VM i skiflyging 1983
| VM i skiflyging 1983 | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Idrettsgren | Skihopping | ||
| Arrangør | Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet | ||
| Vertsby | Harrachov | ||
| Vertsland |  Tsjekkoslovakia | ||
| Arena(er) | Harrachov | ||
| Dato | 17. til 20. mars | ||
| Deltakernasjoner | 13 | ||
| Deltakere | 39 | ||
| Øvelser | 1 | ||
| Mesterskap | |||
| Forrige – neste | |||
| Oberstdorf 1981 – Planica 1985 | |||
Verdensmesterskapet i skiflyging 1983 ble arrangert i Harrachov, Tsjekkoslovakia fra 17. til 20. mars 1983. Mesterskapet ble avviklet med kvalifisering og deretter tre renndager med tre omganger hver dag, hvorav de to beste omgangene hver dag talte i sammendraget.
Mesterskapet ble preget av flere stygge fall, delvis på grunn av vind og at bakken hadde en profil som gjorde at hopperne gikk ekstremt høyt over kulen. Blant annet falt Horst Bulau (Canada) og Jens Weißflog (Øst-Tyskland) stygt under trening, noe som førte til at hele det canadiske laget trakk seg fra mesterskapet.
Bakken[rediger | rediger kilde]
Čerťák ble åpnet i 1980 og hadde K-punkt 180 meter. Armin Kogler (Østerrike) tangerte verdensrekorden på 176 meter 27. mars 1980. Under VM, lørdag 19. mars, satte Pavel Ploc (Tsjekkoslovakia) ny verdensrekord med 181 meter.
Resultater[rediger | rediger kilde]
| Plass | Navn | Land | Poeng |
|---|---|---|---|
| 1 | Klaus Ostwald |  |
1051,0 |
| 2 | Pavel Ploc | |
1045,5 |
| 3 | Matti Nykänen |  |
1043,5 |
| 4 | Armin Kogler |  |
1043,0 |
| 5 | Richard Schallert | |
1038,0 |
| 6 | Jiří Parma | |
1034,5 |
| 7 | Olav Hansson |  |
1032,5 |
| 8 | Ulf Findeisen | |
1010,5 |
| 9 | Mike Holland |  |
1008,5 |
| 10 | Miran Tepeš |  |
1008,0 |
| 11 | Manfred Deckert | |
1005,5 |
| 12 | Piotr Fijas |  |
995,5 |
| 13 | Hubert Neuper | |
992,5 |
| 14 | Miroslav Slušný | |
990,0 |
| 15 | Holger Freitag | |
980,0 |
| 16 | Ole Bremseth | |
973,0 |
| 17 | Wolfgang Steiert |  |
946,0 |
| 18 | Gennadij Prokopenko |  |
941,0 |
| 19 | Jon Eilert Bøgseth | |
938,5 |
| 20 | Thomas Klauser | |
936,5 |
| 21 | Massimo Rigoni |  |
923,0 |
| 22 | Jon Denney | |
908,5 |
| 23 | Jukka Kalso | |
887,0 |
| 24 | Hans Wallner | |
884,5 |
| 25 | Gérard Colin |  |
882,0 |
| 26 | Jari Puikkonen | |
880,5 |
| 27 | Landis Arnold | |
871,5 |
| 28 | Vladimir Tsjernjajev | |
862,0 |
| 29 | Nils Stolzlechner | |
848,5 |
| 30 | Vadim Zakharov | |
839,5 |
| 31 | Valentin Bozjkov |  |
827,5 |
| Tadeusz Fijas | |
827,5 | |
| 33 | Rajko Lotrič | |
814,5 |
| 34 | Jindřich Mayer | |
812,0 |
| 35 | Sergej Mukhin | |
805,0 |
| 36 | Janusz Malik | |
793,0 |
| 37 | Primož Ulaga | |
645,0 |
| 38 | Steinar Bråten | |
561,5 |
| 39 | Manfred Steiner | |
318,5 |
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5 (s. 367 og 385)
- TJ Jiskra Harrachov: WCH 1983: One hundred thousand spectators (arkivert av Internet Archive 28. november 2009, besøkt 19. mars 2016)
- Adam Kwieciński: Hoppresultater (besøkt 19. mars 2016)
