Condeep-plattform

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En Condeep-plattform under bygging

Condeep-plattform er benevnelsen på en serie betongplattformer som ble utviklet i Norge for produksjon av olje og gass i Nordsjøen. Navnet kommer av engelsk «concrete deep water structure», eller dypvannskonstruksjon av betong.

Troll A er den største Condeep-plattformen. Den står på over 300 meters dyp og er totalt over 470 meter høy.[trenger referanse]

Condeep-plattformer blir ikke produsert lenger. De store betongplattformene er utkonkurrert av nye, billigere FPSOer og fjernstyrte undervannsinstallasjoner.[trenger referanse]

Oppbygging[rediger | rediger kilde]

Plattformene hviler på tykke betongtanker som står på havbunnen og fungerer som oljelager. Opp fra disse stikker det så én, tre eller fire slanke, hule søyler, som går om lag 30 meter over havoverflata. Skaftene utnyttes til å føre borestrenger og produksjonsrør ned i brønnene.

Condeepene står på sjøbunnen ved hjelp av tyngdekraften. Bortsett fra de eldste, har de skjørt nederst som er presset ned i sjøbunnen ved installasjon.

De består nederst av celler. Noen celler fortsetter som skaft som bærer plattformdekket (bolig-, utstyrs-, prosess- og bore-områder). Boreskaftene er vannfylte. Utstyrsskaftene er tomme for vann helt ned til sjøbunnen.

Cellene er lukket med et kuleskall i både topp og bunn. Toppen av cellene omtales som domer. Det er en designforutsetning at cellene skal opereres med undertrykk i forhold til omgivende vanntrykk. Cellene har tre hovedfunksjoner:

  • de er lastbærende konstruksjon som fordeler laster fra de tre skaftene til fundamentet (mini-celler og skjørt) og videre til sjøbunnen.
  • de skal være væskefylte som ballast for plattformen
  • de skal være lagerplass for produsert råolje (innen oljen lastes til tankbåt).

I tillegg til celler og skaft er det 30 ‘mini-celler’ i fundamentet nederst mot havbunnen og ‘stjerneceller’ mellom hovedcellene. Stjernecellene er åpne til sjøvann på toppen i nivå med domene.[1]

Involverte firma[rediger | rediger kilde]

Det var firmaet Norwegian Contractors som utviklet konseptet med Condeep-plattformer fra 1973, etter suksessen med betongtanken på Ekofiskfeltet.[trenger referanse] Den første konstruksjonen som ble bygget etter dette prinsipp var Beryl A-plattformen for det britiske Berylfeltet. Understellet ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen i Stavanger og levert i 1975.[trenger referanse]

Oppfinneren, sivilingeniør Olav Mo, ble i 1976 tildelt NTNFs ærespris for konstruksjon, utvikling og markedsføring av Condeep.[trenger referanse]

Bygging[rediger | rediger kilde]

Plattformene bygges ved land. Med tomme tanker slepes den til produksjonsstedet. Ved kontrollert å fylle tankene, senkes plattformen til den står på havbunnen.

Fjerning[rediger | rediger kilde]

Frigg TCP-2 er tatt ut av produksjon. Flere av plattformene er nær slutten av sin funksjonstid og en har startet planleggingen av mulig fjerning. En håper å kunne fjerne plattformene på tilsvarende måte som da de ble passert: lense tankene slik at plattformen flyter opp. Endret vekt på utstyret over vann, armeringens tilstand og hvordan plattformen har festet seg til havbunnen kan imidlertid gjøre arbeidet vanskelig. Når den flyter kan den enten bringes til land for hugging eller senkes på store dyp. Et annet alternativ er å fjerne alt ned til seilingsdybde og la resten bli stående.

Liste over Condeep-plattformer i Nordsjøen[rediger | rediger kilde]

  • Beryl A, Mobil, 1975, 120 meters dyp
  • Brent B, Shell, 1975, 140 meters dyp
  • Brent D, Shell, 1976, 140 meters dyp
  • Frigg TCP-2, Elf, 1977, 104 meters dyp
  • Statfjord A, Mobil, 1977, 146 meters dyp
  • Statfjord B, Mobil, 1981, 146 meters dyp
  • Statfjord C, Mobil, 1984, 146 meters dyp
  • Gullfaks A, Statoil, 1986, 135 meters dyp
  • Gullfaks B, Statoil, 1987, 141,6 meters dyp
  • Oseberg A, Norsk Hydro, 1988, 109 meters dyp
  • Gullfaks C, Statoil, 1989, 216 meters dyp
  • Draugen, Shell, 1993, 251,3 meters dyp
  • Sleipner A, Statoil, 1993, 82,5 meters dyp
  • Troll A, Shell, 1995, 302,9 meters dyp

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roger L. Leonhardsen, Ove Hundseid og Terje L. Andersen: Gransking av overtrykking av slamcelle 11 Statfjord A den 26. november 2019, Petroleumstilsynet, 2020.