Hammerfest LNG

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Snøhvit LNG»)
Hammerfest LNG

Hammerfest LNG (også kalt Snøhvit LNG) er et anlegg for mottak og prosessering av naturgassMelkøya utenfor Hammerfest, som opereres av Equinor. Anlegget tar imot naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Den 21. august 2007 ble den første gassen fra feltet sluppet inn i anlegget.

Prosessen[rediger | rediger kilde]

På anlegget blir kondensat, vann og CO2 skilt fra brønnstrømmen før naturgassen blir kjølt ned til flytende form ved –163°C i en prosess Statoil utviklet i samarbeid med Linde. Deretter lagres den flytende gassen i store lagertanker før den lastes over på spesialbygde tankskip.

CO2 blir skilt fra naturgassen og returnert til Snøhvit-feltet, der den blir injisert i en egen formasjon under reservoarene.[1]

Utbygging og ekspansjon[rediger | rediger kilde]

Prosessanlegget ble bygget av Dragados i Cadiz i Spania, på en lekter som var ni meter høy og hadde et dekksareal på 154 meter ganger 54 meter. Lekteren ble manøvrert inn i en dokk på anleggsområdet og permanent forankret.[2]

Aker Stord hadde kontrakten med alle oppkoblinger og installasjonsarbeider.[3]

Snøhvit Future[rediger | rediger kilde]

Et pågående prosjekt kalt Snøhvit Future skal sikre fremtidig økonomisk drift på anlegget. Prosjektet består av to deler:

Fase 1: Består av et nytt kompresjonsanlegg på land, som skal bidra til å holde trykket i Snøhvit-feltet oppe. Det vil øke utvinningsgraden i Snøhvit fra 45 til opp mot 70 prosent og forlenge platåproduksjonen.

Fase 2: Er planene for en elektrifisering av anlegget til en beregnet kostnad på 13,2 milliarder kroner,[4] for å redusere karbonavtrykket fra Snøhvit, som i dag drives på gasskraft fra Melkøya med et utslipp på 1 million tonn CO2 i året.[5]

Alternativt kan gasskraften få karbonfangst og -lagring til 37 milliarder kroner ifølge Equinor, men andre mener at prisen er mindre.[4]

Brannen i 2020[rediger | rediger kilde]

Den 28. september 2020, klokken 15.41, ble det oppdaget en brann i luftinntaket til en turbin, samt i mye olje i tilknytning til den. Anleggets eget industrivern og offentlige nødetater ble mobilisert, og anlegget ble stengt ned i henhold til beredskapsplanen.[6] Tre andre turbiner sto i nærheten av den rammede turbinen, og politiet fryktet at brannen kunne spre seg til disse. Men de anså etter hvert faren for å være betydelig svekket. To av anleggets slepebåter, samt beredskapskipet «Esvagt Aurora», ble også satt inn i innsatsen for å assistere med slukking.[7]

Politiet opplyste at det ikke hadde vært åpne flammer ved anlegget siden 19-tiden[8] og brannen ble formelt bekreftet slukket 23.20.

Ingen personer ble fysisk skadet i brannen eller i håndteringen av den.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Foruten brannskader på luftinntaket på en av anleggets fem kraftturbiner, påførte de store mengdene sjøvann fra slokkearbeidet skader på andre hjelpesystemer som elektroutstyr og kabler i anlegget.

Equinor anslo først oppstart av anlegget den 1. oktober 2021 som det beste estimat pr. oktober 2020, da mye kartleggingsarbeid gjensto. Nedstengingsperioden ville bli benyttet til også å gjennomføre annet vedlikehold og utbedringsarbeid planlagt for 2021. Dette omfattet både løpende vedlikehold og vedlikehold planlagt i en revisjonsstans våren 2021.[9]

I april 2021 ble det kjent at oppstarten var planlagt til 31. mars 2022[10][11], men etter flere utsettelser ble anlegget driftsatt først den 2. juni 2022.[12][13]

Granskning og etterforskning[rediger | rediger kilde]

Brannen ble etterforsket av Finnmark politidistrikt med bistand fra Kripos. Petroleumstilsynet, Bellona og Equinor startet egne uavhengige granskninger. [14][15]

Den 13. september, to uker før brannen, var det en gasslekkasje på Melkøya. Det ble vurdert at det ikke var en sammenheng mellom disse to hendelsene.[16]

I Hammerfest sentrum oppsto et strømbrudd som varte i rundt fem minutter. Dette ble forårsaket av at det var en kjedereaksjon i nettet da Melkøya falt ut, og utløste en utkobling i en eldre trafostasjon. Statnett startet en granskning av denne hendelsen.[17]

Petroleumstilsynet kalte hendelsen for «en av de mest alvorlige hendelsene i norsk petroleumshistorie».[18] Brannen kom på toppen av 33 gasslekkasjer på anlegget siden oppstarten i 2007, og var den alvorligste hendelsen der på 13 år.[18]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Granskningsrapporten beskriver flere elementer som har, eller kan ha hatt, betydning for at forfiltrene på luftinntaket begynte å brenne:

Kombinasjonen av delvis tette filter og hetolje til anti-isingspanelene på turbinens luftinntak, medførte en temperaturøkning over tid inne i filterhuset som var tilstrekkelig for at forfiltrene selvantente.[19]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hammerfest LNG - equinor.com». www.equinor.com (norsk). Arkivert fra originalen 8. november 2020. Besøkt 31. oktober 2020. 
  2. ^ «Spansk asbest på Snøhvit». Tu.no (norsk). 10. juli 2006. 
  3. ^ «Aker Kværner fikk Statoil-kontrakt». NRK. 1. oktober 2003. 
  4. ^ a b Andersen, Ina (13. april 2023). «Stortingsflertallet vil be regjeringen gjøre egen vurdering av karbonfangst og -lagring på Melkøya». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 
  5. ^ «Brannen på Melkøya får konsekvenser: Satellittfelt utsettes til neste år». e24.no. 31. oktober 2020. 
  6. ^ NTB (29. september 2020). «Uvisst hvor lenge anlegget på Melkøya vil være nedstengt etter brann». Tu.no (norsk). 
  7. ^ «Her får Equinor slukkehjelp på Melkøya. At den store båten var i nærheten, var en tilfeldighet.». e24.no. 30. oktober 2020. 
  8. ^ «Brann i Equinor-anlegg». e24.no. 28. september 2020. 
  9. ^ «Langvarig nedstenging av Hammerfest LNG - equinor.com». www.equinor.com (norsk). 
  10. ^ https://e24.no/olje-og-energi/i/G3evGq/folk-slutter-i-equinor-for-aa-skru-sykler?referer=https%3A%2F%2Fwww.bt.no
  11. ^ https://www.equinor.com/no/news/20210426-hammerfest-lng.html
  12. ^ «Equinor utsetter oppstarten av Hammerfest LNG noen dager». e24.no. Besøkt 3. juni 2022. 
  13. ^ Bye, From Hilde-Gunn. «Produksjonen i gang igjen ved Hammerfest LNG». www.highnorthnews.com. Besøkt 3. juni 2022. 
  14. ^ Klo, Allan (2. oktober 2020). «Kripos bistår i brannetterforskning på Melkøya». NRK. 
  15. ^ «Oppfølging av brannen på Hammerfest LNG - equinor.com». www.equinor.com (norsk). 
  16. ^ https://www.ptil.no/contentassets/3391c6686b2b4265abe8585294151335/2020_1862_rapport-equinor-hammerfest-lng-gransking.pdf
  17. ^ «Derfor ble byen mørklagt under brannen». www.ifinnmark.no (norsk). 30. september 2020. 
  18. ^ a b Påsche, Eirik Sørenmo (29. september 2020). «Brannen på Melkøya: – En av de mest alvorlige hendelsene i norsk petroleumshistorie». NRK. 
  19. ^ https://www.ptil.no/tilsyn/granskingsrapporter/2021/equinor---hammerfest-lng---gransking-av-brann/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]