Hammerfest LNG

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Snøhvit LNG)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hammerfest LNG

Hammerfest LNG (også kalt Snøhvit LNG) er et anlegg for mottak og prosessering av naturgassMelkøya utenfor Hammerfest, som opereres av Equinor. Anlegget tar imot naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Den 21. august 2007 ble den første gassen fra feltet sluppet inn i anlegget.

Prosessen[rediger | rediger kilde]

På anlegget blir kondensat, vann og CO2 skilt fra brønnstrømmen før naturgassen blir kjølt ned til flytende form ved –163°C i en prosess Statoil utviklet i samarbeid med Linde. Deretter lagres den flytende gassen i store lagertanker før den lastes over på spesialbygde tankskip.

CO2 blir skilt fra naturgassen og returnert til Snøhvit-feltet, der den blir injisert i en egen formasjon under reservoarene.[1]

Utbygging og ekspansjon[rediger | rediger kilde]

Prosessanlegget ble bygget Dragados i Cadiz i Spania, på en lekter som var ni meter høy og hadde et dekksareal på 154 meter ganger 54 meter. Lekteren ble manøvrert inn i en dokk på anleggsområdet og permanent forankret.[2]

Aker Stord hadde kontrakten med hook-up og installasjonsarbeider.[3]

Snøhvit Future[rediger | rediger kilde]

Et pågående prosjekt kalt Snøhvit Future skal sikre fremtidig økonomisk drift på anlegget. Prosjektet består av to deler:

Fase 1: Består av et nytt kompresjonsanlegg på land, som skal bidra til å holde trykket i Snøhvit-feltet oppe. Det vil øke utvinningsgraden i Snøhvit fra 45 til opp mot 70 prosent og forlenge platåproduksjonen.

Fase 2: Er planene for en elektrifisering av anlegget, for å redusere karbonavtrykket fra Snøhvit, som i dag drives på gasskraft fra feltet.[4]

Brannen i 2020[rediger | rediger kilde]

28. september 2020 klokken 15.41, ble det oppdaget en brann i luftinntaket til en turbin, samt i mye olje i tilknytning til den. Anleggets eget industrivern og offentlige nødetater ble mobilisert, samt anlegget ble stengt ned i henhold til beredskapsplanen.[5] Tre andre turbiner sto i nærheten av turbinen, og politiet fryktet brannen kunne spre seg til disse. Men de anså etter hvert faren for å være betydelig svekket. To av anleggets slepebåter, samt beredskapskipet «Esvagt Aurora», ble også satt inn i innsatsen for å assistere med slukking.[6]

Politiet opplyste at det ikke hadde vært åpne flammer ved anlegget siden 19-tiden[7] og brannen ble meldt slukket 21.30.

Ingen personer ble fysisk skadet i brannen eller i håndteringen av den.[8]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Foruten brannskader på luftinntaket på en av anleggets fem kraftturbiner, har store mengder sjøvann fra slokkearbeidet skadet andre hjelpesystemer som elektroutstyr og kabler i anlegget.

Equinor anslår oppstart av anlegget 1. oktober 2021 som foreløpig beste estimat er oktober 2020, da mye kartleggingsarbeid gjenstår. Nedstengingsperioden vil benyttes til også å gjennomføre annet vedlikehold og utbedringsarbeid planlagt for 2021. Dette omfatter både løpende vedlikehold og vedlikehold planlagt i en revisjonsstans våren 2021.[9]

Granskning og etterforskning[rediger | rediger kilde]

Brannen etterforskes av Finnmark politidistrikt med bistand fra Kripos. Petroleumstilsynet og Equinor har startet sine uavhengige granskninger. [10][11]

Den 13. september, to uker før brannen, var det en gasslekkasje på Melkøya. Det er foreløpig usikkert om det er en sammenheng mellom disse to hendelsene.

I Hammerfest sentrum oppsto et strømbrudd som varte i rundt fem minutter. Dette ble forårsaket av at det var en kjedereaksjon i nettet da Melkøya falt ut, og utløste en utkobling i en eldre trafostasjon. Statnett har startet en granskning av denne hendelsen.[12]

Petroleumstilsynet kalte hendelsen for «en av de mest alvorlige hendelsene i norsk petroleumshistorie».[13] Brannen kommer på toppen av 33 gasslekkasjer på anlegget siden oppstarten i 2007, og er den alvorligste hendelsen der på 13 år.[13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]