Condeep-plattform

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En Condeep-plattform under bygging

Condeep-plattform er benevnelsen på en serie betongplattformer som ble utviklet i Norge for produksjon av olje og gass i Nordsjøen. Navnet kommer av engelsk «concrete deep water structure», eller dypvannskonstruksjon av betong.

Troll A er den største Condeep-plattformen. Den står på over 300 meters dyp og er totalt 472 meter høy. Denne plattformen er verdens høyeste byggverk som noen gang er flyttet av mennesker.[1]

Condeep-plattformer har ikke vært bygget siden 1995. De store betongplattformene ble utkonkurrert av billigere flyterigger og fjernstyrte undervannsinstallasjoner. Det har derimot blitt bygget gravitasjonsplattformer i betong i arktiske strøk i russisk og kanadisk sektor i senere tid, da betongskaftene gir utstyret beskyttelse mot is.[2] Nå som flere av de nye funnene ligger i værharde områder spår enkelte en ny renessanse for betongplattformene.[3]

Oppbygging[rediger | rediger kilde]

Plattformene hviler på tykke betongtanker som står på havbunnen og fungerer som oljelager. Opp fra disse stikker det så én, tre eller fire slanke, hule søyler, som går om lag 30 meter over havoverflata. Skaftene utnyttes til å føre borestrenger og produksjonsrør ned i brønnene.

Condeepene står på sjøbunnen ved hjelp av tyngdekraften. Bortsett fra de eldste, har de skjørt nederst som er presset ned i sjøbunnen ved installasjon.

De består nederst av celler. Noen celler fortsetter som skaft som bærer plattformdekket (bolig-, utstyrs-, prosess- og bore-områder). Boreskaftene er vannfylte. Utstyrsskaftene er tomme for vann helt ned til sjøbunnen.

Cellene er lukket med et kuleskall i både topp og bunn. Toppen av cellene omtales som domer. Det er en designforutsetning at cellene skal opereres med undertrykk i forhold til omgivende vanntrykk. Cellene har tre hovedfunksjoner:

  • de er lastbærende konstruksjon som fordeler laster fra de tre skaftene til fundamentet (mini-celler og skjørt) og videre til sjøbunnen
  • de skal være væskefylte som ballast for plattformen
  • de skal være lagerplass for produsert råolje (innen oljen lastes til tankbåt).

I tillegg til celler og skaft er det 30 ‘mini-celler’ i fundamentet nederst mot havbunnen og ‘stjerneceller’ mellom hovedcellene. Stjernecellene er åpne til sjøvann på toppen i nivå med domene.[4]

Involverte firma[rediger | rediger kilde]

Det var firmaet Norwegian Contractors som videreutviklet konseptet med Condeep-plattformer fra 1973, etter suksessen med betongtanken på Ekofiskfeltet.[trenger referanse] Den første konstruksjonen som ble bygget etter dette prinsipp var Beryl A-plattformen for det britiske Berylfeltet. Understellet ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen i Stavanger og levert i 1975.[trenger referanse]

Oppfinneren[5], Sivilingeniør Olav Mo fra Mandal, kom selv opp med navnet Condeep. Han fikk patent på konseptet med sitt firma Offshore Concrete i 1972[6] og ble i 1976 tildelt NTNFs ærespris for konstruksjon, utvikling og markedsføring av Condeep.[7]

Bygging[rediger | rediger kilde]

Plattformene bygges ved land. Med tomme tanker slepes den til produksjonsstedet. Ved å fylle tankene kontrollert, senkes plattformen til den står på havbunnen.

Fjerning eller gjenbruk?[rediger | rediger kilde]

Flere av plattformene er nær slutten av sin funksjonstid og en vurderte tidlig mulig fjerning. Plattformene skal i prinsippet kunne fjerns på tilsvarende måte som da de ble passert: lense tankene slik at plattformen flyter opp. De kunne så bringes til land for hugging eller senkes på store dyp. Et annet alternativ var å fjerne alt ned til seilingsdybde og la resten bli stående.

Endret vekt på utstyret over vann, armeringens tilstand og hvordan plattformen har festet seg til havbunnen kan imidlertid gjøre arbeidet vanskelig og dyrt. Frigg TCP-2 er tatt ut av produksjon og understellet blir der stående som kulturminne etter at installasjonene ble fjernet. Miljøorganisasjonene har de senere årene tatt til orde for å la betongunderstllene fungere som kunstige rev.[8] Basert på nåværende kunnskap anslår Equinor at betongunderstellet på Statfjord A trolig kan stå i flere hundre år. Nyere ideer er å bruke platformene som hydrogenfabrikk basert på havvind-drevet spalting av sjøvann eller datalagringssenter. [9]

Liste over Condeep-plattformer i Nordsjøen[rediger | rediger kilde]

  • Beryl A, Mobil, 1975, 120 meters dyp
  • Brent B, Shell, 1975, 140 meters dyp
  • Brent D, Shell, 1976, 140 meters dyp
  • Frigg TCP-2, Elf, 1977, 104 meters dyp
  • Statfjord A, Mobil, 1977, 146 meters dyp
  • Statfjord B, Mobil, 1981, 146 meters dyp
  • Statfjord C, Mobil, 1984, 146 meters dyp
  • Gullfaks A, Statoil, 1986, 135 meters dyp
  • Gullfaks B, Statoil, 1987, 141,6 meters dyp
  • Oseberg A, Norsk Hydro, 1988, 109 meters dyp
  • Gullfaks C, Statoil, 1989, 216 meters dyp
  • Draugen, Shell, 1993, 251,3 meters dyp
  • Sleipner A, Statoil, 1993, 82,5 meters dyp
  • Troll A, Shell, 1995, 302,9 meters dyp

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Trollplattformen er høyere enn Eiffeltårnet | Norsk Oljemuseum». Besøkt 15. februar 2022. 
  2. ^ «Betongplattformene i Nordsjøen Utviklingen av Condeep-plattformene og Statoils forhold til plattformkonseptet 1973-1995» (PDF). «Det har derimot blitt bygget flere gravitasjonsplattformer i betong andre steder i verden etter 1995. Blant disse var Hibernia-plattformen i kanadisk sektor og de to plattformene Sakhalin PA-B og Lunskoye A fra 2005 i russisk sektor. I arktiske strøk var oljelager en stor fordel, fordi det var mangel på rørledningsnettverk. Samtidig ga betongskaftene god beskyttelse av utstyret mot is.238 En rekke utviklinger i teknologien førte til at Condeep ikke lenger var konkurransedyktig.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 22 (hjelp)
  3. ^ «– Gigantenes tid er ikke forbi». NRK. 24. august 2014. 
  4. ^ Roger L. Leonhardsen, Ove Hundseid og Terje L. Andersen: Gransking av overtrykking av slamcelle 11 Statfjord A den 26. november 2019, Petroleumstilsynet, 2020.
  5. ^ Steffen Larsen (2018). «Betongplattformene i Nordsjøen Utviklingen av Condeep-plattformene og Statoils forhold til plattformkonseptet 1973-1995» (PDF). Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO. «Overingeniør Olav Mo kom først ut med ideen om Condeep-konseptet. Mo kombinerte prinsippet om senkekasser med hva oljeselskapene så etter, nemlig lagerplass til oljen. Plattformen ville derfor stå stødig, ettersom de slanke delene i området hvor bølgene og strømmen var sterkest, ville stå trygt ved hjelp av sin egen tyngde, så lenge bunntankene var fylt med enten olje eller vann. Nyvinningen fikk navnet Condeep.» 
  6. ^ «Detailed view patent | NIPO». search.patentstyret.no. Besøkt 17. februar 2022. 
  7. ^ Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (1977). «Årsberetning 1976» (PDF). «NTNFs ÆRESPRIS 1976 NTNFs ærespris deles ut for fremragende innsats for å skape ny norsk industriell produksjon på grunnlag av teknisk-naturvitenskapelige nyvinninger. NTNFs Ærespris 1976 ble på NTNFs årmøte tildelt overingeniør Olav Mo for hans innsats med utvikling, konstruksjon og markedsføring av produksjonsplattformen CONDEEP.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 20 (hjelp)
  8. ^ «Utrangerte Betonginstallasjoner på Norsk Sokkel En oppsummering av foreslåtte omdisponeringsalternativer og Norges Naturvernforbunds vurderinger» (PDF). Norges Naturvernforbund. 2005. 
  9. ^ Holte, Even Ambros (21.07.2020). «Gi gigantplattformene et liv etter døden». Dagens Næringsliv. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]