Kværner Stord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra AS Stord)
Hopp til navigering Hopp til søk
Soloppgang på Kværner Stord. 12. desember 2013.

Kværner Stord, tidligere A/S Stord Sildoljefabrik, AS Stord, AS Stord Verft, Aker Kværner Stord AS, Aker Stord AS og Aker Solutions AS[1] er et verft på Stord i Hordaland eid av Kværner ASA.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kværner Stord begynte som en sildeoljefabrikk i 1919, men da fabrikken gikk trått utenom sesongen, begynte man å reparere skip og produsere utstyr til omkringliggende industri i lavsesongen. Da den andre verdenskrigen var over, gikk en over til å bygge skip. Det første skipet som stod ferdig på verftet, var «Midthordland» fra 1947. I starten ble det bygd mange fiske- og slepebåter, men etter hvert gikk en over til større skip og til slutt tankskip helt opp til 285 000 tonn.[2] I 1958 gikk verftet inn i Aker-konsernet.

Omstilling til oljenæringen[rediger | rediger kilde]

Da oljekrisen kom på 1970-tallet, ble det derimot en brå stopp for denne skipsindustrien, men samtidig hadde en så vidt begynt å bygge oljeplattformer. Den første plattformen som ble bygget på Aker Stord var Statfjord A. Flere condeep-plattformer fulgte, som Gullfaks-plattformene, Oseberg A og Troll A.

Utover på 1990- og til 2013 bygget Aker Stord en rekke halvt nedsenkte plattformer som Snorre A og B, Njord og Kristin, i tillegg til produksjons- og lagringsskipene Norne og Åsgard A.

Plattformdekk[rediger | rediger kilde]

Kværner bygde plattformdekkene (topsides) til Eldfisk- , Granefeltet- og Edvard Grieg-feltet plattformene, samt boligplatformen til Johan Sverdrup-feltet[3].

Landanlegg[rediger | rediger kilde]

Utover 2000 tallet vant Kværner flere kontrakter på etablering eller utvidelse av oljeraffinerier og gasskraftverk, som Kårstø gasskraftverk, Kollsnes, Mongstad, Snøhvit LNG og Nyahmna gassterminal[4][5].

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Verftet har et areal på 123 000 m2 og 10 000 m2 i kontorareal. I 2012 ble det reist en ny traverskran Storen, som har en kapasitet på 1050 tonn [6][7]. En ny dypvannskai med 266 meter ny kailinje vil stå ferdig i 2020, og samtidig øke produksjonsområdet med 17 000 kvadratmeter.[8]

Et utvalg av prosjekt[rediger | rediger kilde]

Prosjekt Konsept Type Avtaletype Operatør Arbeidsomfang Levering
Hywind Tampen Flytende vindturbiner Equinor 2022
Johan Castberg FPSO Equinor 2022
Njord A Produksjonsplattform Equinor Oppgradering 2020
Johan Sverdrup Boligplattform EPC Equinor 2019
Nyhamna Expansion Project Landanlegg EPCM Shell 2018
Edvard Grieg Produksjonsplattform EPC Lundin Norway 2015
Eldfisk 2/7 S Produksjonsplattform EPC ConocoPhillips 2014
Mongstad TCM CO2 capture CO2 renseanlegg Aker Clean Carbon 2012
Kollsnes Landanlegg Statoil 2011
Gjøa Halvt nedsenkbar plattform Statoil 2010
Aker Spitsbergen og Aker Barents Aker H-6e Borerigg EPC Aker Drilling 2009
Ormen Lange Prosesseringsanlegg for gass Statoil 2008
Snøhvit LNG LNG anlegg Statoil 2006
Kristin Halvt nedsenkbar plattform Statoil 2005
Snorre B Halvt nedsenkbar plattform Norsk Hydro 2001
Åsgard A FPSO Statoil 1999
Njord A Aker P-45 Produksjonsplattform EPC Norsk Hydro 1997
Norne FPSO Statoil 1997
Troll Gas Condeep (CBS) Shell 1995
Snorre A TLP Saga Petroleum 1991
Gullfaks C Condeep (CBS) Statoil 1989
Oseberg A Condeep (CBS) Norsk Hydro 1988
Gullfaks A Condeep (CBS) Statoil 1986
Amazone Jack up rigg Saga Petroleum 1982
Statfjord A Condeep (CBS) Mobil 1977

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]