Hitler mot den sittende konservative presidenten, Paul von Hindenburg. Han ble medlem av NSDAP og av SA i 1933. Fra samme år var han president for tysk Røde Kors, fra 1934 rikskommissær for den frivillige sykepleie og fra 1936 medlem av det tyske parlamentet, Riksdagen, president for foreningen av tyske frontkjemperforbund og leder for den tyske avdelingen av Anglo-German-Fellowship. Han innehadde et stort antall andre verv i forskjellige organisasjoner, Deutsche Bank o.a.

Etter andre verdenskrig

De amerikanske troppene som først nådde frem til Coburg, fant hertugen og hans kone gjemt i en bryggerikjeller. De var overrasket over hans arrogante holdning – han angret ingenting, mente at Polen hadde angrepet Tyskland i stedet for omvendt, og beskrev nasjonalsosialismen som en vidunderlig idé. 5. juni 1945 ble han arrestert og anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, etterfulgt av en serie opphold i amerikanske fangeleirer og sykehus. I januar 1948 ble han idømt en bot for å ha vært «medløper». Siden fikk datteren Sibylla reise til Coburg og hilse på sin far, som hun ikke hadde sett på seks år. Han led nå også av en type kreft som etterhvert tok fra ham synet på begge øynene. I mars 1949 ble han dømt til 18 måneders fengsel, og synet på ham som medskyldig heller enn medløper, ble skjerpet. I juni 1950 ble han endelig dømt til en mild bot – han hadde fra mai 1949 fått tilbake kontrollen over slektens store formue.^[7]

Han døde 70 år gammel av kreft i 1954 som den nest siste av de gjenlevende, tidligere regjerende tyske forbundsfyrstene.

Etterkommere

Hans sønn, arveprins Johann Leopold (f. 1906 i Coburg, d. 1972 i Grein, Østerrike) giftet seg 1932 ikke standsmessig med den skilte baronesse Feodora von der Horst, og måtte for seg og sine etterkommere frasi seg arverettigheter og tilhørighet til huset Sachsen-Coburg-Gotha i henhold til husets dynastiske lover. I dette ekteskapet fulgte tre barn, bl.a. Ernst Leopold, som senere likevel ble overhode for huset Sachsen-Coburg-Gotha. Carl Eduards andre sønn, Hubertus (f. 1909 i Gotha, d. 1943 i Mosty (Polen)) var barnløs da han falt i annen verdenskrig. Derfor ble den tredje sønnen, prins Friedrich Josias (f. 1918 i Coburg, d. 1998 i Amstetten) overhode for huset Sachsen-Coburg-Gotha i 1954. Carl Eduards eldste datter, prinsesse Sibylla, ble gift i 1932 med prins Gustav Adolf av Sverige. Deres sønn var den senere kong Carl XVI Gustaf av Sverige.

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Carl Eduard Herzog von Sachsen-Coburg und Gotha, Munzinger IBA 00000000836, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b The Peerage, oppført som Charles Edward George Albert Leopold Saxe-Coburg and Gotha, 2nd Duke of Albany, The Peerage person ID p10453.htm#i104528, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p10453.htm#i104528, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Aufstellung derjenigen Parteigenossen, die Angehörige fürstlicher Häuser sind^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Biografisches Corpsalbum des Corps Borussia zu Bonn 1821–2008^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Staffan Thorsell: Mein lieber Reichskanzler!, forlaget Versal, Oslo 2007, ISBN 978-82-8188-020-7

Eksterne lenker

(en) Charles Edward, Duke of Saxe-Coburg and Gotha – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha hos The Peerage

Forgjenger Alfred	Hertug av Sachsen-Coburg-Gotha 1900–1918	Etterfølger Hertugdømmene oppløst dynastisk etterfølger (1954): Friedrich Josias
Forgjenger Joachim von Winterfeldt-Menkin	President for Tysk Røde Kors 1933–1945	Etterfølger Otto Gessler

[hash-c4bd2f942b827cc1d525cdd4c3050f3590f5edd2-1] Munzinger Personen, oppført som Carl Eduard Herzog von Sachsen-Coburg und Gotha, Munzinger IBA 00000000836, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0c31564b9183927ef5b25c4a6b69513213d2c073-2] The Peerage, oppført som Charles Edward George Albert Leopold Saxe-Coburg and Gotha, 2nd Duke of Albany, The Peerage person ID p10453.htm#i104528, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-38544ccacd174dca9841e324b914875c20a50a92-3] The Peerage person ID p10453.htm#i104528, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-4] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ac49a1119600da9db7b52dc98d2d80a297c12998-5] Aufstellung derjenigen Parteigenossen, die Angehörige fürstlicher Häuser sind^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1e8da9cef9d2cec559c21de1ff3250e2a37c129a-6] Biografisches Corpsalbum des Corps Borussia zu Bonn 1821–2008^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] Staffan Thorsell: Mein lieber Reichskanzler!, forlaget Versal, Oslo 2007, ISBN 978-82-8188-020-7

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]