Fredrik Frans I av Mecklenburg-Schwerin
| Fredrik Frans I av Mecklenburg-Schwerin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. des. 1756[1][2] Schwerin | ||
| Død | 1. feb. 1837[1][2] (80 år) Ludwigslust | ||
| Beskjeftigelse | Monark |
||
| Embete | |||
| Ektefelle | Luise av Sachsen-Gotha-Altenburg (1775–1808)[3] |
||
| Far | Ludvig av Mecklenburg-Schwerin | ||
| Mor | Charlotte Sophie av Sachsen-Coburg-Saalfeld |
||
| Søsken | Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin |
||
| Barn | 6 oppføringer
Frederik Ludvig av Mecklenburg-Schwerin, Louise Charlotte av Mecklenburg-Schwerin, Charlotte Frederikke, Gustav Wilhelm av Mecklemburg-Schwerin, Duke Karl of Mecklenburg-Schwerin, Adolf av Mecklenburg
|
||
| Nasjonalitet | Mecklenburg-Schwerin |
||
| Gravlagt | Kloster Doberan |
||
| Utmerkelser | Andreasordenen | ||
Fredrik Frans I (tysk Friedrich Franz) (født 10. desember 1756 i Schwerin, død 1. februar 1837 i Ludwigslust) var hertug og etter Wienerkongressen storhertug av Mecklenburg. Han regjerte fra 1785 til sin død i 1837.
Liv[rediger | rediger kilde]
Den 17. juni 1785 overtok han regjeringen som hertug i Mecklenburg. Han innledet sitt styre med å kjøpe de siste landsbyene som var forpaktet til Preussen fri. Med dette gjenforente han i 1789 det hertuglige Fredriks-universitetet, som siden 1760 hadde vært skilt fra Universität Rostock. I 1790-årene øket han sitt hertugdømmes territorium gjennom den såkalte Reichsdeputationshauptschluss og kjøpet av Wismar med omland fra Sverige.
Under Napoleonskrigene holdt han sin stat først nøytral, men da han etter slaget ved Jena og Auerstedt i 1806 tolererte tropper fra den 4. koalisjon (Preussen, Sachsen og Russland), okkuperte franskmennene hertugdømmet i desember samme år. Fredrik Frans begav seg deretter under den danske kongens beskyttelse til Altona. I juli 1807 oppnådde han etter et personlig møte med Napoleon å bli gjeninnsatt som hersker i hertugdømmet, mot at landet ble medlem av Rhinforbundet.
Etter Napoleons mislykkede russlandfelttog erklærte Fredrik Frans den 14. mars 1813 som første tyske fyrste at han trådte ut av Rhinforbundet og rustet opp til krig mot Frankrike. Han ble imidlertid igjen for kort tid nødt til å forlate sin residens og flykte fra franskmennene.
Under Wienerkongressen gikk Mecklenburg-Schwerins representant, Leopold von Plessen, gjentatte ganger inn for gjenopprettelsen av det tysk-romerske rike.
17. juni 1815, på sitt 30-årsjubileum som hertug, mottok han storhertugverdigheten. Han ble regnet for en av de mest konservative tyske fyrstene.[trenger referanse] I 1837 døde han, og ble etterfulgt av sin sønnesønn Paul Fredrik. Fredrik Frans ble begravet i katedralen i Bad Doberan.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han ble i 1776 gift med prinsesse Louise av Sachsen-Gotha, en datter av Johann August av Sachsen-Gotha. De fikk seks barn, bl.a.:
- Friedrich Ludwig, arveprins til Mecklenburg (1778–1819), gift med storhertuginne Elena Pavlovna av Russland, datter av tsar Paul I av Russland og Sophie Marie Dorothea av Württemberg
- Louise Charlotte av Mecklenburg(-Schwerin) (1779–1801), gift med hertug Emil August av Sachsen-Gotha, de var foreldre til Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg, mor til Albert av Sachsen-Coburg-Gotha (Fredrik Frans hører dermed til den britiske kongefamiliens forfedre).
- Charlotte av Mecklenburg (1784–1840), gift med sin fetter Christian VIII av Danmark/Christian Frederik av Norge
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Friedrich Franz I Großherzog von Mecklenburg-Schwerin, The Peerage person ID p11197.htm#i111964, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11197.htm#i111964, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]