Hywind Tampen
| Hywind Tampen | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Region | Tampenområdet, Nordsjøen | ||
| Prod.start | 2022 | ||
| Operatør | Equinor | ||
| Tekniske data | |||
| Antall turbiner | 11 | ||
| Effekt | 88 megawatt[1] | ||
| Årsproduksjon | 384 GWh[2] | ||
 Hywind Tampen 61°20′02″N 2°15′34″Ø | |||
Hywind Tampen er et flytende vindkraftverk i Tampenområdet i Nordsjøen. Det har elleve vindkraftturbiner av typen Hywind og har samlet 88 MW effekt. Årsproduksjonen på 384 GWh utgjør ca. 2,5 % av Norges vindkraftproduksjon i 2022. Equinor er operatør av de elleve flytende havvindturbinene. De leverer strøm til Snorre- og Gullfaksfeltet.[3]
I august 2019 kunngjorde Enova at det støtter prosjektet med 2,3 mrd. NOK.[4] Utbyggingen kommer inn under skatteregimet offshore, som innebærer at 78 % av utgiftene dekkes av staten.
I oktober 2019 kunngjorde Equinor at de hadde tatt den endelige investeringsbeslutningen.[5] 20. april 2020 godkjente Olje- og energidepartementet utbyggingen.
Produksjonen startet 13. november 2022, og kraftverket ble offisielt åpnet av statsminister Jonas Gahr Støre og kronprins Haakon 23. august 2023.[6][7][8]
Energiproduksjon
[rediger | rediger kilde]Den energien en kan ta opp kan forenklet uttrykkes med formelen:
P = 0,5 * (egenvekten på luft) * (en formfaktor avhengig av vindhastigheten og formen på rotorbladet) * (Vindhastigheten)3 * (diameteren på rotorbladet)2
Formelen sier blant annet at dersom en kan øke middelvindhastigheten med 10 % vil en øke den energien en kan få ut med over 30 %. Dette er et viktig element i vurderingene for å flytte vindmøllene ut fra land. Videre sier formelen at dersom en øker diameter på rotorbladet med 10 % vil energien en kan ta ut øke med 20 %. Det vil derfor over tid være et press for å bygge stadig større møller med stadig større rotorblader.
En kan teoretisk bare ta opp 60 % av energien i en strømning. Det viser seg da at en god måte å komme seg i nærheten av denne teoretiske grensen på ved er å bruke tre rotorblader. Derfor har Hywind tre blader.
Vindparken vil dekke omtrent 35 % av det totale kraftbehovet til Snorre og Gullfaks-plattformene. Resten av energien henter de ved hjelp av gassturbiner.[9] Tiltaket vil redusere CO2-utslippene med 200 000 tonn per år. Hywind Tampen vil også være den første flytende havparken som leverer strøm til olje- og gassplattformer direkte.[3]
Med en CO2-avgift på om lag en krone per kubikkmeter og når en kubikkmeter veier om lag 2 kg, så betyr utbyggingen en redusert CO2-avgift til staten på om lag 100 millioner kroner i året.
Prosjektering, bygging og installering
[rediger | rediger kilde]Aker Solutions Stord fikk oppdraget med å designe og produsere elleve flytende betongskrog for turbinene.
Den innledende fasen med konstruksjon av betongskrogene startet i tørrdokken på Akers Solutions verft på Stord. skrogene ble deretter fraktet til Dommersnes i Vindafjord kommune for ferdigstillelse. Deretter ble vindturbinene installert på topp av betongskrogene ved Wergeland base i Gulen,[10] for sammenstilling.[11][12]
Fabrikasjon av vindturbinene ble tildelt Siemens Gamesa, og foregikk ved flere lokasjoner i Europa før transport til Gulen.
JDR Cable System Ltd leverte de elektriske kablene som ble fabrikkert i Storbritannia. Subsea 7 sto for installasjon av de elektriske kablene samt oppkobling til Snorre- og Gullfaks-plattformene.[9]
Sikkerhet
[rediger | rediger kilde]Hywind dimensjoneres i fire grensetilstander:
- For bruksgrensetilstander må en sikre at når vindturbinen er bemannet, må den ha bevegelser som er akseptable for personell om bord. En må videre dimensjonere utstyr om bord som tåler de bevegelsene som er om bord, klimatiske forhold de opererer i som luftfuktighet, saltråk med mer. En må sikre at en har tilstrekkelig sikkerhet mot nedbrytning som slitasje, utmatting og korrosjon. En må videre ha belegg, anoder eller påført strøm som sikrer at en ikke får korrosjon av betydning i det marine miljøet.
- Hywind er dimensjonert mot utmatting. I tillegg til lastene fra bølger, strøm og vind vil en også få vibrasjoner forårsaket av rotoren. Det blir små slagvirkninger hver gang rotoren kommer nær søylen. En må også unngå å ha resonansperioder på konstruksjoner som samsvarer med rotasjonsperioden på rotoren, samt to og tre ganger rotasjonsperioden. I motsatt fall risikerer en å få hurtig utvikling av utmattingssprekker.
- Hywind dimensjoneres i bruddgrensetilstanden i 50-års værtilstand. I denne tilstanden må en være sikre på at en ikke får sammenbrudd av deler eller hele vindmølla. Feilmoder som må forebygges er svikt i ankeret, brudd i forankringen, skader i bærekonstruksjonen eller rotoren. Erfaringer med møller på land viser at svikt i rotoren har en høy feilsannsynlighet. I denne tilstanden vil en også måtte sikre seg at rotorbladene ikke vil slå inn i bølgene, i så fall vil de fort kunne bli ødelagt. På Hywind er det en avstand fra havflaten til laveste nivå på rotorbladene på 24 m. Dette er en del høyere enn bølgene vil nå opp til på det åpne havet, men når en plasserer en konstruksjon i havet har bølgende en tendens til å klatre opp langs veggene slik at det må være en ekstra margin.
- Turbinen må også være sikker i forhold til en del ulykkeshendelser som brann eller eksplosjoner i det elektriske anlegget, båtstøt eller kollisjoner med fiskeredskaper som trål. Siden vindmøllene forventes å være uten personell i orkan er det ikke krav til kontroll av bølger større enn hundreårsværet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Equinor, «Hywind Tampen»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Tor Gunnar Tollaksen, «Hywind Tampen»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Andersen, Ina (12. mars 2020). «Rekordstøtte til Hywind Tampen får klarsignal fra ESA». Tu.no.
- ^ «Enova-støtte til Hywind Tampen». Enova. 22. august 2019. Arkivert fra originalen 13. oktober 2019. Besøkt 13. oktober 2019.
- ^ «Investerer i utbygging av Hywind Tampen». Equinor. 11. oktober 2019. Besøkt 13. oktober 2019.
- ^ «Justert framdriftsplan for sammenstilling av de siste fire Hywind Tampen-turbinene». www.equinor.com (på norsk). 13. juli 2022. Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Løland, Leif Rune (23. august 2023). «Offisiell opning av Hywind: Kallar flytande havvindturbinar eit lite og veldig dyrt klimakutt». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 23. august 2023.
- ^ kontor, Statsministerens (23. august 2023). «Statsministerens tale på åpningen av havvindparken Hywind Tampen». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 28. august 2023.
- ^ a b «Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen». e24.no. 31. oktober 2019.
- ^ Løvås, Jostein; Ånestad, Morten (22. august 2019). «Hun får den første havvindjobben». www.dn.no.
- ^ https://www.kvaerner.com/kvaerners-kontrakt-for-hywind-tampen-er-et-viktig-strategisk-gjennombrudd/[død lenke]
- ^ «Her slepes betongsøylene på 3200 tonn til siste stopp før Hywind Tampen». e24.no. Besøkt 14. april 2022.