Aasta Hansteen-plattformen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aasta Hansteen i i Norskehavet
Aasta Hansteen-plattformen under slep ut Korsfjorden

Aasta Hansteen er en flytende gassplattform som ligger i Aasta Hansteen-feltet, 120 kilometer nordvest for Nornefeltet, med et havdyp på 1300 meter. Plattformen startet produksjonen i desember 2018.

Feltet[rediger | rediger kilde]

Aasta Hansteen ble påvist i 1997, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2013. Feltet er bygd ut med en Spar-plattform: En flytende installasjon bestående av et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen, med et konvensjonelt plattformdekk med prosesseringsanlegg.

Utbyggingen omfatter også to bunnrammer med fire brønnslisser hver og to havbunnsrammer med en slisse hver (satellitter). Brønnrammene er koblet til plattformen med rørledninger og stive stigerør av stål. Det er første gang det er installert havbunnsutstyr på så stort dyp på norsk sokkel.[1]

Samlede reserver for Aasta Hansteen og Snefrid Nord er anslått til 55,6 milliarder standardkubikkmeter (Sm3) gass og 0,6 million Sm3 kondensat. Det tilsvarer 353 millioner fat oljeekvivalenter.

Gass transporteres i Polarled-rørledningen til Nyhamna-terminalen for videre eksport til Storbritannia.[2]

Satelittfelt[rediger | rediger kilde]

Snedfrid Nord er det første satelittfeltet tilknyttet Aasta Hansteen. Snefrid Nord ble funnet i 2015 og besluttet utbygd i 2017. Konseptet består av én brønn i en brønnramme som er knyttet opp Aasta Hansteen-feltet med rørledning og kontrollkabel. Brønnrammen står på 1.309 meters dyp, noe som gjør Snefrid Nord til den dypeste feltutbyggingen på norsk sokkel.

Produksjonen startet i september 2019.[3]

Plattformen[rediger | rediger kilde]

Spar understellet til plattformen ble bygget ved Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea og er 200m høy og veier 46000 tonn. Den totale vekten på plattformen er 70 000 tonn og den er totalt 339 meter høy. Boligmodulen kan huse 198 personer.

I understellet er det to vertikale trappesjakter og en heissjakt som går 100m ned fra toppen. Her er det også lagringstanker for tilsammen 25.000 kubikkmeter kondensat.[4]

Aasta Hansteen er den første spar-plattformen på norsk sokkel. Det er også den største spar-plattformen i verden.[4]

Forankring[rediger | rediger kilde]

Plattformen er forankret til havbunnen ved hjelp av 17 sugeanker. Ankrene­ er hver på 145 tonn, 20 meter lange og diameter på seks meter. Ankerlinene er av polyester med kjetting i hver ende for innfesting mot plattform og mot sugeankrene.[5][6]

Inshore operasjoner[rediger | rediger kilde]

Understellet til Aasta Hansteen plattformen i Digernessundet

I november 2017 ankom understellet Høylandsbygd i Kvinnherad, der ble understellet tatt av tungtransportfartøyet Dockwise Vanguard. De påfølgende dagene ble understellet ballastert og stilt på høykant, før det ble slept opp til Digernessundet utenfor Stord.

Frem til november hadde TechnipFMC oppdraget med ferdigstilling av understellet, og klargjøring for sammenstilling med plattformdekk. I november ankom plattformdekket Westcon Yards i Ølensvåg på spesialskipet Dockwise White Merlin, for så å bli lastet over på to nedsenkbare båter før det seilte videre til Digernessundet.[7]

De to båtene, med plattformdekket mellom seg, senket dekket ned på understellet i desember.[8]

Frem til april 2018 hadde Kværner Stord ansvar for ferdigstillingen av plattformen og klargjøring for utslep.[9]

Slepet[rediger | rediger kilde]

Aasta Hansteen slepet passer under kraftlinjene ved Jektevik på Stord

12. april 2018 startet det 932km lange slepet av plattformen fra Digernessundet til feltet i Norskehavet. Fem slepefartøy under Subsea 7s ledelse, tre foran og to bak, var med for å sørge for at plattformen hele tiden holdt rett posisjon. Tilsammen hadde de fem fartøyene 150000 hestekrefter.

Slepet passerte flere kritiske punkt underveis. Det mest spesielle var da slepet passerte under kraftkabler som henger over Langenuen ved Jektavik. Her var det bare 20m klaring mellom kablene og topp av flammebommen.[10]

Etter 12 dager ankom slepet feltet og operasjonene med å forankre plattformen til havbunnen begynte.

Dette var dette det største slepet på norsk sokkel siden Troll A i 1995.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Aasta Hansteen produserer». www.equinor.com (norsk). 17. desember 2018. 
  2. ^ «Aasta Hansteen - Norges dypeste feltutvikling». www.equinor.com (norsk). 
  3. ^ «Snefrid Nord produserer». www.equinor.com (norsk). 4. september 2019. 
  4. ^ a b Andersen, Ina (23. april 2018). «Snart skal det produseres gass fra et av de mest ekstreme feltene på norsk sokkel». Tu.no (norsk). 
  5. ^ Stensvold, Tore (25. juli 2014). «Det meste er ekstremt på Aasta Hansteen». Tu.no (norsk). 
  6. ^ «Pionerene Aasta Hansteen - Vi feirer 8. mars». www.equinor.com (norsk). 
  7. ^ «I dag ankom Aasta Hansteen-dekket. Se bildene.». sysla.no. 30. november 2017. 
  8. ^ «Nå er Aasta Hansteen like høy som Eiffeltårnet». sysla.no. 10. desember 2017. 
  9. ^ «Kvaerner starts the next phase of work at Aasta Hansteen in Digernessundet». Kvaerner (engelsk). 15. januar 2017. 
  10. ^ Andersen, Ina (12. april 2018). «Nå har Aasta Hansteen startet den 900 kilometer lange reisen til Norskehavet». Tu.no (norsk).